Frykter at de får kriseregningen: – Urettferdig at neste generasjon må betale mer

Coronakrisen forsterker byrden for neste generasjon, som må regne med høyere skatter eller dårligere velferd. AUF mener det er urettferdig å vente med å øke skattene.

Statsminister Erna Solberg redegjør for håndteringen av coronakrisen i Stortinget. Krisen har ført til økt oljepengebruk, og det påvirker også de langsiktige statsfinansene.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Unge nordmenn står overfor en hodepine: De må velge mellom høyere skatter eller dårligere offentlige tjenester.

Økte utgifter under coronakrisen kan bidra til å forverre statsfinansene, fordi det fører til at Oljefondet tappes og det blir mindre penger igjen til fremtiden.

Fredag la regjeringen frem en ny krisepakke for å dempe effekten av coronakrisen. Det bidrar til å øke oljepengebruken videre fra et allerede høyt nivå, til over 750 milliarder kroner samlet i 2020 og 2021.

Leder Sondre Hansmark i Unge Venstre.

E24 skrev i helgen at flere økonomer etterlyser en plan for hvordan regjeringen vil få oljepengebruken ned igjen på et mer moderat nivå etter krisen.

De ønsker også et finanspolitisk råd som kan kikke regjeringen og statsfinansene i kortene og tenke nytt, etter modell fra Sverige og Danmark.

Les også

Oljepengebruken har skutt i været: – Bør tvinges til å legge frem en plan

– Har brukt altfor mye penger

Flere av landets ungdomspartier er bekymret for det enorme budsjetthullet som deres generasjon må takle. Underskuddet i offentlige budsjetter er ventet å øke dramatisk hvert eneste år etter 2030.

– Det jeg er bekymret for er at vi har brukt altfor mye penger i år hvor det har gått godt i norsk økonomi, og at det er vanskelig å få pengebruken ned på et bærekraftig nivå, sier leder Sondre Hansmark i Unge Venstre til E24.

– Når man velger å gi skattelettelser, noe jeg mener er fornuftig, må man også prioritere i de offentlige utgiftene. Jeg syns ikke man har prioritert godt nok. Det har egentlig ingen norske regjeringer måttet gjøre, sier han.

Leder Torleik Svelle i Senterungdommen.

– Oljepengebruken må ned

En måned før coronakrisen lovet finansministeren strammere budsjetter, men etter krisen skjøt oljepengebruken opp med 60 prosent til nær 400 milliarder – flere ganger mer enn for ti år siden. Leder Torleik Svelle i Senterungdommen frykter at neste generasjon får regningen.

– Etter krisen mener jeg at oljepengebruken må ned. Jeg tror ikke det går an å fortsette å ikke prioritere, sier han.

I verste fall kan staten mangle over 600 milliarder kroner til å dekke helse- og omsorgsbehovet i 2060, ifølge en SSB-rapport fra november. Men en altfor stor regning til neste generasjon kan skape trøbbel, frykter Svelle.

– Vi ser gule vester som protesterer i Frankrike og over 70 millioner som stemmer på Trump. Jeg tror dette er symptomer på at folk ikke får det bedre neste år. Da blir det bråk. Det er en grunnleggende oppgave for alle politikere å sikre folks fremtid, sier han.

Mener skatteinntektene bør økes

De siste årene har arbeidstakere og bedrifter kunnet nyte godt av skattelettelser. Det kan bli omvendt for neste generasjon, men regjeringen har vært motvillig til å øke skattene.

– Vi vet jo at dette koster, så det er viktig å allerede nå øke statens skatteinntekter. Vi må endre skattesystemet og tette smutthull slik at alle er med på å betale regningen, sier professor Annette Alstadsæter ved NMBU til E24.

– Alternativet er å gjøre ingenting. Da utsetter vi de vanskelige prioriteringene til framtidige politikere og regningen til framtidige generasjoner, sier hun.

Professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen NMBU.

Andre land sitter med høy gjeld etter coronakrisen og diskuterer hvordan man kan øke skatteinntekten. Men dette diskuteres i liten grad i Norge, påpeker hun. Dermed sendes regningen videre til neste generasjon.

– Krisen har rammet ulikt, og vi ser at særlig folk med lavere utdannelse, lav inntekt og lav formue har blitt permitterte. En del av kontantstøtten til bedrifter går til kapitaleiere som også har nytt godt av flere av de senere årenes skattelettelser. Samtidig sier flere eiere av mindre bedrifter, som ikke har storkapitalen i ryggen, at de universelle støtteordningene til bedrifter i liten grad hjelper dem, sier Alstadsæter.

– Vi har hatt flere skatteendringer de siste årene som stort sett har kommet dem som har mye kapital til gode. Hvis de rike utnytter smutthull og betaler mindre skatt, så vil folk flest og dagens unge måtte betale mer i skatt fremover, sier hun.

– Har vært for feig

– Regjeringen kunne godt ha gjort mer for neste generasjon, sier AUF-leder Astrid Hoem.

AUF-leder Astrid Hoem.

Hun peker på at coronakrisen gjør det enda mer krevende for unge å komme seg inn på arbeidsmarkedet og boligmarkedet, og at studiefinansieringen rakk lenger for tidligere generasjoner.

– Akkurat nå må vi bruke motkonjunkturpolitikk for å motvirke krisen og hjelpe folk og næringsliv med å holde hodet over vannet. Men regjeringen har over tid brukt over evne. Holder vi krisetiden utenom har pengebruken vært for høy de siste årene, sier Hoem.

– Jeg mener man har vært for feig med dagens skattesystem. Det er urettferdig at neste generasjon må betale mer når vi ser at de med mest i samfunnet vårt nå får milliarder av skattekutt fra Høyreregjeringen. Vi har råd til fremtidens velferdsstat, men da må vi stramme til mer på toppen gjennom å skattlegge de som eier flere boliger, formue og arv, sier hun.

– Taper på flere måter

NTNU-professor Ragnar Torvik sier at coronakrisen kan koste mye mer enn det ser ut til så langt, blant annet ved å dempe sysselsettingen. Han er også usikker på om Oljefondet faktisk vil gi den avkastningen man har ventet på tre prosent årlig.

NTNU-professor Ragnar Torvik.

Det vil påvirke dem som skal ta over statsfinansene fremover.

– Neste generasjon taper på coronakrisen på flere måter. De får en del mindre av oljeformuen enn det de ellers ville ha fått, fordi vi henter mer penger fra Oljefondet. I tillegg lider de under dårligere utdanningstilbud og ved at det er krevende å komme seg inn i arbeidsmarkedet, sier Torvik.

– Neste generasjon vil enten bli sittende igjen med høyere skatter eller svakere offentlige tjenester. Hvordan vi møter dette er et politisk valg, men valget må tas, sier han.

– Mer forsiktige med pengebruken

– Hva bør vi gjøre?

– Jeg tror vi bør begynne å bli mer forsiktige med pengebruken. Det har blitt litt slik at staten skal inn og kompensere for alt. Det er riktig og viktig å øse ut mye penger når du skal slukke en brann, men når det vedvarer så lenge som dette, bør det ikke fortsette, sier Torvik.

– Vi har også dårlige erfaringer fra 70-tallet med å opprettholde industrier som ikke hadde noen fremtid, som tekstil- og konfeksjonsindustrien, legger Torvik til.

– Tror du vi klarer å komme tilbake til «normal» pengebruk?

– Jeg tror vi kommer tilbake på handlingsregelen. Spørsmålet er om det å bruke tre prosent av fondet er for mye. Jeg vil argumentere for at det å bruke tre prosent i en normalsituasjon er for mye, når vi vet at staten kan vente seg voksende utgifter senere, sier Torvik.

Med dagens verdi på Oljefondet utgjør tre prosent rundt 330 milliarder kroner. Det tilsvarer over 20 prosent av utgiftene på statsbudsjettet, som er beregnet til rundt 1.500 milliarder kroner i 2021.

Frykter krevende statsfinanser

Også Unge Høyre-leder Ola Svenneby støtter krisepakkene. Samtidig mener han at det er åpenbart at noe må gjøres med statsfinansene.

Unge Høyre-leder Ola Svenneby.

– Man bør ikke overlate en for stor regning til neste generasjon, sier han.

– Vi aksepterer at vi må arbeide lenger og får lavere pensjoner. Vi støtter krisepakkene som kommer nå, men det er problematisk at man også innfører tiltak som det blir vanskelig å finansiere over tid. Velferdsstaten hadde allerede problemer før krisen, og det må vi ta inn over oss, sier han.

Svenneby tror mye må gjøres for å klare å opprettholde velferden. Han mener at man må forsøke å få flere i arbeid, at statens utgifter må reduseres, og at det trengs kommunesammenslåinger og andre strukturelle reformer.

– Jeg tror man må gjøre alt på én gang, sier han.

– Coronakrisen kunne vært en god mulighet til å omstille seg og endre på hva vi bruker penger på. Men det har ikke vært klima for det, legger Svenneby til.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Coronaviruset
  3. Astrid Hoem
  4. AUF
  5. Unge Venstre
  6. Oljefondet
  7. Generasjon

Flere artikler

  1. Oljepengebruken har skutt i været: – Bør tvinges til å legge frem en plan

  2. Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå

  3. Ønsker langsiktighet i statens finanser: Nå får også Norge et uavhengig finanspolitisk råd

  4. Handlingsregelen for bruk av oljepenger 20 år: – Det er nå den vil bli testet

  5. Oljefondet har tjent inn årets oljepengebruk: Har steget over 400 mrd. siden nyttår