Første handelsunderskudd på nesten 20 år
Økt innførsel av varer til oljerigger og fly får noe av skylden. Men dagens tall sier ikke noe om den langsiktige utviklingen, mener seniorøkonom.
Fredag morgen slapp Statistisk sentralbyrå tallene som viser Norges utenlandshandel, som for juni viser et underskudd på 756 millioner kroner.
Sist Norge hadde handelsunderskudd var i 1998.
Importen av varer i juni måned utgjorde hele 67 milliarder kroner, noe som er 24,6 prosent høyere enn på samme tidspunkt i fjor.
Eksporten gikk opp med 9,8 prosent, og endte på 66,3 milliarder kroner, viser statistikken fra SSB.
Dette resulterte likevel i et handelsunderskudd på nærmere 750 millioner kroner.
– Skyldes enkelte storinnkjøp
Tallene for juni viser at innførselen av varer lå på en totalsum som var 13,2 milliarder kroner større enn samme måned i fjor.
Forklaringen i den sterke oppgangen ligger i at noen få hovedvaregrupper kan vise til en betydelig økning.
Særlig varer som gikk med til konstruksjoner av oljeplattformer og fly kan vise til en sterk økning.
– Dagens tall sier ikke noe om den langsiktige utviklingen siden utslaget skyldes enkelte storinnkjøp av fly og oljerigger, men likevel ser vi en negativ trend i handelsbalansen siden 2014. Dette er en direkte følge av fallet i oljeprisen, sier seniorøkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov til E24.
Fortsetter økningen i detaljhandelen
Eksporten gikk opp med 5,9 milliarder kroner. Økningen skyldes økt eksport av råolje, naturgass og fastlandsvarer.
Sammen med oppgangen i varegruppene gir dette allikevel et handelsunderskudd i juni – vi må tilbake til desember 1998 for å finne et tidligere registrert underskudd i handelsbalansen.
Fallet i oljeprisen vil gi utfordringer for velferdsstaten
Råoljeeksporten økte med 21,7 prosent siden juni i fjor, og kom opp i 16,4 milliarder kroner i juni.
Vedlikeholdsarbeider i juni i fjor blir sett på som en viktig forklaring, peker SSB på.
Dermed bidro et betydelig større volum til å trekke opp verdien.
Oppgangen i antall fat med råolje var på 25,3 prosent, men et prisfall på 2,9 prosent siden juni 2016 gir derfor utslag.
– Lavere lønnsvekst og sviktende inntekter til staten aktualiserer utfordringene for finansiering av velferdsstaten i tiden fremover, sier Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Han mener en fallende oljepris får klare påvirkninger fremover.
– Med fallet i oljeprisen og svakere kronekurs har vi fått en klar nedgang i reallønnen i Norge, og fremover må vi belage oss med en lavere reallønnsvekst enn før.
