Statsminister Erna Solberg får omvisning hos Elkem.

Heiko Junge

Syv tiltak for vekst og grønn omstilling i norsk industri

Syv umiddelbare tiltak kan bygge grunnlag for økt norsk verdiskapning og samtidig bidra til den grønne industriutviklingen som verden etterspør.

  • Håvard Moe og Lars Petter Maltby
    Håvard Moe og Lars Petter Maltby
    Teknologidirektør i Elkem og leder av styringsgruppen for Prosess 21, teknologidirektør i Eyde Cluster og sekretariatsleder for Prosess 21.
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

2020 har så langt vært en brutal stresstest av norsk økonomi.

Stort fall i olje- og kraftpris, koronastengte markeder og redusert omsetning i reiselivet med over 90 prosent.

De siste ukene er en tydelig påminnelse om at Norge må ha en bredde i næringslivet som opprettholder eksportinntektene og reduserer risikoen ved store globale endringer.

Prosessindustrien er en av Norges fem største eksportnæringer med om lag 100 milliarder kroner i eksportverdi.

Det tilsvarer rundt ti prosent av Norges eksport av fysiske varer og 25 prosent av fastlandseksporten. Industrien er etablert over hele landet, fra Kristiansand i sør til Tana i nord, og den skaper store ringvirkninger i en rekke lokalsamfunn.

Produktene fra norsk prosessindustri inngår i komplekse globale verdikjeder, og norske selskaper som Borregaard, Elkem, Hydro og Yara er viktige leverandører til bærekraftig matproduksjon og grønne produkter som el-biler, vindturbiner, solceller og batterier – alle markeder med betydelig vekstpotensial.

Norsk prosessindustri er avgjørende for at vi skal nå målene i Parisavtalen og lykkes med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Norge er ledende både i utvikling av nye, bærekraftige produkter og i grønn prosessteknologi. Samtidig er norsk prosessindustri energieffektiv sammenlignet med sine konkurrenter og benytter fornybar kraft.

Les også: – Vi kan forske til vi blir grønne, men det bidrar ikke nødvendigvis til omstilling (+)

Prosess21 jobber på oppdrag for norske myndigheter med å gi råd og anbefalinger om økt grønn verdiskapning og reduserte klimagassutslipp.

Forumet, som består av aktører fra industrien, forskning og virkemiddelapparatet, har ti ekspertgrupper som jobber med anbefalinger innen strategiske områder.

Nå under koronakrisen ønsker vi å sette fokus på syv anbefalinger som vil bidra til å skape flere arbeidsplasser, øke eksportinntektene og akselerere den langsiktige grønne omstillingen av prosessindustrien i Norge. Tiltakene vil også sikre og videreutvikle industriens kompetanse i en krevende tid.

Norge har svært gode forutsetninger for å produsere avanserte materialer inngår i batterier med en bærekraftig prosess og fornybar kraft. Dagens batteriproduksjon er dominert av asiatiske aktører med betydelig klima- og miljøavtrykk, og EU har en strategi om å etablere egne batteriverdikjeder. I lys av dette bør vi også etablere en nasjonal strategi for utvikling av en norsk verdikjede for batterimaterialer og -teknologi.

Les også: Tina Bru vil endre oljeskatten for å sikre «grønnere retning»

Det globale forbruket av materialer er ikke bærekraftig og langt høyere enn kloden kan tåle.

EUs sirkulærøkonomi-strategi har klare ambisjoner for hvordan bruken av materialer skal reduseres ved økt gjenbruk og resirkulering.

Ambisjonen er både en trussel og en mulighet for norsk prosessindustri. Klima- og miljødepartementets arbeid med den nasjonale strategien for sirkulær økonomi er svært viktig og kan skissere en større tematisk satsning på sirkulær økonomi i virkemiddelapparatet, med kartlegging av materialstrømmer i Norge og Norden. Dette vil kunne knyttes opp mot etablering av nye virksomheter i Norge.

KARBONFANGST: Her er Sleipner-plattformen i Nordsjøen, hvor det er lagret mer C02 i grunnen enn noe annet sted i verden. Regjeringen arbeider nå med en grønn omstillingspakke, som skal legges frem mot slutten av mai. – Koronakrisen har gitt nytt fokus på viktigheten av økonomisk bærekraft, samtidig som vi må øke satsingen på klimateknologi og sirkulær økonomi, mener kronikkforfatterne.

