Tror regjeringen må redusere kuttet i formuesskatten

Venstre vil kreve mer på miljø. KrF vil ha mer til bistand. Frp vil forhandle med seg selv. Disse endringene kommer i statsbudsjettet, tror toppøkonomer.

ALLE SKAL FÅ? Det ligger trolig an til dragkamp om flere av punktene i budsjettet for neste år, det kan gå utover de foreslåtte kuttene i formuesskatten.

Vidar Ruud
Publisert:,

– Når man ser på utspillene til Venstre, KrF og Frps egen Per Sandberg så ligger det an til at det blir noen endringer i budsjettet, sier sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, til E24.

Mindretallsregjeringen til Høyre og Frp går nå inn i budsjettforhandlinger med sine støttepartier i Stortinget, Venstre og KrF, for å spikre et budsjett som kan stemmes gjennom på Løvebakken.

Noe må plusses på, mens andre ting skal trekkes fra. Flere sjeføkonomer E24 har vært i kontakt med tror at kuttene i formuesskatten kan stå lagelig til for hugg.

Andreassen tror ikke at budsjettbalansen, altså den totale pengebruken, vil bli påvirket nevneverdig, men at man vil komme de andre partene i møte ved å kutte i reduksjonen av formuesskatten.

KUTT I FORMUESSKATTEN? Det tror Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.

Trond Solberg

– Man kan eksempelvis finansiere en del av deres ønsker ved å kutte reduksjonen til 0,2 prosentpoeng i stedet for foreslåtte 0,25 prosentpoeng.

Regjeringen legger opp til en skatte- og avgiftslette på 8,3 milliarder kroner i statsbudsjettet for neste år, hvorav rundt halvparten vil komme som en følge av et foreslått kutt i formuesskatten på 0,25 prosentpoeng og heving av innslagspunktet for denne.

Onsdag ble det kjent at Venstre og KrF ruger på en egen plan for formuesskatten, som innebærer å bruke skattemilliardene på å heve bunnfradraget istedenfor å kutte i selve skattesatsen.

– Love dyrt og hellig

Også Eika Gruppens sjeføkonom, Jan Andreassen, tror man kan bli nødt til å skuffe de formuende litt.

– Det er godt mulig at man vil finansiere det fra denne kanten. De kan eksempelvis innføre lettelsene i formuesskatten over en lengre tid, altså ikke alt i denne omgang, men love dyrt og hellig at det skal gjennomføres i 2015 og 2016.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets peker på at det er lettere å kutte der pengepungen er mest synlig.

– Mye av pengebruken går jo på formuesskatten, derfor kan dette stå lagelig til for hugg, sier Dørum til E24.

Les også

Per Sandberg åpen for omkamp om formuesskatten

Opprørt Sandberg

Sjeføkonomene er samstemte i at Venstre kommer til å kreve mer på miljø og utdanning.

– Venstre har vært opprørte, men litt uklare på hva de konkret vil ha, sier Jan Andreassen.

KrF vil på sin side trolig ønske seg mer på bistand, mener Eika-økonomen.

Harald Magnus Andreassen i Swedbank har bitt seg merke i Frp-nestleder Per Sandbergs utspill i Dagens Næringsliv, der han langt på vei kritiserte regjeringens budsjettarbeid – og i alle fall presentasjonen av budsjettet.

Ifølge Sentios seneste meningsmåling har partiet nå sin laveste oppslutning siden 1997.

Les også

Frp-velgere flykter i protest, tror samarbeidspartiene

– Forhandler med seg selv

– Det kan nesten se ut som om Frp vil forhandle med seg selv, eller det kan være rent taktikkeri for å tekkes partiets velgergrunnfjell, sier Harald Magnus Andreassen.

KAN BLI SKUFFET: De som håper på mer kutt i skatter og avgifter de kommende årene kan fort bli skuffet tror sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Andreassen.

Eika

– Jeg tror mange av Frps velgere er skuffet over skatte- og avgiftslette-profilen i budsjettet, der det er de med store formuer som kommer klart best ut av det, mens det kun blir heller beskjedne skatteletter til «folk flest».

