Steinar Holden: Coronastøtten til store selskaper var i stor grad ren hjelp til eierne etter sommeren 2020

Regjeringens «corona-økonom» mener kontantstøtte til store bedrifter det siste året, har gjort mer for å redde økonomien til eiere enn å redde arbeidsplasser.

For å hjelpe et næringsliv i krise vedtok Stortinget i april 2020 en kompensasjonsordning for bedrifter, hvor selskaper med stort omsetningsfall kunne få dekket faste kostnader.

Formålet med kompensasjonsordningen er «å unngå unødvendige konkurser og bevare norske arbeidsplasser gjennom koronakrisen».

Holden-utvalget med professor og økonom Steinar Holden i spissen fikk blant annet jobben med å gi regjeringen og Finansdepartementet råd om ordningen.

Professoren sier nå at det var en «svakhet med ordningen» at store selskaper har «fått for mye støtte», og gjentar kritikken som har kommet fra andre økonomer, samt fra Riksrevisjonen.

– Det var fornuftig å ha en ordning som dempet tap og minsket bortfall av arbeidsplasser. Men for store bedrifter ble ordningen etter hvert i større grad en hjelp til eierne, sier Holden om tiden etter sommeren 2020.

Han har fått med seg E24s gjennomgang av hvordan det har gått med støttemottagerne som så langt har levert årsregnskap. Tallene viser at over en milliard støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at selskapene hadde gått i minus.

– Arbeidsplassargumentet var avgjørende da krisen inntraff. Men da usikkerheten ble mindre, ble kompensasjonsordningen av mindre betydning for bortfall av arbeidsplasser ved store bedrifter, sier Holden.

Den optimistiske sommeren

Etter en tøff vinter med inngripende smitteverntiltak var frykten snudd til håp i Norge våren og sommeren 2020. NHO meldte allerede i begynnelsen i mai om at antallet bedrifter som fryktet konkurs var mer enn halvert, og konkursraset som ble fryktet har så langt ikke kommet.

Noen dager senere begynte gjenåpningen av landet, og statsminister Erna Solberg oppfordret danskene til å dra på sommerferie i Norge.

– Usikkerheten var blitt mye lavere sommeren 2020. Riktignok var optimismen i noen grad begrunnet med overdreven tro på at man hadde kontroll på pandemien, men vaksinasjonen har gått bedre enn ventet, så optimismen fra mai og juni i fjor viste seg likevel omtrent riktig, sier Holden.

Han påpeker at noe av dette er etterpåklokskap, men at problematikken relatert til store bedrifter «ble jo advart mot underveis».

– Så hvis begrunnelsen var arbeidsplasser kunne man gitt mindre til store bedrifter, da dette i stor grad har vært en ren hjelp til eiere som kunne hentet kapital andre steder.

I Riksrevisjonens rapport fra mai, stod det at 17 prosent av hele krisehjelpen til næringslivet har tilfalt åtte virksomheter.

– Det er vanskelig å lage en treffsikker ordning som er så bred, påpeker Holden.

– Burde blitt satt krav til eierne

Få uker før nordmenn går til valgurnene preger også kompensasjonsordningen for bedrifter den politiske debatten.

Ap og SV har trukket fram utbytteforbudet som var ønsket fra flere opposisjonspartier, men Rødt var det eneste partiet som stemte mot ordningen, da kontantstøtten ble vedtatt i Stortinget.

Flere fagfolk E24 har snakket med, inkludert Holden, mener et rent utbytteforbud har svake sider, blant annet ved at utbytte kan tas ut året etterpå eller at det finnes gode grunner til at et selskap trenger å ta penger ut av selskapet. Samtidig er økonomen tydelig.

– Det er veldig problematisk når selskaper, toppledere eller eiere kommer særlig godt ut av slike ordninger samtidig som andre rammes hardt, så det er viktig å se hvordan dette kan unngås.

– Hvor viktig er det egentlig å se på utbytte når man analyserer ordningen?

– Utbytte har en svært viktig symboleffekt, og man skal ikke undervurdere symboleffekten når mange i samfunnet ble rammet så hardt som de ble, sier Holden og legger til:

– Man burde nok hatt tydeligere krav til eierne når det kom til slike ting.

Mener krisen bør sette i gang skattedebatt

Holden mener det er en viktig erfaring fra Norge og andre land at staten har fått store ekstrautgifter ved delvis å skjerme folk og bedrifter for store inntektstap under krisen.

– Det har i all hovedsak vært godt begrunnet, selv om det også har uheldige sider. Nå er det naturlig at man ser på måter å få inn større inntekter til staten. Her er naturavgift og grunnrenteskatt gode forslag, slik blant annet Norge mot 2025-utvalget har pekt på, sier Holden.

Han peker på at grunnrenteskatt som kjent vil være mest aktuelt for oppdrettsnæringen, og at en naturavgift for eksempel kunne vært aktuelt ved areal til hyttebruk.

Under kan du se de 100 største mottakerne av støtte i 2020. Disse selskapene mottok 41,7 prosent av den totale støtten i fjor.