– Økt boligskatt kunne gitt alle danskene skattelette

Men den borgerlige danske regjeringen har allerede sagt nei til sine egne eksperters forslag.

DYRERE Å BO: Dansk ekspertgruppe vil gjøre det dyrere å bo, men gi danskene mer igjen av lønna.

Foto: Odd Andersen Afp
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Norske politikere har ganske samstemt begravde Scheel-utvalgets forslag om å skjerpe den norske boligbeskatningen.

Det samme har langt på vei de danske regjeringspartiene gjort etter at deres egen ekspertgruppe tirsdag foreslo en kraftig økning av den danske boligskatten.

Det til tross for at samtlige danske skattebetalere kunne fått en ikke ubetydelig skattelette i retur for en økt boligskatt.

Synet på boligskatt er svært følsomt og betent i politiker-kretser, men mange med mer samfunnsøkonomisk utdannelse som ballast anser det som fornuftig.

Les også

Solberg ikke begeistret for boligskatt

Ekspert-forslag

Det er «Det økonomiske råd», som består av økonomiske eksperter og representanter for sentralbanken og partene i arbeidslivet, som i sin vårrapport foreslår å øke boligskatten.

Og det er ikke småpenger ekspertutvalget foreslår å øke boligskatten, som allerede i utgangspunktet utgjør over 26 milliarder danske kroner i året, med.

De foreslår nå å øke boligskatten som alle boligeiere må betale med 15,8 milliarder danske kroner.

Pengene vil de bruke for å gi samtlige danske skattebetalere skattelette. Beløpet vil være tilstrekkelig til å danskenes «bundskat» som i dag er på 9,08 prosent, med 1,55 prosentpoeng.

Denne skatten er en inntektsskatt som beregnet på all inntekt over 44.000 kroner.

– Effektivitetsgevinst

Med andre ord vil ekspertene flytte en skattebyrde på i alt 15,8 milliarder danske kroner fra arbeidsinntekter til boligverdier.

– Modellberegninger finner at en omlegging av beskatningen fra skatt på arbeid til eiendomsverdiskatt vil øke arbeidstilbudet og gi en samfunnsøkonomisk effektivitetsgevinst, skriver ekspertene i sin vårrapport til den danske regjeringen.

De mener rett og slett at boligskatt er den skatteformen som har minst negative konsekvenser for den økonomiske utviklingen.

Les også

SSB-forsker: – Boligskatt gir trippel-effekt

– Øker sysselsettingen

De danske ekspertene, gjerne kalt Vismænd, mener lavere skatt på arbeid vil føre til at folk arbeider mer.

De mener en økning av boligskatten, samtidig med en reduksjon av inntektsskatten, i seg selv vil øke sysselsettingen i Danmark med 2.000 årsverk.

Fordelingseffekten er også ganske tydelig, ifølge de danske ekspertene.

De med store boliger og lave inntekter vil være taperne, mens leietagere med høye inntekter vil være vinnerne.

Blant danskene med relativt sett lave inntekter er det forholdsmessig flere leietagere, slik at lavinntektsgruppene i sum vil være vinnere.

Samfunnsøkonom Steinar Juel i den liberale tanksmien Civita mener det danske forslaget kunne hatt noe for seg også i Norge.

– Dette er et klassisk samfunnsøkonom-resonnement som jeg absolutt har sans for, sier han.

– «Second best»-løsning i Norge

Men han tror ikke det blir aktuell politikk for Norge før om mange år nå som stortingsflertallet har inngått sitt store skatteforlik.

– Det var en anledning nå i forbindelse med skattereformen, men den ble ikke benyttet. I skatteforliket gjør man noen grep som er en «second best»-løsning, ved at verdien av rentefradraget blir mindre, sier han.

Han er ikke imponert over at politikerne i forbindelse med skatteforliket ikke i større grad seriøst har diskutert å erstatte inntektsskatt med boligskatt. Men han forstår politikerne motvilje mot å diskuter boligskatt.

– Når man først skal ha en skattereform, så bør man diskutere boligskatt også. Men den jevne middelklasse, som er de fleste av oss og hvor det er flest stemmer, liker ikke boligskatt. Mange vil komme skjevt ut fordi de har tilpasset seg et system hvor det er gunstig å investere i bolig, sier Juel.

– Har vi et slags middelklassens skattetyranni?

– Jeg tror det er riktig å si at middelklassen er den dominante for å definere dette fordi det er der det er flest stemmer å hente, sier han.

Så hva kunne en økt boligskatt tilsvarende 15,8 milliarder danske kroner betydd i Norge?

Slik kunne man endret skatte i Norge

I norske kroner utgjør beløpet 19,75 milliarder kroner. Basert på anslagene i regjeringens egen skattemelding i fjor høst kunne et slikt beløp isolert sett kunne finansiert en reduksjon i den alminnelige inntektsskatten for personer og selskapsskatten med 1,46 prosentpoeng.

For en med 550.000 kroner i lønnsinntekt, men uten andre inntekter eller fradrag utover minstefradraget, ville det gitt en redusert inntektsskatt på 5.939,28 kroner, basert på Skatteetatens skatteberegningsprogram for 2016.

Det tilsvarer litt mer enn de 5.813 kronene personen må betale i den nye trinnskatten. Trinnskatt er en ny bruttoskatt på lønns- og pensjonsinntekter for alle som tjener mer enn 159.800 kroner, som regjeringen har innført til erstatning for toppskatten som i 2015 ble belastet de med mer enn 550.500 i lønns- og pensjonsinntekter.

Les også

Meglertopp: – Svært sannsynlig at flere boligeiere vil skattes nå

Les også

Støre vil skjerme privatboligen for beskatning

Les også

–Jeg vil fraråde tiltak som gjør livet surere for de uten pappa-arv

Her kan du lese mer om

  1. Skatter og avgifter
  2. Danmark

Flere artikler

  1. Siv Jensen foreslår tre milliarder kroner i nye skattelettelser

  2. Dette betyr statsbudsjettet for deg

  3. Slik har unge tapt på skattereformen

  4. Annonsørinnhold

  5. Slik vil partiene skatte lønnen din

  6. Privatflyeiere vil tjene på Trumps skattereform