Hommedal, Marit / SCANPIX

Karbonfangst og lagring (CCS) er en forutsetning for nullutslipp av klimagasser i 2050. En beslutning om en fullskala verdikjede i Norge vil være et viktig skritt i riktig retning. Effekten vil ytterligere akselereres dersom vi øker satsningen på nye anlegg for andre norske produkter som kan eksporteres. Samtidig bør vi gjøre en bred nasjonal kartlegging av de viktigste produksjonsanleggene som slipper ut over 100.000 tonn CO₂ årlig for å gi et beslutningsgrunnlag for hvilke prosjekter som bør prioriteres først for å raskest mulig redusere utslipp.

For en del produksjonsprosesser er det ikke praktisk mulig å oppnå nullutslipp ved karbonfangst alene. Arbeidet i Prosess21 har identifisert flere muligheter for å utvikle nye, alternative og utslippsfrie prosesser.

Dette forutsetter omfattende forskningsarbeid i kombinasjon med kapitalkrevende pilotering og industrialisering. 2050 kan virke langt frem i tid, men skal man nå målet om nullutslipp bør ny teknologi være demonstrert i industriell skala rundt år 2035.

Da har man 15 år fram til 2050 for bred utrulling av ny teknologi, samtidig som teknologien kan eksporteres. Det første skrittet på veien vil være å øke forskningsinnsatsen på nye utslippsfrie prosesser. 

Enovas virkemidler er effektive og avgjørende for investeringer som gir omstilling i industrien. Dersom tilpasning, videreutvikling og utrulling av eksisterende teknologi også satses på vil det redusere utslipp, utløse aktivitet hos leverandørindustrien og legge grunnlaget for økt eksport. Dette vil utløse prosjekter som gir resultater for Norges mål om halvering av utslipp innen 2030.

Investeringene på norsk sokkel er på om lag 140 milliarder, med store ringvirkninger for leverandørindustrien i Norge.

Til sammenligning er investeringene i norsk prosessindustri på mellom 20 og 30 milliarder i året.

Norge har høy kompetanse innen digitalisering av industrielle olje- og gassprosesser, med en rekke svært kompetente små og store leverandørbedrifter. Disse leverandørbedriftene har mulighet til å benytte hjemmemarkedet i Norge til å omstille seg mot landbasert industri, en bransje med langt større globalt eksportpotensial enn olje og gass. Norske leverandører med krevende kunder i hjemmemarkedet har gode forutsetninger for å lykkes internasjonalt, støttet av en økt, nasjonal digitaliseringssatsning.

Les også: Industrien håper på Erna-hjelp med liste over «gryteklare» prosjekter

Uten betydelige utenlandske investeringer, vil det være svært krevende å skape nye arbeidsplasser med høy verdiskaping i Norge som alternativer til olje og gass.

Omstilling og satsning i industrien er kapitalintensivt, og investeringer fra utenlandske aktører kan gi verdifulle ringvirkninger over hele landet. Norge har gode rammebetingelser for industrien, og vi bør utnytte handlingsrommet til å styrke vertskapsattraktivitet for investeringer og nyetableringer innen prosessindustrien. Derfor er det viktig med en tydelig satsning som viser hvordan vi best kan tilrettelegge for nasjonal og regional vertskapsattraktivitet.

Norsk prosessindustri er en fremtidsrettet næring som har alle muligheter for å bidra til økt verdiskapning over hele landet og samtidig redusere utslipp i Norge og internasjonalt.

Oppstarten etter koronakrisen gir oss et vindu vi må utnytte.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Industri
  3. Innovasjon
  4. Borregaard
  5. Elkem
  6. Batteriproduksjon
  7. Yara
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. En god vert får ny industri

  2. God sameksistens blant havnæringene er et konkurransefortrinn for Norge

  3. Kronikk: Coronakrisen kan føre til grønn omstilling

  4. Annonsørinnhold

  5. Grønn omstart: Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet

  6. Grønn plattform – et lønnsomt og bærekraftig springbrett for næringslivet