Nå ruster Nord-Norge seg for en «norsk» sommer. Det vil landsdelen tape enorme summer på.
Det er pinseaften. Kjøkkensjef Siv Hilde Lillehaug løper rundt på Restaurant Lofotmat i Henningsvær. På kjøkkenet forbereder hun kveldens meny: Gratinert tørrfisk. Gjestenes favoritt.
Hun føler ikke at hun har helt kontroll. Kvelden før åpnet restauranten for første gang etter to og en halv måned med stengte dører.
Alt ble avbestilt. Vi stengte ned alt, og så dro vi hjem og satte oss ned og drakk hvitvin. Der har vi sittet siden, sier hun.
De siste årene har utenlandske nordlysturister og gjester som vil oppleve midnattssol, sørget for en eventyrlig suksess i reiselivsbransjen i nord.
I fjor sommer ble det registrert 480.000 gjestedøgn i Lofoten. Hvor mange som overnattet privat – i bobiler, telt og fritidsbåter, finnes det ikke tall på.
Alt tydet på at denne sommeren skulle bli enda bedre. Restaurant Lofotmat skulle ha sin beste sesong noensinne.
I februar hadde restauranten en økning i omsetningen på over 200 prosent, ifølge Lillehaug. Bestillingene strakte seg allerede til september.
Og det var pinsehelgen som skulle kickstarte rekordsesongen. Da lokker bluesfestivalen Codstock rundt 2.000 turister til det lille fiskeværet, og på én helg drar Lillehaug og ektemannen inn rundt 450.000 kroner.
Disse skulle bli feriepenger til de ansatte, og dekke vin, øl og matvarer til årets høysesong. I år får de inn 100.000 kroner denne helgen.
Hele reiselivsnæringen i Lofoten bruker våren og forsommeren til å fylle på kontoen. Det kommer til å bli stygt.
Det er ti år siden Siv Hilde Lillehaug og ektemannen, Geir Robertsen, startet det som begynte som en delikatessebutikk med fire bord.
Nå er bordene langt flere. I fjor hadde restauranten en omsetning på drøyt fem millioner kroner. Halvparten kom inn i løpet av juni, juli og august.
– I år er vi griseheldige hvis vi når halvparten. Konsekvensen blir at vi ikke kan opprettholde arbeidsplassene, sier Lillehaug.
De siste årene har Henningsvær gått fra å være et lite fiskevær til å bli en turistdestinasjon.
For ti år siden sa det «klikk, klikk, klikk» i dørene da den siste turistbussen kjørte over broen i august, forteller Lillehaug. Alle låste og stengte, og bygda ute i havgapet ble mørklagt.
Men de siste årene har turistene kommet hele året, og flere og flere bedrifter har begynt å holde åpent året rundt.
Men om Restaurant Lofotmat ikke klarer å få nok inn på kontoen i sommer, må de stenge til høsten, sier Lillehaug. Hun tror ikke de blir de eneste.
– Da er vi inne en ond sirkel. Vi rykker tilbake til der vi var for ti år siden, der alt var sesongbasert, sier hun og viser til den tiden da de fleste stengte i det gikk mot høst og midnattssolen ikke lenger var å se.
Da blir det arbeidsledighet, mørke vinduer, bedrifter som går over ende, hus til salgs, og så ryker skolen. Jeg tør ikke å tenke så langt.
For hva skjer egentlig etter sommeren?
Det er dette spørsmålet som henger i luften hos bedriftene og reiselivsaktørene i Lofoten.
Trygve Steen, som driver aktivitetsbedriften XXLofoten, håper at det verste nå er over. Blir driften mer normal til høsten, så kan siste halvår reddes.
Hvis det blir en oppblomstring og en innstramming i smitteregimet igjen, så kan dette vare frem til mai neste år. Da er det mange i dette landet som skal blø ordentlig, sier han.
I den nye medlemsundersøkelsen til NHO svarer 40 prosent av reiselivsbedriftene i Norge at de planlegger oppsigelser. Det er en langt større andel enn i næringslivet generelt, der 15 prosent svarer at de planlegger å si opp ansatte.
Samtidig melder 43 prosent av reiselivsbedriftene at det er en reell fare for at de går konkurs, mot 32 prosent av det totale antallet NHO-bedrifter.
Da E24 møter ham, er det nesten tre måneder siden forrige tur. Denne lørdagen er første dag med aktivitet. To grupper skal på båttur. På grunn av smitteverntiltak må halvparten av setene stå tomme.
– Det er flott å kjøre båt, men du må tjene penger på dette. Slik det er nå, så taper vi penger på driften. Vi klarer ikke å få dette lønnsomt slik situasjonen er nå. Vi trenger mer volum.
Også XXLofoten planla for en sommer som skulle slå alle rekorder. I fjor omsatte selskapet for 15 millioner kroner. Det aller meste kom fra utenlandske turister. I år hadde selskapet budsjettert med 18 millioner.
Nå blir det tre millioner. Kanskje fire. Underskuddet blir formidabelt. Det er mer enn kjipt, sier han.
I flere år har reiselivet her rettet markedsføringen sin mot utenlandske turister. I sommermånedene i fjor hadde Lofoten besøk av rundt 500.000 turister. I år mener Destination Lofoten at 390.000 utenlandske gjestedøgn forsvinner, i tillegg til over 100.000 dagsbesøkende fra cruiseskip og Hurtigruten.
– Alle her er dimensjonert for den veksten som var. I verste fall får vi nå en overetablering med de konsekvensene det medfører, sier Steen.
Han mener det blir fire hektiske uker i sommer, før det igjen brått blir stopp.
Det er helt absurd, sier han.
De siste ukene har flere undersøkelser slått fast at Lofoten vil bli overfylt i sommer. Ifølge Norstat, som har gjennomført en undersøkelse for Nettavisen, sier 28 prosent av nordmenn at de har lyst til å dra til Lofoten i sommer.
Ifølge Ipsos planlegger 425.000 nordmenn å reise til Lofoten i ferien.
Men det er feil, mener reiselivsnæringen.
Destination Lofoten tror det kommer 50.000 besøkende. Selskapet forteller at medlemmene venter å tjene 25 prosent av det de vanligvis gjør i løpet av et år.
Advarslene om et overfylt Lofoten gjør de ulike aktørene «forbanna».
Det er helt totalt meningsløst. 65 prosent av dem som er her på sommeren kommer fra utlandet. De kommer ikke i år. Det vil ikke være mulig å fylle opp, sier tidligere ordfører Eivind Holst.
Nå er han styreleder i destinasjonsselskapet, som jobber for å få turister til Lofoten. Holst mener advarslene er ødeleggende for «en bransje som ligger med brukket rygg».
Sammen med Hege Ragni, booking- og administrasjonsansvarlig, ser han ut på kaia i Svolvær. Med litt under 5.000 innbyggere er den lille byen det største tettstedet i Lofoten.
Turistbåtene ligger stille. Noen få mennesker er ute i gatene, nå som solen så vidt begynner å titte frem.
– Etter at mediene har omtalt disse undersøkelsene, har folk ringt oss for å kansellere reisene sine. Samtidig snakker jeg med overnattingssteder som lurer på om de skal tørre å åpne i det hele tatt. De får ingen bookinger, forteller Ragni.
Også Destination Lofoten mener at coronakrisen vil sette reiselivet mange år tilbake. Er man heldig, kan man være tilbake til normalen igjen om to år, men sannsynligvis vil det ta fem, mener de.
Man skal bygge opp trygghet til å reise igjen. Det skjer ikke over natten. Det er noe som må bygges opp over tid – kanskje år, sier Hege Ragni.
Over halve livet, i 27 år, har Ola Skjeseth jobbet med rorbuene på Svinøya. Et fiskevær på en liten øy i Svolvær havn. Da Skjeseth startet som en slags «ryddegutt» i 1993, hadde selskapet tre rorbuer og omsatte for rundt 20.000 i løpet av en sesong.
I 2008 tok han selv over driften. I fjor endte Skjeseth opp med et resultat på 6,5 millioner kroner, forteller han.
Nå har Skjeseth over 40 rorbuer og rundt ti andre hus på Svinøya. De fleste leies ut, og rundt 70 prosent av gjestene er fra utlandet. Da Norge stengte ned 12. mars, måtte han tømme anlegget raskt. Alle hans 25 ansatte ble permittert.
– Etter hvert begynte vi å ta imot bookinger, selv om det var smekkfullt her. Vi måtte ta en kjempesjanse. En stund hadde vi 150 til 160 prosent i belegg, forteller han.
Skjeseth visste ikke om grensene ville forbli stengt. Norske turister ringte for å bestille, men rorbuene var allerede booket av tyske, italienske, franske, spanske, britiske og amerikanske turister.
Jeg var helt skjelven. Dæven steike. Jeg tenkte at hvis de nå åpner grensene, så pakker jeg og stikker av.
Men i midten av mai, to måneder etter at myndighetene innførte de mest inngripende tiltakene i fredstid, kom beskjeden. Grensene vil i praksis være stengt for turisme frem til 20. juli.
– Da satt vi igjen med et anlegg som nesten var tomt, men heldigvis hadde vi overbooket.
I juni har Svinøya Rorbuer vanligvis et belegg på 90 prosent. De fleste rorbuene og husene skulle ha vært fulle nå.
Skjeseth og de andre ansatte skulle løpt fra morgen til kveld for å få alt til å gå rundt, og turister fra hele verden skulle skapt et yrende liv i de små gatene.
– Her skulle det ha bodd høyt betalende gjester, sier han og peker.
For mange år siden var det her væreieren, mannen som eide fiskeværet og halve Svinøya, bodde. Skjeseth har investert rundt 18 millioner i bygget, som var ferdig restaurert rett før jul. Én gruppe gjester rakk å bo der før coronakrisen traff Norge. Resten ble avbestilt.
Hvis ikke grensene åpnes igjen og vi får nordlysturister til høsten, så blir det knalltøft. Da må jeg vurdere om jeg skal stenge igjen.
Det var her Høllafæst skulle arrangeres i slutten av juli. Festivalen ble startet av Erlbeck og tre venner i 2018. Den gangen med 700 gjester. I år ventet de 1.500 festivalgjester.
– Når 1.500 mennesker kommer til en så liten plass, bor de på hotell og de handler i butikkene. Det er mange folk som plutselig mister levebrødet sitt, sier festivalsjefen.
Arbeidet med festivalen har foregått på fritiden. Erlbeck anslår at de hvert år legger ned minst ett årsverk i arbeidstimer på hobbybasis.
Vi er en liten festival i oppstartsfasen. Vi har ikke penger i banken. Det er klart det har vært en skuffelse.
Årets budsjett var på litt over tre millioner. Da Erlbeck og kompisene startet Høllafæst for tre år siden, investerte de selv 300.000 kroner.
– Det er ikke snakk om voldsomme summer i det store bildet, men vi er unge og nyetablerte folk. I år var første året vi lå an til å gå skikkelig i pluss. For oss er dette et voldsomt tap.
Siden Erlbeck flyttet hjem til Lofoten for fem år siden, har også han livnært seg på turistene. Med ulike prosjekter, arrangementer, utleie av rorbuer og drift av campingplasser, har han hatt mer enn nok å gjøre.
I sommer skal han drive et lite hotell i Svolvær, men etter august er det stopp. Da vet han ikke hva som skjer.
– Nedstengningen skjedde på det verst tenkelige tidspunktet. Lavsesongen var akkurat ferdig. Vi var helt på slutten av tørken. Sommeren blir ikke den samme, og i høst kommer ikke italienerne og spanjolene som pleier å være her. Dette er drepen. Det som har skjedd nå knekker alle, sier Erlbeck.
Ved de røde rorbuene en knapp kilometer unna sier Ola Skjeseth at han selv «står han av».
Han har tjent store summer de siste årene, og sparepengene skal sørge for at han overlever krisen. Men han er forberedt på tøffe tak – også neste år.
«Et lite blaff fra 25. juni, før det blir mørkt igjen 10. august».
Slik beskriver han den kommende sommersesongen. Også hos ham vil folk miste jobben, sier han.
– For ti år siden var det ikke uvanlig at mange stengte i september og åpnet igjen i midten av mars. Er vi tilbake der?
Ingen vet hvordan sommeren blir, eller hva som skjer til høsten.
– Vi er sårbare. Blir en i vårt personell smittet, så risikerer vi at hele bedriften må stenges. Det er også en liten jævel som skjuler seg bak gardinene, og som vi håper ikke kommer, sier Trygve Steen i XXLofoten.
– Vil Lofoten se annerledes ut etter coronakrisen?
– Fjellene vil jo heldigvis fortsatt være her, men når det gjelder næringslivet så tror jeg en del vil forsvinne, dessverre.
