Oslo kommune om eiendomsskatt: – Vi har fulgt loven

Oslo kommune håper Høyesterett gjør som tingretten og gir dem fullt medhold i at eiendomsskatten er lovlig og ble innført innen den lovbestemte fristen.

UENIGE: Assisterende kommuneadvokat for Oslo kommune, Trine Riiber (t.h.) og advokat Bettina Banoun representerer partene når Høyesterett behandler gruppesøksmål om eiendomsskatt i Oslo. Foto:

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Publisert:

Dommen fra Borgarting lagmannsrett innebærer at kommunen må betale tilbake eiendomsskatt de fikk inn i 2016 fra de 3.400 privatpersonene som har saksøkt dem. Stadfestes den i Høyesterett, blir det et politisk spørsmål hvorvidt kommunen skal tilbakebetale skatt også til resten av dem som betalte eiendomsskatt det året.

Bakgrunn: Høyesterettsdom kan få konsekvenser for eiendomsskatten i hele landet

Assisterende kommuneadvokat Trine Riiber slår fast at skatten ble innført på lovlig grunnlag og mener Oslo har gode sjanser for å slippe å måtte ta stilling til dette spørsmålet.

– Det ble full seier i tingretten, og i lagmannsretten var det altså dette fristspørsmålet vi tapte på. Siden da har vi sett grundig på saken, og vi kommer til å fastholde og dels supplere argumentene vi kom med sist, med håp om at det holder i Høyesterett, sier hun til NTB.

Kommuneadvokaten håper også at landets øverste domstol stadfester at Oslos modell for eiendomsskatt i seg selv er lovlig. Saksøkerne mener skatten er ulovlig fordi bunnfradraget er satt så høyt at mange boliger i realiteten ikke får eiendomsskatt.

– Vi mener vi har fulgt loven og gjort alt riktig, sier Riiber.

– Kommunen er opptatt av å fremheve den fleksibiliteten og lokale tilknytningen eiendomsskatten har, og det at den besluttet i forbindelse med kommunebudsjettet er et annet argument for at dette er en lokalpolitisk skatt og at beslutningene bør og skal tas der, sier hun.