Renterådet om børsuro, handelskrig og brexit: – Mye mer usikkerhet enn i september

Mørke skyer har samlet seg over internasjonal økonomi i høst. Vekstbrems, handelskonflikt, brexit og markedsuro er noen av usikkerhetsfaktorene som kan påvirke Norges Banks renteplan.

Bildet av en verdensøkonomi der alle de store landene hadde god fremgang har i år slått sprekker.

Når E24s renteråd samles før Norges Banks rentemøte har vekstbremsen blitt satt på i europeisk og japansk økonomi, mens handelskonflikten med USA går ut over Kinas vekst.

Samtidig har høsten vært preget av børsuro, usikkerhet om brexit, handelskrigen mellom USA og Kina, og et bratt fall i oljeprisen fra 86 dollar per fat til under 60 dollar fatet på det laveste.

Det internasjonale pengefondet har nedjustert sitt syn på verdensøkonomien, mens OECD mener veksttoppen er nådd, og at det blir utfordrende å få til en myk landing.

– Nå kan du nesten si at det er synkronisert nedgang i veksten, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand.

– Men det kan være noen midlertidige faktorer for både Europa og Japan. Det er blant annet noen nye bilavgifter som trakk ned ganske mye i tredje kvartal, og strømpriser som sikkert har bidratt til et ganske svakt forbruk, sier makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.

Amerikansk økonomi har fyrt på alle sylindre i år. Chen påpeker at det er ventet en tydelig vekstbrems også i USA, når effektene av skattekutt etter hvert dør ut.

– Så er spørsmålet, når pilene peker nedover, når snur det. Når stabiliserer det seg. Kombinert med, spesielt i USA, at det er sensyklisk, sier Chen, med henvisning til at oppgangen i amerikansk økonomi har pågått i nesten ti år siden forrige krise, en av de lengste oppgangsperiodene i historien.

– Mye mer usikkerhet

Lavere vekst hos Norges handelspartnere kan ramme eksportbedriftene, men i renterådet er meningene delte om i hvor stor grad Norges Bank vil ta hensyn til usikkerheten når den nye renteplanen legges frem på torsdag.

Ved siden av selve rentebeslutningen legger Norges Bank frem nye prognoser for norsk økonomi og den såkalte rentebanen, altså det sentralbanken tror er den mest sannsynlige renteutviklingen i årene fremover.

– De kan peke på at det er så urolig internasjonalt at rentehevingene kan skyves på her hjemme. Og det tror jeg man vil gjøre både i Sverige og Norge, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.

Hans syn er at det ikke blir noen rentehevinger de nærmeste årene, på grunn av brexit og handelsuro internasjonalt, koblet med tro på moderat lønnsvekst, svakt privat forbruk og boligmarked her hjemme.

Det står i kontrast til hva Norges Bank selv har varslet, nemlig at styringsrenten gradvis skal opp til rundt to prosent ved utgangen av 2021 fra dagens rente på 0,75 prosent.

– Det er åpenbart mye mer usikkerhet enn i september. Usikkerhetsbildet for Norges Bank må nå trekke kraftig ned i forhold til den euforiske optimismen de hadde i siste pengepolitiske rapport, sier sjeføkonomen.

Tror effekten kommer i 2020

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov mener endringene siden rentemøtet i september ikke er store nok til at Norges Bank vil gjøre noen dramatisk omlegging av rentesynet.

– Vi har sett at renteforventningene i eurosonen og USA har blitt nedjustert. Men summen av de justeringene er ikke så kraftige at det slår veldig kraftig i renteregnskapet til Norges Bank. Det er heller ikke de nedjusterte vekstforventningene ute eller en litt svakere utvikling i boligmarkedet her hjemme, sier han.

Handelsbanken tror fortsatt at Norges Bank vil sette opp renten neste år.

– Hvis man ser på internasjonale forhold, og hvordan det påvirker Norges Bank, så er endringen i renteforventningene til handelspartnerne liten på kort sikt. Vi må mer ut til 2020 og 2021, det er først der effekten virkelig kommer, sier Hov.

– Spørsmålet siden sist er om det som skjer ute er nok til å rokke ved planen til Norges Bank. Det er det ikke. For Norges Bank sin del er det altfor tidlig til å rokke ved takten om to rentehevinger i året, sier Chen.