Andreassen mener det kan tenkes at Frp også vil se seg tjent med at man reduserer kuttene i formuesskatten noe og heller bruker litt mer på øke skattelette for de med lavere til middels inntekter.

Det kan eksempelvis gjøres ved en ytterligere liten oppjustering av bunnfradraget.

Dårligere vekst ordner bistanden

I budsjettet ligger det forslag om en bistand på 0,98 prosent av BNP, trolig et agn KrF kan få dyttet opp i én prosent og som vil utgjøre en symbolseier for partiet.

At man kommer i land med én prosent av BNP i bistand tror imidlertid Andreassen i Eika fort kan gå av seg selv.

– Regjeringens anslag for den økonomiske veksten til neste år er for optimistisk, så vi tror fort man kan oppnå at det blir én prosent av BNP, uten at man trenger å plusse på, men Hareide må uansett få en symbolsak som han kan slå seg til ro med.

– Ikke rom for skatteletter

For dem som ble skuffet over skatte- og avgiftslettene i årets budsjett har neppe mye mer å glede seg over de kommende år.

– Tiden for store skatte- og avgiftsletter er forbi. Det vil gå dårlig i norsk økonomi nå, statens inntekter vil falle, utgiftene vil nærmest øke på autopilot; i form av trygdeforpliktelser, utgifter til forsvaret – som nylig har blitt mer aktuelt, og så videre. Mye av handlingsrommet man hadde er nå brukt opp, det blir ingen skatteletter å snakke om hverken i 2016 eller i 2017, slår Andreassen fast.

Les også

NHO håpet på større kutt i formuesskatten

Det er en dårligere fart i oljesektoren som er hovedårsaken til at Norges inntekter vil falle tilbake, men også en generell svekkelse av norsk økonomi de neste årene, ifølge Andreassen – som til neste år kun venter seg marginal BNP-vekst.

TRØBLETE MOMS: Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets.

Heiko Junge

Stønadskutt

Et annet moment som kan komme til å ryke er kuttet i barnetillegget til uføre.

– Dette er et tiltak som mange økonomer ønsker, men det spørs om det er forankret i Frp-land. Etter Per Sandbergs utspill må de gjøre et eller annet, sier Jan Andreassen.

– Dersom KrF står sterkt på skatteklasse to og på barnetillegget til uføre, og får gjennomslag, så kan det tenkes at utgiftene blir så store at de må gå løs på formuesskatten, sier Dørum.

Moms- og tollfritak til besvær

Et av de mer omdiskuterte forslagene i budsjettet er hevingen av grensen for moms- og tollfritak på utenlandske varer fra 200 til 500 kroner – noe som skapte stor furore i handelsstanden med spådommer om massiv butikkdød.

Denne ventes det at KrF vil ha omkamp om.

– Dette kan være en av de mer trøblete tingene, KrF ønsker seg en bedre utredning av forslaget. Det vil imidlertid neppe være det store tapet for regjeringen om dette må utredes ytterligere, sier Dørum.

Les også

Netthandelen-eier: 90 prosent sikker på at politikerne snur

Jan Andreassen gir handelsstanden og KrF sin fulle støtte i denne saken.

– Det blir fort veldig fristende å handle på utenlandske nettsteder med denne hevingen, et par tusen kroner kan fort deles opp i flere femhundrelapper. Nå som jeg tror det vil gå dårligere i norsk økonomi så er det en veldig dårlig idé å gjennomføre dette.

Andreassen peker at varehandelen er den største arbeidsplassen i privat sektor og at en tredjedel av norske kjøpesentre opplevde en fallende omsetning i fjor.

– Med dette forslaget vil det bare bli verre, mener han.

– Jeg tror ikke det blir stående, de faglige innvendingene er såpass sterke nå. Løsningen blir å heve grensen helt symbolsk – så slipper Frp og Venstre å miste helt ansikt i denne saken.

Les også:

Siv kunne gitt 386.436 personer mer i skatteletteUten formuesskatt ville 28 milliardærer betalt 80 prosent mindre i skatt- Morna, budsjett! Frp fjernet gamle budsjettforslag fra nettErna Solberg om kritikken: – Et veldig sosialt budsjett«Folk flest» om Sivs skattekutt: - Dette vil ikke merkes