Slik har USA blitt nedsyltet i gjeld

Verdens største økonomi er nedsyltet i gjeld. Nå fremstår ikke USA som noen trippel-A-kandidat, mener kredittanalytiker Pål Ringholm.

Mens de kriserammede landene i Europa tvinges til å gjøre smertefulle kutt i sine budsjetter, er situasjonen en ganske annen på den andre siden av Atlanteren:

Her ligger USA an til å øke sitt budsjettunderskudd i 2011, som eneste utviklede økonomi bortsett fra Japan, ifølge IMF (se graf).

- Ved utgangen av neste år vil USA ha et gjeldsnivå på nesten det dobbelte av det Canada har, målt ved gjeld som andel av bruttonasjonalproduktet, sier Pål Ringhom, analysesjef for kreditt i First Securities.

USA fremstår ikke noen konkurskandidat, men landet har en høy gjeldsgrad til å ha toppkarakter på kreditten, mener han.

- En trippel-A-rating skal ikke være beheftet med noen form for risiko, og der er ikke USA lenger.

Størst underskudd

Ifølge IMFs Fiscal Monitor kan USA, som er verdens største økonomi, få et budsjettunderskudd på 10,75 prosent av bruttonasjonalproduktet i år.

Det er det største underskuddet blant de utviklede økonomiene i år, ifølge Pengefondet.

Dermed blir det som allerede er verdens største gjeld målt i verdi enda større. Hvordan ble gjelden så stor?

Den amerikanske statsgjelden begynte for alvor å vokse allerede før finanskrisen.

Fra årtusenskiftet og frem til 2007, økte bruttonasjonalgjelden med rundt 50 prosent, fra 6000 milliarder dollar til 9000 milliarder dollar, viser tall fra det amerikanske finansdepartementet.

- I forkant av krisen var det to sektorer som giret seg opp med stor gjeld i USA. Folk flest tok opp lån gjennom boligmarkedet, men også finansbransen tok opp veldig mye gjeld, sier Ringholm.

Så kom finanskrisen parallelt med at boblen i boligmarkedet sprakk.

- Alt ble snudd på hodet, og store inntekter falt bort fra de statlige budsjettene. I tillegg måtte staten ta over store deler av forpliktelsene som var blitt bygget opp i finansnæringen og det private.

I budsjettåret 2008 økte gjelden totalt med 1000 milliarder dollar.

Obama-administrasjonens krisepakke på 700 milliarder dollar bidro til at gjelden skjøt ytterligere fart. Året etter klatret gjelden videre med 1900 milliarder dollar, ifølge finansdepartementets oversikt.

I budsjettåret 2010 økte gjelden igjen, med omtrent 1700 milliarder dollar.

Lite rentestraff

På kort sikt har økonomien nytt godt av overbruket, og amerikanere har fått økt levestandard.

Av åpenbare grunner er det fristende for politikere som ønsker gjenvalg å fortsette med dette. Vanligvis har kredittmarkedet imidlertid lagt en naturlig begrensning på utviklingen:

Kreditorer har svart med å kreve høyere rente for å kompensere for det de oppfatter som en større risiko for å ikke bli betalt tilbake.

Dette har fått politikere til å måtte veie den økte kostnaden på den totale gjelden opp mot nytten av å øke gjelden, og dermed fått myndighetene til å se seg nødt til å bremse forbruket.

Dette har ikke skjedd i USAs tilfelle:

Tross stadig høyere gjeld, både målt i realverdi og målt som andel av bruttonasjonalproduktet, har renten for det meste hatt en nedadgående trend.

Forklaringen på at risikoen knyttet til USAs statsgjeld fortsatt vurderes som lav, både i markedet og av ratingbyråene, er sammensatt.

- USA har sin egen verdensvaluta. Dette er det sterkeste argumentet ratingbyråene har for å beholde toppratingen, sier Ringholm.

Det er også flere sterke karakteristika ved USA: Landet har sterke institusjoner, og en økonomi med høy grad av fleksibilitet, påpeker han.

Nå begynner toppratingen imidlertid å henge i en tynn tråd, også når man ser bort fra de opphetede diskusjonene i Kongressen om å heve gjeldstaket, mener Ringholm.

- USA ligner med på et dobbel-A-land, etter at de har kjørt med store underskudd i lengre tid.

Tror på løsning

Gjeldstak-diskusjonene handler om den øvre grensen for hvor stor gjeld den amerikanske staten har lov til å ha.

Denne er i øyeblikket på rundt 14.300 milliarder dollar.

Taket tvinger politikerne til å aktivt gå inn for å øke statsgjelden, i stedet for at gjelden bare øker som en følge av utgiftsvedtak, slik mange andre land gjør det.

De fleste gangene gjeldstaket har blitt hevet har det vært rutinemessige vedtak uten mye oppmerksomhet, men de siste månedene har saken blitt politisk sprengstoff.

Ringholm tror imidlertid mye av debattene kan karakteriseres som et politisk spill, men at politikerne vil løse problemet før tiden renner ut.

- Selv om det ser noe fastlåst ut nå, vil jeg gi det klart størst sannsynlighet at de kommer frem til en kollektiv løsning, sier Ringholm.

Les også: USAs statsgjeld har økt med 3.600 milliarder dollar under Obama

Like fullt bør USA arbeide aktivt for å redusere gjelden, mener Firsts sjef for kredittanalyse.

Han viser til at de anerkjente økonomene Carmen Reinhart og Kenneth Rogoffs forskning, som viser at en gjeldsgrad over 90 prosent av BNP er negativt for den økonomiske veksten.

- Mye av dataene de baserte dette på, var amerikanske, så det er absolutt relevant forskning. Over tid er USA helt nødt til å redusere underskuddene, for nå lefler landet med en gjeldsgrad som historisk har resultert i lavere vekst, sier Ringholm.