Norge har en utdanningspolitikk som ikke henger med i de raske teknologiskiftene som må til for at vi skal nå verdens utslippsmål, skriver kronikkforfatteren. Her fra en av lesesalene på Blindern, hos Universitetet i Oslo

Bjørge, Stein
Det grønne skiftet

Overtrekk på kunnskapskontoen

Vi må forvalte kunnskapskapitalen vår like godt som vi forvalter oljeformuen.

  • Preben Strøm
    Preben Strøm
    Daglig leder Energy Valley
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Partiprogrammene, enten de er ferdigbehandlet eller snart skal opp til diskusjon på partienes landsmøter, peker ut en ny og mer bærekraftig retning for Energinasjonen Norge. Over år vil inntektene fra olje og gass gradvis utgjøre en lavere andel av vår økonomi og vi må skape ny virksomhet både gjennom etablering av nye jobber og omstilling av eksisterende bedrifter.

Innen energi peker partiene på konkrete satsinger som hydrogen, ammoniakk, CCS, havvind og vannkraft og på behovet for innovasjon og omstilling. Vi etterlyser konkrete svar også på hvordan kunnskapsnasjonen Norge skal klare å levere det som trengs. Det snakkes mye om mer fokus på innovasjon, forskning og utdanning, men få tør sette klare måltall på dette området. Da er det lettere å sette klare mål for vindkraftproduksjon på norsk sokkel.

Nylig skrev E24 om mangelen på batteriingeniører til det som kan bli det neste store industrieventyret i Norge. I dag må vi importere denne kunnskapen. Det klarer nok Norge å ordne opp i, men det er likevel et symptom på en utdanningspolitikk, som ikke henger med i de raske teknologiskiftene som må til for at vi skal nå verdens utslippsmål. Kunnskapskontoen står for øyeblikket i minus. Dette er et perspektiv regjeringen forhåpentlig også har med seg i arbeidet med den nye energimeldingen som snart legges frem.

I høringsuttalelsene til meldingen, peker blant andre Aker ASA på behovet for å fortsette samarbeidet med EU være integrert i det digitale markedet, da dette blant annet gir Norge tilgang til nødvendig kompetanse og talent, i tillegg til økt konkurransekraft.

Digitalisering er en vesentlig driver i det grønne skiftet. Og her har varsellampene fra industrien vært slått på for lenge siden. Også offentlig sektor og forsvaret har pekt på at vi står foran en betydelig mangel på digital kompetanse. Digital høykompetanse er nødvendig for at vi både skal kunne utvikle nye produkter og tjenester selv, men også for å kunne ta i bruk og utnytte teknologi og kunnskap skapt av andre.

Både regjeringens perspektivmelding og ekspertutvalget som har ledet arbeidet med «Norge mot 2025», har pekt på et poeng som ikke kan gjentas for ofte: Den største gevinsten fra norsk olje- og gass industri er ikke oljefondet, men human og kunnskapskapitalen vi sitter igjen med. Nærings, industri og innovasjonspolitikk må balanseres med forsknings, utdannings og kompetansepolitikk. Jeg etterlyser en tydeligere samfunnsdebatt om hvordan vi forvalter vår kompetanseformue og hvordan vi balanserer og samkjører disse politiske områdene bedre.

I skyggen av coronakrisen har Energy Valley brukt pandemiåret til å etablere det som skal bli en av verdens ledende innovasjonsmiljø for ren og bærekraftig energi. Det gjør vi blant annet gjennom å samlokalisere selskaper innenfor fornybare energiteknologier.

Les også: - Flytt vindkraften til havs!

Endringer i industrien rettet mot det grønne skiftet og innen digitalisering skaper utfordringer ikke bare i form av mangel på kompetanse - men også i form av endrede kompetansebehov, behov for nye samarbeidspartnere og nye forretningsmodeller. Fysisk nærhet stimulerer innovasjon og ny næringsutvikling ved å styrke samhandling og kompetansedeling.

Innovasjonsplattformen består per i dag av 20 oppstartsselskaper og 20 vekstselskaper, blant dem noen børsnoterte, som jobber med løsninger innenfor nye energiformer og med å redusere utslipp fra eksisterende industri. Målet vårt er å doble antallet selskaper i dette miljøet innen kort tid.

De tidligere tradisjonelle olje- og gasselskapene ser etter nye innovasjoner og er som medlemmer i klyngen sterke bidragsytere i kunnskapsoverføringen fra tradisjonell olje- og gassbransje til nye fornybarindustrier.

Nylig presenterte de ni selskapene fra hele verden som er med i Equinor og Techstars akseleratorprogram for energiselskaper sine ideer for en mer bærekraftig energiframtid. Å se hvor mange kloke hoder som finnes der ute, og at vi klarer å tiltrekke dem til Norge og kompetansemiljøene her for å sette ideene ut i livet gjør meg trygg på at vi kommer til å lykkes med energiomstillingen. Men det krever at vi følger med i timen og forstår at vi konkurrerer i et globalt marked, ikke kretsmesterskap.

Les på E24+: Guide til grønne investorer: Hvor mye er en megawatt (+)

Her i hovedstadsregionen finnes de sterkeste ingeniørmiljøene i Norge for energiteknologi. Men når det kommer til utdanning av denne kunnskapen, befinner vi oss i periferien og langt fra Norges viktigste tekniske universitet NTNU. Med tanke på hvor Norge skal som energinasjon fremover, har vi klare behov for å styrke akademia innenfor tekniske vitenskaper i vår region. Det trenger ikke innebære et helt nytt universitet, det kan også være å videreutvikle de forsknings- og utdanningsinstitusjonene i regionen, som vi i dag samarbeider med, som Universitetet i Oslo, USN, BI og NTNU. Vi vil ta ansvar for å løse disse utfordringene.

I valgkampens konkurranse om å bygge flest nye arbeidsplasser i Norge, håper jeg vi også kan få en bred enighet om behovet for økt teknisk og digital kompetanse og at den som går av med valgseieren tør å sette noen klare måltall for hvor mange nye ingeniører og teknisk utdannede vi trenger, basert på innspill fra industrien. Å forvalte kunnskapskapitalen vår riktig, er selve pinkoden til det grønne skiftet.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Perspektivmeldingen
  3. Norge
  4. Industri
  5. NTNU
  6. Digitalisering
  7. Utdanning

Flere artikler

  1. Norsk industrisatsing: Bruk virkemidlene som allerede virker!

  2. Sintef bygger stor batterilab i Trondheim: – Vi tør ikke vente lenger

  3. NHO og LO tror på 30.000 batterijobber: – Det må til en milliardsatsing

  4. Mange batterisatsinger i emning: – En gryende industri som kommer til å mangedoble seg

  5. – Trenger ikke være rakettforsker for å skjønne lave søkertall