Slik endte charter-perlen opp
med å se konkursen i hvitøyet

- EU vil nok gi Kypros «et spark bak», sier professor. Dette er historien om krisen på Kypros i korte trekk.

IKKE HELT PARADIS: Også turismen på den populære ferieøya har sett en nedgang de siste sesongene. Dersom krisepakken vedtas tirsdag, er sannsynligheten stor for at også pengestrømmen avtar.
  • Eirik Winsnes
Publisert: Publisert:

Den er for mange mest kjent som et yndet charterreisemål og for bargater fylt av billig drikke og solbrente skandinaver, men Kypros skjelver nå så sandkornene rister:

Tirsdag kan den lille øystaten gå konkurs.

Parlamentet skal stemme over krisepakken fra EU og IMF, som ikke bare omfatter et lån på 76 milliarder kroner, men også vil medføre at alle kunder må betale en engangsavgift på 9,9 prosent av innskudd over 100.000 euro.

Innskudd under 100.000 euro skal etter planen beskattes med 6,75 prosent.

Bankkunder må heretter også betale skatt av rentene på sine innskudd.

- Det er en spesiell løsning i og med at regelen om å garantere innskudd 100 prosent ikke overholdes, sier Karen Helene Ulltveit-Moe til E24.

Les også: Kypros' president: - Går mot total kollaps og euroexit uten redningspakke

Uvanlig tiltak som provoserer

Professoren ved økonomisk institutt på Universitet i Oslo tror EU ønsker å gi Kypros «et spark bak».

- Kypros har blitt betraktet som et skatteparadis og EU ønsker nok å statuere et eksempel. Jeg vil tro dette ikke vil gå så hardt utover vanlige bankkunder, sier Ulltveit-Moe.

Den varslede pakken har allerede satt mange kypriotiske sinn i kok og mandag svirrer ryktene om at Russlands president, Vladimir Putin, er på vei.

Halvparten av bankinnskuddene på Kypros tilhører russiske investorer og privatpersoner.

Les også: Treholt om Kypros-krisen: - Det går rykter om at Putin er på vei

Kypros har i dag en statsgjeld på omtrent 90 prosent av landets årlige verdiskapning. Dette er ventet å stige til godt over 100 prosent dersom krisepakken på 76 milliarder kroner vedtas.

Hvordan endte det slik?

(Saken fortsetter under bildet)

PRESSET LEDER: President Nikos Anastasiadis frykter konkurs om ikke parlamentet tirsdag stemmer for krisepakken fra EU.

Gedigen banksektor hovedårsak

- Det er sannsynligvis det samme problemet som man så for Island og andre land med en så stor banksektor. Staten har på grunn av sektorens størrelse rett og slett ikke pengene til å betale de ut når problemene melder seg, sier Paul Ehling, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, til E24.

Finanssektoren på Kypros skal være omtrent åtte ganger så stor som landets samlede bruttonasjonalprodukt, og den store eksponeringen mot Hellas trekkes av mange frem som hovedårsaken til at det har gått så galt. Kypriotiske banker ble svært hardt rammet da krisen traff Hellas.

Kypros har med sine gunstige skattebetingelser og strategiske beliggenhet mellom Europa og Midtøsten lenge tiltrukket seg internasjonal kapital og næringsvirksomhet.

Dette alene kan imidlertid ikke være med å forklare den situasjonen landet nå står i.

- Det er jo bra for bankene at utlendinger plasserer pengene sine på Kypros, men bankene kan gjøre feil og dårlige investeringer med de samme pengene. Det er ikke skatteregime, men størrelsen på sektoren og deres eksponering som har vært problemet her, sier Paul Ehling.

Les også: Uro på Kypros ga børsras i Asia

Konfliktfylt historie

Med Vladimir Putin på vei kan storpolitikkens dynamikk gjøre seg gjeldende på Middelhavets tredje største øy.

Det er i så fall langt fra første gangen.

Det skal ha bodd folk på øya i 6500 år, men selvstendig republikk ble Kypros først i 1960. Da hadde øyfolket først vært under tyrkisk styre i 343 år, før britene tok kontrollen etter at tyrkerne hadde kjempet på tysk side under første verdenskrig, ifølge Store Norske Leksikon.

Etter år med borgerkrig og FN-styrker invaderte Tyrkia øya i 1974 og erklærte året etter norddelen av øya som selvstendig. Gjentatte meklinger har ikke ført til en forening.

Da Kypros ble medlem av EU i 2004, gjaldt dette i realiteten kun den gresk-kypriotiske delen av øya som er internasjonal anerkjent som selvstendig republikk.

Nikos Anastasiadis er i dag president for republikken og spiller hovedrollen i foreløpig siste akt om Kypros’ fremtid.

Tirsdag skrives et nytt kapittel i øystatens lange historie.

Les også:

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Kypriotisk minister:- Vi undersøker en plan B

  2. Russland kan sitte på nøkkel i Kypros-krisen

  3. - Det går rykter om at Putin er på vei

  4. Tysk melding til Kypros:- De som har profittert påmodellen måbetale regningen

  5. Frykter systemet bryter sammen