SKATTEPOLITIKK: En av disse tre skal lede landet etter valget neste høst, og skatt kan bli et av mange temaer i valgkampen. Fra venstre: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, statsminister Erna Solberg (H) og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

I kampen mot den særegne norske formuesskatten bør by og land stå hand i hand

UKESLUTT: Politikerne jakter rikinger, slagord og nullskattytere. Men det er arbeidsplasser for folk flest og investeringer i vekstselskaper som rammes hardest av den dypt konkurransevridende skattepolitikken.

  • Gard L. Michalsen
    Sjefredaktør for E24 og Dine Penger
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Den forunderlige debatten om formuesskatten gjentar seg med jevne mellomrom, stort sett etter samme manus:

Høyresiden argumenterer for å redusere eller fjerne skatten, først og fremst på såkalt arbeidende kapital. Det er en konkurransevridende og særegen norsk skattlegging som rammer verdiskaping og norske arbeidsplasser. 

Særlig rammer det forsøk på å skape lønnsomme vekstselskaper. Men også er problematisk for etablert næringsliv, kanskje særlig familieeide hjørnesteinsbedrifter i distriktene. 

DISSE ARGUMENTENE GÅR aldri hjem for hverken norsk venstreside eller norsk presse. Det passer nemlig ikke inn i det enkle, tabloide bildet: Vi må skattlegge de rikeste!

Senest denne uka argumenterte statsminister Erna Solberg for å fortsette å redusere formuesskatten (på arbeidende kapital), slik at næringslivet kan skape flere lønnsomme arbeidsplasser. 

Arbeiderpartiet, som i navn og politikk er opptatt av arbeid til alle, er ikke i det hele tatt opptatt av den problemstillingen. Skattetalsperson Eigil Knutsen svarer som ventet med slagord om nullskattytere. 

OG SLIK BLIR det aldri noen reell diskusjon om de faktiske konsekvensene av formuesskatten. 

I høst forsøker skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved BI å få til det. Han har skrevet boka «La gründerne flytte», som forsøker å forklare mangelen på norske vekstselskaper med formuesskatten. 

I en podkast med Civita og et intervju med NRK forklarer Gjems-Onstad dette med eksempelet Spotify, en av flere svenske såkalte enhjørninger. Selskapet var ved børsnotering verdt 200 milliarder svenske kroner, i dag det dobbelte. 

HVIS EN AV gründerne bodde i Norge, og fortsatt eid bare 10 prosent av selskapet, ville hen måtte betalt 200 millioner kroner i formuesskatt hvert år. Selv om selskapet fortsatt ikke tjener penger. 

Gründeren måtte i praksis solgt seg gradvis ned fra selskapet – med betydelig skatt også på fortjenesten – for så å kunne betale formuesskatt.

Skatt er selvsagt ikke den eneste årsaken til at Norge har få vekstselskaper som blir milliardsuksesser og skaper nye arbeidsplasser. Det viktigste for å lykkes er fortsatt et godt konsept og hardt arbeid.

Men det er ikke så rart om en gründer som skulle komme til å bygge et slikt selskap, snarest rømmer landet. For denne skatten rammer bare nordmenn: 

Om en norske, svenske og danske skaper et nytt «Spotify» sammen og går på børs, er det bare nordmannen som må selge seg ned for å betale skatt. 

OG DET ER ikke bare gründerdrømmer som rammes av den norske formuesskatten. 

Den rammer store og små arbeidsplasser over hele landet. Norske tettsteder, bygder og byer er ofte avhengig av viktige hjørnesteinsbedrifter, og disse er gjerne familieselskaper, eid av samfunnsbyggere med interesser utover de rent økonomiske.

– Elendig distriktspolitikk, uttalte majoritetseier og toppsjef Frode Nilsen i entreprenørselskapet LNS til Vesterålen Online for noen år siden.

«Heldigvis» er ikke selskapet børsnotert, og eierskapet skattes dermed etter egenkapitalverdi. Men disse verdiene er bundet i maskiner, utstyr og produksjon. Såkalt arbeidende kapital. Og for å betale formuesskatt må eierne ofte ta ut ekstra utbytte. 

Det går bra når selskapet tjener penger, men blir verre når tallene er røde. Slik nettopp LNS opplevde for noen år siden. Det siste slike selskaper trenger er å tømmes ytterligere for kapital. I en hard global konkurranse, der bare selskaper eid av nordmenn må ta hensyn til formuesskatten. 

– Viljen blant norske bedriftseiere til å betale skatt er stor. Men formuesskatten slik den er i dag, er urettferdig og konkurransevridende, uttalte Nilsen.

DESSVERRE ER DISSE perspektivene stort sett helt fraværende i den norske skattedebatten. 

Om noen dager kommer statsbudsjettet for neste år, og det er neppe skattekutt som står øverst på agendaen etter coronakrisen.

Men til våren skal de politiske partiene utforme valgprogram for de neste fire årene. Kanskje er svaret å øke beskatningen noe på utbytte, inntekt eller forbruk, hvis målet er å unngå netto skattelette. 

VI MÅ TRO at Høyre og Erna Solbergs ambisjoner om å redusere skatten på arbeidende kapital ikke svinner hen. 

Og kan bare håpe de andre partiene blir med på å diskutere realiteter og verdiskaping – ikke bare politiske dogmer og klisjeer. 


Les på E24+

Erna Solberg: Vi må være ærlige. Høyre vil ikke fjerne hele formuesskatten

Les også

Mangemillionærer på flyttefot til liten nordlandskommune

Her kan du lese mer om

  1. Skattepolitikk
  2. Formuesskatt
  3. Ukeslutt
  4. Erna Solberg
  5. Næringspolitikk
  6. Distriktspolitikk
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Erna Solberg: Vi må være ærlige. Høyre vil ikke fjerne hele formuesskatten.

  2. Hele Høyre-ledelsen stemte imot full formuesskatt-fjerning

  3. Reder jubler for kutt i formuesskatten: – Har vært fem vanskelige år

  4. Annonsørinnhold

  5. Sissener donerte gründerbok til 200 maktpersoner: – Et bidrag til å øke forståelsen

  6. Norske Skog kutter i Halden: – Sørgelige nyheter