Anslår å bruke 43 milliarder mindre på kontantstøtte

Krisetiltakene etter coronakrisen anslås nå å bli betraktelig billigere enn tidligere anslått.

Olav Olsen
  • Martin Hagh Høgseth
Publisert:,

I regjeringens forslag til ny krisepakke kommer det frem at utgiftene til coronakrisen nå anslås å bli 42,3 milliarder kroner lavere enn tidligere ventet. Dette til tross for at man legger inn nye tiltak som koster staten rundt 6,1 milliarder kroner.

Samlet er summen av de økonomiske tiltakene nå på 126,3 milliarder kroner. Da stortingsbehandlingen av den forrige krisepakken var behandlet ble det anslått at krisetiltakene ville koste 164,8 milliarder kroner.

– Krisen er ikke over, men vi er inne i en annen fase enn vi var i vår. Det krever at vi skifter modus i krisehåndteringen. Vi må legge bedre til rette for aktivitet og omstilling, og i større grad se fremover mot de mer langsiktige utfordringene vi går i møte, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en uttalelse.

Les på E24+

Seks måneder etter Norge stengte ned: Slik rammes norsk økonomi

Lavere utgifter

Årsaken til at krisepakken anslås å bli betraktelig billigere er at kompensasjonsordningen for bedrifter, den såkalte kontantstøtten, har blitt benyttet i langt lavere grad enn hva regjeringen tidligere forutså.

Da regjeringen først la frem forslaget om kontantstøtteordningen var det ventet at den ville koste 50 milliarder kroner. Senere har dette blitt nedjustert flere ganger, senest til rundt 30 milliarder kroner.

I det nye forslaget legger regjeringen til grunn at det skal bruke 7 milliarder kroner på direkte støtte til bedrifter som har opplevd kraftig omsetningsfall.

Utover dette anslås lønnsstøtteordningen å koste 3,3 milliarder kroner mindre enn tidligere ventet.

Når det gjelder utgiftene til inntektssikringsordningene over folketrygden venter regjeringen å redusere utgiftene med om lag 21,3 milliarder kroner, hvorav 17,5 milliarder kroner er coronarelatert.

Les også

Regjeringen vil gi ny kompensasjonsordning for reiselivet på inntil én milliard kroner

Fører til lavere oljepengebruk

Isolert sett vil den kraftige reduksjonen i utgiftene til krisetiltakene føre til lavere oljepengebruk i år. Da regjeringen i utgangen av mai la frem sin forrige krisepakke var det strukturelt oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 424,6 milliarder kroner. Trekker man fra de 42,3 milliarder kronene fra det forrige anslaget ender man dermed opp på 382,3 milliarder kroner.

Det må likevel understrekes at dette ikke nødvendigvis blir riktig, da det kan være andre utgifter i budsjettet som foreløpig ikke er kjent. Finansdepartementet opplyser at de vil komme med en utfyllende beregning i statsbudsjettet for 2021 som legges frem om rundt to uker.

Mye av innholdet i krisepakken var kjent på forhånd. Dette inkluderer blant annet at permitteringsperioden utvides til 52 uker fra 1. november. Et tiltak som koster 540 millioner kroner i år og neste år. I tillegg økes dagpengesatsen ut året, noe som koster 400 millioner kroner.

Samtidig er det satt av 900 millioner kroner til en ny ordning for arrangementer i kultursektoren fra 1. oktober. Det er også satt av én milliard som kompensasjon for inntektstapene for idrett og frivilligheten.

Mandag formiddag presenterte næringsminister Iselin Nybø og distrikt- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland en krisepakke på inntil én milliard kroner til reiselivsnæringen.

Les også

Riksrevisjonen starter stor coronagranskning

Under kan du se hvem som har fått mest fra statens kontantstøtte:

Her kan du lese mer om

  1. Solberg-regjeringen
  2. Coronaviruset
  3. Jan Tore Sanner
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Anslår lavere oljepengebruk i 2020 enn tidligere

  2. Regjeringen vil bruke 25 milliarder på pandemien neste år

  3. Sjeføkonom om oljepengebruken: – Mindre enn vi hadde sett for oss

  4. Annonsørinnhold

  5. Norges Bank trapper ned kronekjøpene

  6. Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale