Her er grunnlaget for lønnsoppgjøret: Laveste lønnsvekst på over ti år

Lønnsveksten falt fra 3,1 til 2,8 prosent i fjor, men reellt sett fikk nordmenn mindre å rutte med, viser ferske tall.

Publisert:,

Lønnsveksten fortsatte å bikke nedover i fjor.

Ferske tall viser at industriarbeiderne ble forbikjørt i lønnskappløpet. De fikk 2,5 prosent i snitt i fjor, samtidig som lønnen for Virke-ansatte i varehandelen steg med 3,3 prosent og ansatte i finansnæringen gikk 4,2 prosent opp i lønn.

Stats- og kommuneansatte gikk henholdsvis 2,75 og 3,25 prosent opp i lønn. Kommunetallet løftes av lærerstreiken i 2014, som gjorde at lærerlønningene i fjor tok igjen det tapte under streiken.

– Fullstendig håpløst, sier Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen til VG om at lønningene i offentlig sektor økte mer enn konkurranseutsatt industri.

KLAR TIL KAMP: LO-leder Gerd Kristiansen (t.v.) og NHO-leder Kristin Skogen Lund forbereder seg til årets lønnsoppgjør. Arkivbilde.

Tor Erik Schrøder NTB Scanpix

Tallene kommer frem i den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble offentliggjort mandag. Tallene som TBU legger frem legges til grunn i lønnsforhandlingene, slik at man i det minste er enige om de økonomiske realitetene når man forhandler (les mer om TBU i faktaboksen).

Reallønnen etter skatt økte med 0,9 prosent i fjor, mot en vekst på 1,6 prosent i 2014.

Industriarbeiderne, som legger grunnlaget for lønnsoppgjørene, har ikke hatt en så lav lønnsvekst på over ti år. Når det gjelder den samlede lønnsveksten på 2,8 prosent, må vi helt tilbake til 90-tallet for å finne noe lignende, ifølge NHO.

Annonsørinnhold

Mens nordmenns lønn gikk opp i fjor, falt Norges disponible realinntekt med 2,6 prosent i fjor, blant annet takket være oljeprisfallet (med et negativt vekstbidrag på 4,1 prosent) og en forverring av bytteforholdet (som bidro med -5,0 prosent). Forrige gang vi hadde en nedgang var i finanskriseåret 2009, da den falt 11,1 prosent.

Les også: Øystein Olsen: – Winter is coming

Årets lønnsoppgjør er spesielt viktig fordi det er et såkalt hovedoppgjør. I 2015 var det et mellomoppgjør, der man hovedsakelig holder seg til lønn, mens det i et hovedoppgjør er åpent for å forhandle om både lønn, pensjon og andre arbeidsvilkår.

Les også: LO samler seg i striden om pensjon

Ammunisjonen til ditt lønnsoppgjør

Det er flere elementer som tas med når partene i arbeidslivet skal forhandle lønnsvekst hvert år.

Etter at TBU har kommet med sine foreløpige tall kommer partene med sine krav. Tirsdag er det ventet at LO vil vedta sine krav til årets lønnsoppgjør i et representantskapsmøte. NHO planlegger å vedta sine posisjoner 2. mars.

Med en økende ledighet og motbakke for norsk økonomi, er det mye som tyder på at det ikke blir noen lønnsfest i år heller, og at trenden med en fallende lønnsvekst vil fortsette i år også.

Hvis en arbeidstager skal ha like mye å rutte med reelt sett må man skru opp lønningene tilsvarende prisveksten (inflasjonen) og regne inn overhenget fra fjoråret. Overhenget er den «automatiske» lønnsveksten man får på grunn av fjorårets lønnsoppgjør, siden lønnsoppgjøret ikke gjelder fra 1. januar øker lønnen en gang i løpet av året. Lønnsoverhenget anslås til 0,7 prosent samlet sett og 1,0 prosent for industriarbeidere.

For 2016 anslår Teknisk beregningsutvalg av inflasjonen vil ligge på 2,5 prosent, opp fra 2,1 prosent i fjor. Skal norske arbeidstagere unngå å bli fattigere, må lønningene dermed opp tilsvarende for å dekke dette.

Teknisk beregningsutvalg understreker at oljeprisen, kronekursen og strømprisene kan endre inflasjonsprognosen betydelig.

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, som leder an i frontfagsforhandlingene, har tidligere uttalt at de ser for seg et lønnsoppgjør med null reallønnsvekst i år.

I industrien vil et overheng på 1,0 prosent sørge for at lønnsveksten blir minst dette i 2016.

Får Lier-Hansen viljen sin blir det dermed snakk om et oppgjør rundt inflasjonen, fratrukket overhenget, slik at lønnsveksten kan ende et sted rundt 1,8 prosent i snitt, eller 1,5 prosent for industriarbeidere.

Les også: LO-lederen vil løfte pensjon ut av oppgjøret

Industriarbeiderne har blitt billigere

Det er det såkalte frontfaget som skal sette rammen for norske lønnsoppgjør. Denne gruppen skal inkludere de arbeidstagerne som jobber i bedrifter som jobber i den konkurranseutsatt industri.

Ved å la denne gruppen forhandle lønn først, forsøker man å begrense lønnsveksten slik at ikke norske lønninger øker for mye sammenlignet med utlandet. Norske lønninger har likevel økt kraftig siden tusenårsskiftet.

For ansatte i NHO-bedrifter har lønningene i snitt økt med 50 prosent fra 2004 til 2014. I finansnæringen økte lønningene i perioden med 64,8 prosent, 41 prosent i varehandelen og 53,5 prosent i staten.

Den lønnsøkningen førte til at timelønnskostnaden i Norge lå hele 57 prosent over våre handelspartnere i 2012, ifølge TBU. I 2015 hadde dette skillet krympet til 37 prosent.

– Hovedårsaken til den endringen er valutakursutviklingen, sier Ådne Cappelen, SSB-sjef, med referanse til den markante kronesvekkelsen som har kommet i kjølvannet av oljeprisfallet.

Svein Oppegård, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, mener tallene for fjorårets lønnsvekst viser at partene i arbeidslivet tok hensyn til oppbremsingen i norsk økonomi og de krevende tidene for norsk næringsliv:

– Dette viser at bedriftene har sluttet opp om moderasjonslinjen (...) At partene i frontfaget tar hensyn til økonomiske utsikter og faren for høyere ledighet gjennom lønnsoppgjøret, betyr at vi kan respondere raskt på utfordringer i økonomien, sier Oppegård i en uttalelse.

I NHO håper man på at lønnsmoderasjonen vil fortsette når Norge nå opplever en økende ledighet, fallende oljeinntekter og økonomisk oppbremsing:

– Utfordringene i økonomien tilsier at moderasjonslinjen må fortsette, sier Oppegaard.

Les også

LO samler seg i striden om pensjon

Les også

Spekter: Ny offentlig pensjon bør se til frontfagene

Les også

– Winter is coming

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold