Gjeldsveksten til husholdningene dempet seg

Etter en rekke rentehevinger fortsetter gjeldsveksten blant folk å ligge på lave nivåer.

Veksten i husholdningenes lånegjeld de siste 12 månedene lå på 4,1 prosent i januar. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Renten er satt opp mange hakk det siste året, og det har blitt dyrere å låne penger. Det har ført til at gjeldsveksten blant folk har avtatt.

Veksten i folks lånegjeld holdt seg på «et stabilt lavt nivå» i januar, skriver SSB.

Tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandske lånegjeld var på 4,1 prosent i oktober og november, det laveste nivået siden starten av 2000-tallet. I desember klatret den noe til 4,2 prosent, før den nå dempet seg igjen forrige måned.

Norges Bank satt opp styringsrenten i raskt tempo gjennom fjoråret. På forrige rentemøte i januar ble den holdt uendret på 2,75 prosent, samtidig som sentralbanken varslet en ny renteheving i mars.

Passerte 7.000 milliarder

Gjeldsveksten innenlands dempet seg også totalt sett, når man ser på både husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen. Tolvmånedersveksten samlet var på 5,3 prosent i januar.

Gjelden totalt ved utgangen av forrige måned passerte 7.000 milliarder.

Husholdningene hadde 4.171 milliarder kroner i gjeld til norske långivere, mens ikke-finansielle foretak hadde 2.186 milliarder i gjeld.

Kommunene hadde 666 milliarder kroner i gjeld, som tok den totale innenlandske lånegjelden til 7.023 milliarder kroner ved utgangen av januar.

Foretak tar innpå husholdninger

SSB trekker frem at transaksjonene for husholdningene og ikke-finansielle foretak de siste tolv månedene nesten er på samme nivå nå, etter at gjeldsveksten til foretakene steg kraftig mot slutten av 2022. Transaksjonene handler om endringer i gjelden på grunn av nye lån og nedbetaling av gjeld.

«Det vil si at endringene i låneopptak de siste tolv måneder har vært om lag like store for de to sektorene», skriver SSB.

Transaksjonene lå på 166 milliarder kroner de siste 12 månedene, mens de var på 151 milliarder for ikke finansielle foretak.

– Vi må tilbake til månedene i etterkant av finanskrisen i 2008 for å finne forrige gang størrelsene på transaksjonene for de ikke-finansielle foretakene og husholdningene var omtrent like, sier SSB-rådgiver Eirin Brynestad i en pressemelding.