Sjekk din region: Slik har ledigheten utviklet seg under Erna

Det er først og fremst på Sør- og Vestlandet at ledigheten har steget kraftig under de blåblå. I resten av landet er bildet mer blandet, og flere steder er den registrert ledigheten lavere enn for fire år siden.

Da Jens Stoltenberg (Ap) overlot nøklene til Statsministerens kontor til Erna Solberg (H) i oktober 2013, så mye rosenrødt ut i norsk økonomi.

Oljeprisen var på et skyhøyt nivå, arbeidsledigheten var lav og nordmenns tiltro til egen og landets økonomi var stor.

Den registrerte ledigheten hos Nav var på 2,5 prosent, mens ledigheten ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var 3,5 prosent.

Høsten 2014 stupte imidlertid oljeprisen og Norges største næring måtte stramme inn kraftig på pengesekken.

I oljefylkene på Sør- og Vestlandet har tusenvis mistet jobben. Selv om ledigheten er på vei ned, går fortsatt langt flere ledige enn før Solberg-regjeringen inntok regjeringskontorene.

Men hvordan har egentlig utviklingen vært ellers i landet?

Onsdag klokken 8 publiserer SSB sine AKU-tall for juni. Følg med på E24.no for oppdateringer.

Lavere ledighet utenfor oljefylkene

E24 har gjennomgått tallene for helt ledige hos Nav og SSB siden januar 2013 og sammenlignet den siste perioden under de rødgrønne med samme periode i år.

ETTERLYSNING: E24 ønsker å komme i kontakt med arbeidsledige som ikke er registrert som arbeidssøkere hos Nav. Ta kontakt med E24s journalist her.

Nav-statistikken viser en tydelig utvikling:

• Antallet helt arbeidsledige er høyere i perioden januar til juli 2017 enn i samme periode i 2013.
  
• Økningen i ledighet har primært funnet sted på Sør- og Vestlandet. (Se faktaboks)
  
• I resten av landet er totalt ledigheten lavere enn for fire år siden.
• I alle landsdeler har Nav-ledigheten falt siden årsskiftet.

Statssekretær Morten Bakke (H) i Arbeids- og sosialdepartementet mener tallene viser at regjeringens medisin har virket.

– Vi ble møtt av en skikkelig oljenedtur som gjorde at vi trengte en ekspansiv politikk, sier han til E24.

– Det har gitt resultater. Nå går ledigheten ned, veksten går opp og det skapes flere jobber.

Han trekker frem regjeringens skatte- og avgiftsreduksjon på 22 milliarder kroner som noe av det som har kommet bedriftene til gode.

– Vi har fått skryt både fra IMF og OECD om hvordan vi har håndtert oljesjokket i norsk økonomi. Det er viktig at vi beholder den optimismen som er i bedriftene nå. Det siste de trenger er skatteregningen til Arbeiderpartiet på 15 milliarder.

Levner regjeringen liten ære

Analysen deles ikke av finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet.

Hun mener tvert imot at den lave ledigheten utenfor oljeregionen først og fremst skyldes en svak norsk krone.

– Vi har sett dette bildet ganske lenge, nemlig at oljekrisen først og fremst har rammet Sør- og Vestlandet hardt. Andre deler av næringslivet har nytt godt av kronekursen og moderate lønnsoppgjør, sier hun.

– Har ikke regjeringen noen ære for at andre deler av landet gjør det såpass bra?

– Nei. Dette er noe vi har sett siden oljeprisen falt og kronen fulgte med ned. Det har gitt gunstigere konkurranseforhold. Dessuten har det at oljenæringen sliter, gjort at det har blitt økt tilgang på kompetanse for andre bedrifter, sier hun.

Landet sett under ett er det fortsatt flere registrerte ledige i dag enn da regjeringen overtok styringen i oktober 2013.

Den gang var 68.002 personer registrert som helt ledige hos Nav.

