Randi Marjamaa, landssjef og leder for privatmarkedet i Nordea

Må du ha rike foreldre for å komme inn på boligmarkedet?

Pandemien har skapt større forskjeller. Som bank opplever vi daglig å måtte skuffe unge med håp om å etablere seg i boligmarkedet. Nå er tiden moden for aktive grep for å hjelpe de som faller utenfor.

  • Randi Marjamaa
    Landssjef og leder for privatmarkedet i Nordea
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Forskjellen mellom vinnerne og taperne i boligmarkedet har gjennom pandemien blitt ytterligere forsterket. Lave renter og sosiale restriksjoner har gitt majoriteten av nordmenn styrket kjøpekraft gjennom pandemien, med tilhørende prisvekst på boliger. En uproblematisk utvikling for de som allerede eier bolig, men for de som står utenfor boligmarkedet er det dessverre få tegn til at det skal bli enklere å realisere boligdrømmen med det første. Vi som samfunn er tjent med en sunn og stabil prisutvikling over tid. 

Bare en prosent har råd uten foreldrehjelp

Sykepleierindeksen, utviklet av Eiendom Norge, blir ofte brukt for å si noe om hvor stor andel av boliger som ligger ute på markedet en normal lønnet arbeidstaker kan kjøpe. Med sterkere prisvekst på boliger enn tilsvarende økning i lønnsinntekter har ikke den utviklingen vært like positiv. Og problemet er størst i de store byene. I 2013 kunne en sykepleier kjøpe 11 prosent av boligene som lå ute i Oslo, i 2021 har denne utviklingen falt til 1 prosent. Det er jo et tankekors at denne utviklingen har funnet sted samtidig med lave renter og regulering i form av boliglånsforskriften.

Les også

Sjeføkonom frykter Norges Bank kan få en bolig-overraskelse

Førstegangskjøpere er avhengig av foreldre med god råd. Tidsskriftet for boligforskning har publisert en rapport som viser at  kun 1 prosent av førstegangskjøperne i Oslo har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet uten at foreldrene hjelper dem. Den samme trenden ser man også i områdene rundt hovedstaden samt i de andre storbyene. 

Nye løsninger må på plass

Fra andre land har vi sett at når andelen unge som klarer komme seg inn i boligmarkedet blir for lav, har det tvunget seg frem nye løsninger. Tiden er nå moden for å ta mer aktive grep. Gruppene som faller utenfor er blitt større, og konsekvensene er tydeligere skiller mellom de som eier og de som leier.

  • Det må bygges mer, og det må bygges annerledes. Andelen boliger tilpasset førstegangsetablerere bør økes. Det bygges for lite, det har vært en driver for prisvekst i mange år. Men det bygges kanskje også heller ikke sosialt nok, og vi trenger økt tilbud av boliger i nettopp prisklassen som er aktuell for en som skal inn i markedet uten å ha egen bolig som skal selges.  
  • BSU-grensen må justeres i takt med prisveksten. Grensen er i dag satt på 300.000 kroner, og har vært uendret siden 2019. Problemet er at det har ikke boligprisene. Bare det siste året har prisene økt nær 10 prosent. Med et egenkapitalkrav på 15 prosent, gir oppspart beløp mulighet til et stadig mindre boliglån.
  • Alle ledd i et boligkjøp må utfordres, det må skapes press og stimuli for å legge til rette i enda større grad for å motvirke at en større gruppe motvillig blir stående utenfor markedet.

Nå er det vanlige folks tur

Situasjonen vi ser nå løses ikke med et politisk trylleslag. Men vi trenger en katalysator for å aktivere alle de ulike delene som sammen kan skape bedre løsninger. Det er lett å si at det ikke er en menneskerett å eie egen bolig, men forstår vi konsekvensene av et samfunn der det skapes så klare skillelinjer mellom de som er på innsiden og de som står utenfor?

Vi vil gjerne la det bli vanlige folks tur nå, Jonas og Trygve – er dere med?

Les også

Boligprisene falt 0,4 prosent i oktober

Publisert:
Gå til e24.no