Bekymret for forbrukslån: En femtedel av gjelden går til inkasso

En femtedel av forbruksgjelden går til inkasso, ifølge tall fra Finanstilsynet. De håper det nye gjeldsregisteret bremser utlån til kunder som ikke kan betale for seg.

UHELDIG PRAKSIS: Finanstilsynet mener at flere forbrukslånsbanker har hatt en uheldig praksis. Nå håper tilsynet at nye reguleringer vil tøyle bransjen.

Foto: Erik Johansen NTB scanpix
Publisert:

Nordmenns forbrukslån øker og øker, og vi har nå rundt 117 milliarder kroner i forbrukslånsgjeld, opp fra 106 milliarder for ett år siden.

Selv om bankene i dag har høy inntektsvekst tross større utlånstap, så mener tilsynet at varsellampene bør blinke.

Les på E24+ (for abonnenter)

Én stor usikkerhet kan avgjøre fremtiden til forbrukslånsbankene

– Som vi har vist i dag, så ser vi at misligholdet og tapene øker. Tapene fremover kan bli høyere enn det de har vært historisk, sier direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, til E24.

Tirsdag la han frem tilsynets ferske rapport «Finansielt utsyn».

Det var 470.000 saker til inkasso fra forbrukslånsbankene ved utgangen av 2018, viser tall til fra Finanstilsynet. Med et snitt på 45.000 per sak, gir det saker for over 21 milliarder kroner som gikk til inkasso. Det samme viser tall fra Finanstilsynets presentasjon.

Det utgjør en femtedel av forbrukerlångjelden på 117 milliarder kroner.

Når en forbrukslånsbank ikke får inn pengene fra kunde, selger de ofte lånet videre til et inkassoselskap for en lavere sum enn det lånet er verdt. I rapporten løfter Finanstilsynet frem at disse inkassoselskapene ofte er i samme konsern.

Frykter store tap

Finanstilsynet har avdekket at forbrukslånsbanker har overvurdert kundenes betalingsevne og aktivt tilbudt kundene høyere lån enn de søkte om.

De håper at gjeldsregisteret som kommer 1. juli vil gi bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette skal til for at en forbrukslånsbank kollapser

– Gjeldsregisteret vil gi et bedre grunnlag for kredittvurderingene, fordi det blir vanskeligere for en lånekunde å holde unna opplysninger om egen gjeldssituasjon når de søker om lån, sier Baltzersen.

– Vi har avdekket uheldig kredittpraksis gjennom vår tilsynsvirksomhet. At det kommer et gjeldsregister vil i seg selv ikke endre dette, selv om grunnlaget for kredittvurderinger blir bedre, legger han til.

Eksperter E24 har snakket med frykter at bankene får store tap, dersom det viser seg å være mange gjengangere med lån i flere banker

– Frykter dere at gjeldsregisteret viser at risikoen er høyere enn først antatt?

– Det gjør at det blir vanskeligere å få lån ved å unndra opplysninger fra banken om hvilken gjeld de har, i den grad noen har klart dette før, svarer direktøren.

Les også

Fikk nei til økt boliglån, men innvilget forbrukslån

Tror det blir ti ganger høyere tap

Fremover venter Finanstilsynet fortsatt vekst i forbrukslån, selv om veksten har avtatt de siste årene. I dag utgjør forbrukslån fire prosent av norsk gjeld, men Finanstilsynet understreker at dette kommer på toppen av en høy og økende boliggjeld.

– Når det gjelder boliglån, er utviklingen over tid særlig knyttet til utviklingen i boligprisene. Om panteverdien går opp, låner folk mer, og da etterspør de mer bolig. Hvis boligprisene blir utsatt for sjokk, og de faller mye på kort tid, så får du også en voldsom oppbremsing i boliglånsgivningen, sier Baltzersen.

Tapene fra forbrukslån var 2,8 prosent ved utgangen av første kvartal, sammenlignet med 0,1 prosent for boliglån.

I en krisesituasjon mener Finanstilsynet at tapene fra forbrukslån vil være ti ganger høyere enn tapene fra lån med sikring i pant.

– Hvis forbrukslånsbankene kommer i en anstrengt situasjon, kan det være et alternativ for långiveren å selge deler av de misligholdte utlånene til inkassoselskap eller lignende. Å selge slike porteføljer kan imidlertid være vanskelig i et alvorlig stress, og salgsprisen på misligholdsporteføljene vil uansett mest sannsynlig være lav, skriver Finanstilsynet i Finansielt utsyn for juni 2019.

Les også

Optimismen faller: – En ny æra i boligmarkedet

– Overvurdert

Norge har for tiden lav arbeidsledighet: Stiger denne mye, blir det vanskelig for mange å betjene lånene, mener Finanstilsynet.

– Hvis arbeidsledigheten øker og vi får dårligere tider, så øker også risikoen for at låntagerne ikke greier å betale lånene. Det gjelder alle lån, sier Baltzersen.

– Har bankene tatt tilstrekkelig høyde for risikoen i økonomien?

– Når det gjelder forbrukslån, mener vi at betjeningsevnen til kundene har vært overvurdert, slik at kredittvurderingen har vært for svak, svarer han.

Tilsynet mener også at forbrukslån kan bidra til at en fremtidig nedgang i norsk økonomi kan bli større enn det historiske erfaringer indikerer.

– Det kan være at tradisjonelle banker har gitt ut lån de ikke burde gitt, men nå hadde vi dette tilsynet ved seks banker som var spesialisert på usikret kreditt til forbrukere. Men at du kan finne eksempler på dette også hos andre, kan du ikke utelukke, sier Baltzersen.

Her kan du lese mer om