De siste tallene fra etaten, fra juli i år, viser 77.321 personer, 2,8 prosent, registrert som ledige. Juli er imidlertid en måned da ledighetstallene normalt er høye sammenlignet med resten av året. I juli 2013 var 74.620 personer registrert som arbeidsledige.

Aku-tallene for mai, som er de siste tallene for en enkeltmåned, viste en ledighet på 4,3 prosent.

Sprikende tall

Marthinsen viser til at enkelte deler av Oslo har høyere ledighetstall enn på Vestlandet.

Juli-tallene til Nav viser at ledigheten på Søndre Nordstrand og Stovner er henholdsvis 5,1 og 4,6 prosent. I Rogaland var den 4 prosent.

– Men dette er en annen form for ledighet. Dette er folk som er skjøvet ut av arbeidsmarkedet, sier Ap-politikeren.

I Norge har vi to målinger for arbeidsledigheten. Nav-tallene viser kun personer som har registrert seg som arbeidsledige.

Den andre, SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU), er en utvalgsundersøkelse som også kan plukke opp ledige som ikke registrerer seg hos Nav.

Her kan du lese om forskjellen mellom de to målingene.

Ifølge SSB-målingen var det i andre kvartal 124.000 arbeidsledige på landsbasis, 25.000 flere enn da dagens regjering overtok. Det er også flere arbeidsledige i alle regionene enn for fire år siden. (se faktaboks)

Ifølge Marthinsen tyder spriket mellom tallene på at mange befinner seg utenfor arbeidsmarkedet.

– Aku-tallene plukker opp utenforskap. Det gir en indikasjon på at mange ikke deltar i arbeidsmarkedet lenger. Det kan skyldes at de har gått over dagpengeperioden og derfor ikke ser grunn til å melde seg for Nav, sier hun.

Hun viser til at andelen sysselsatte i arbeidsstyrken har falt under de blåblå. I 2. kvartal 2013 var denne 68,9 prosent. I dag er den 67,1 prosent.

Andelen sysselsatte er likevel noe høyere enn i 4. kvartal i fjor og 1. kvartal i år. Bakke i Høyre mener Arbeiderpartiet svartmaler.

– Det har faktisk vært en sysselsettingsvekst det siste kvartalet, og det viser at det skapes flere jobber. Sysselsettingen har falt fra 2008, og det største fallet var under den forrige regjeringen, sier Høyre-statssekretæren, som også påpeker at oljeprisen var oppe på 130 dollar fatet før den startet å falle.

I dag er den like over 50 dollar.

Ser fremover

Bakke sier regjeringen ikke slår seg til ro med at pilene peker i riktig retning.

Han trekker frem Høyres løfter om moderate skattelettelser i den kommende stortingsperioden som noe som kan bidra til å trygge norske bedrifter og få flere inn i jobb.

– Vi skal også bruke mer lønnstilskudd, noe vi vet reduserer arbeidsgivers risiko for å ta inn folk med hull i CV-en. Dessuten skal ungdomsinnsatsen gjelde over hele landet slik at alle under 30 år som melder seg på Nav, får et tilbud innen åtte uker, sier han.

Arbeiderpartiet har som mål å på lang sikt få sysselsettingsandelen opp på samme nivå som for ti år siden. Marthinsen medgir at det er en formidabel oppgave.

– Det er ikke en enkel bryter man kan vri på, sier hun.

– Vi mener vi må løfte kompetansen i den norske arbeidsstyrken. Gigatrender som digitalisering og robotisering gir enorme muligheter for Norge og kan få opp produktiviteten i næringslivet. Dessuten trenger vi en næringspolitikk som tør å prioritere. Vi må tørre å peke ut noen enkeltnæringer som hav, e-helse og energi. Det er der vi skal ha vekst.

– Hvilke næringer vil dere prioritere ned?

– Jeg vil heller si dem vi vil prioritere opp. Det skal fortsatt være åpning for dem med veldig gode ideer uansett næring. Men jeg tror det er viktig at vi innretter forskningsprogrammene våre og den statlig anbudspolitikk til å dra i samme retning, sier hun.