Euro og dollar tilbake på nivået før Norge ble stengt

Oljeprisen har løftet seg, og kronen har styrket seg fra rekordsvake nivåer. Nå er både euro og dollar tilbake på nivået før Norge ble stengt ned 12. mars.

Den siste tiden har kronekursen vært jevnt stigende, etter katastrofenivåene som ble nådd i april.

Kronen er nå tilbake på nivåene fra før Norge ble nedstengt den 12. mars.

Fredag morgen koster en euro 10,54 kroner. Det er et nivå kronen ikke har vært på siden 6. mars.

En dollar koster 9,27 kroner. Også det er et nivå som ikke har vært sett siden 6. mars.

Kronestyrkingen kommer etter at oljeprisen har steget til 40 dollar fatet. I tillegg har Norges Bank både grepet inn i kronekursen.

Norge har også tatt kraftige grep for å sette fart på økonomien. Norges Bank har kuttet styringsrenten til null, og regjeringen har økt årets oljepengebruk fra 244 milliarder til opp mot 500 milliarder kroner.

Fortsatt svært svak krone

Kronen hadde allerede svekket seg mye før coronakrisen, i takt med at oljeprisen falt og usikkerheten om global økonomi økte. I starten av mars hadde oljen falt til 50 dollar fatet, fra 66 dollar fatet ved nyttår.

Og selv om kronen har styrket seg fra krisenivåene i mars, så er den fortsatt ikke spesielt sterk. Det er kanskje mer riktig å si at kronen har blitt mindre svak (se figur).

Da kronen var på sitt sterkeste i 2012 til 2013 kostet en euro ned mot 7,30 kroner og en dollar under seks kroner.

Fortsatt er også kronen langt svakere enn den var ved nyttår. Da kostet en euro 9,83 kroner og en dollar 8,76 kroner.

Mars ble en krisemåned for kronen

Den 12. mars satte coronakrisen inn for fullt, og Norge og flere andre land ble delvis nedstengt. Flytrafikk ble rammet, og frykt for at den økonomiske aktiviteten skulle lammes gjorde at oljeprisen raste.

For kronen var 19. mars den verste dagen, med en eurokurs på over 13 kroner, mer enn tre kroner svakere enn ved nyttår. Dollaren nådde 12 kroner da kronen var på sitt svakeste.

Kronefallet var så dramatisk at analytikerne ga opp å spå om kursutviklingen. Årsaken var ikke bare utsiktene for Norge, men at hele verdensøkonomien så ut til å gå i stå. Det er ikke bra for kronen, som er avhengig av global handel.

– Det finnes ingen bunn, sa sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management til E24 den 16. mars.

Kronen fortsatte derfor å falle i dagene etter dette. Da kronekrisen var på sitt verste den 19. mars, varslet sentralbanksjef Øystein Olsen at han vurderte å gripe inn i kronemarkedet for å styrke kronen.

Da begynte kronen å styrke seg. Siden har den styrket seg videre, i takt med økende oljepriser og noe bedre utsikter for verdensøkonomien.

– Håper på forutsigbar valuta

Sykkelimportør Olav M. Hagen var fornøyd med Olsens krisegrep. Han var en av dem som merket den svake kronekursen hardt. Ved nyttår ville en vare til 1.000 euro koste under 10.000 kroner. Etter kronestupet ville den samme varen koste 13.000 kroner.

– Jeg håper på en mest mulig forutsigbar valuta, sa Hagen til E24 den 19. mars.

Senere bekreftet Olsen at han hadde intervenert i kronen i mars. Norges Bank hadde da kjøpt kroner for 3,5 milliarder kroner for å støtte opp om et marked der det knapt var noen handel.

– Det er ikke veldig omfattende, men det var nødvendig og riktig. Og vi tror det fungerte også, i den situasjonen vi var i, sa Olsen i mai.

Har blitt overrasket

Sentralbanksjefen har tidligere antydet at Norge kanskje skal ha en varig svakere valuta fremover. Årsaken er at de eksepsjonelle oljeinntektene fra de siste tiårene ikke vil flomme i like rikt monn inn i samfunnet som før.

– Det er helt riktig at vi har blitt overrasket i flere omganger over at kronen har beveget seg i en svakere retning enn vi har forutsatt i våre anslag, sa sentralbanksjef Øystein Olsen til E24 i september.

Han har pekt på at investorer søker seg til tryggere havner enn kronen i usikre tider. Men Norges behov for omstilling kan også påvirke, tror han.

– Så kan det også være forhold innenlands, knyttet til omstillingsbehov i norsk økonomi og en viss usikkerhet om lønnsomheten i oljenæringen fremover, som kan trekke i retning av at man må regne med en svakere reallikevektskurs fremover, sa Olsen i fjor høst.