Derfor krangler de om inflasjonsmålet

Regjeringen får motbør etter å ha redusert Norges Banks inflasjonsmål. Motstandere på Stortinget frykter økt rente og sterkere krone og ønsker høyere mål.

I KRYSSILDEN: Det er uklart hva slags mål sentralbanksjef Øystein Olsen skal styre etter. Flertallet på Stortinget vil be regjeringen om å beholde det gamle inflasjonsmålet på 2,5 prosent, etter at det nylig ble fastsatt en forskrift som senket målet til to prosent.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
  • Marius Lorentzen
Publisert:

Siden 2001 har den norske sentralbanken, Norges Bank, hatt som mål at inflasjonen skal holde seg rundt 2,5 prosent.

Det er høyere enn målet til mange andre sentralbanker. Det vanlige er et mål på to prosent. Årsaken har vært at Norge skulle fase inn mye oljepenger i økonomien, i motsetning til mange andre land.

Nå har det oppstått krangel om hva som er det riktige målet, etter at et flertall på Stortinget onsdag gikk inn for å be regjeringen om å snu og beholde det gamle målet på 2,5 prosent.

I februar la regjeringen nemlig frem en forskrift som senket Norges Banks inflasjonsmål til to prosent. Finansminister Siv Jensen viste blant annet til at Norge skal fase inn oljeinntekter i lavere tempo enn før, og dermed er i ferd med å bli likere andre land.

Les mer: Senker inflasjonsmålet til Norges Bank

På forhånd hadde Jensen bedt Norges Bank om råd. Sentralbanken motsatte seg ikke en reduksjon i inflasjonsmålet, i og med at det ikke lenger er like mye oljepenger som skal fases inn i økonomien.

– Det er vanskelig å finne tungtveiende argumenter for at Norge nå bør ha et annet mål for inflasjonen enn landene rundt oss, skrev Norges Bank i et brev til regjeringen i februar.

Et flertall på Stortinget varslet onsdag at de var uenige i forskriften, og at de ville be regjeringen om å endre inflasjonsmålet tilbake til det gamle målet på 2,5 prosent.

Kronen svekket seg noe mot andre valutaer etter nyheten.

Les også

Inflasjons-opprøret mot Jensen: – Forstår ikke helt begrunnelsen

Frykter for norske jobber

Både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti frykter at sysselsettingen kan gå ned hvis sentralbanken skal styre etter et inflasjonsmål på to prosent.

– Vi går imot å redusere inflasjonsmålet fordi vi mener det vil bidra til å presse opp rentene unødvendig tidlig, fordi det gir sterkere krone og dermed større problemer for vår eksportindustri, sa Rigmor Aasrud (Ap) til VG onsdag.

Det er uvanlig at flertallet på Stortinget går mot en forskrift som allerede er fastsatt, men regjeringen har også innført forskriften på noe uvanlig vis, ifølge professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

– Ja, det er vel uvanlig, men prosessen her er litt uvanlig i den forstand at man snart skal komme med en ny sentralbanklov, og så vedtar man en ny forskrift før man diskuterer og vedtar loven. Det er uvanlig. Det vanlige vil være å vedta loven først og så komme med forskriften, sier Holden til E24.

Les også

Kraftig kronehopp etter inflasjonsgrep

– Rimelig resonnement

Forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå mener at Arbeiderpartiet har et poeng om at renten kan stige noe raskere med et lavere inflasjonsmål, i alle fall hvis veksten i Norge tar seg opp mer enn ventet fremover.

– Det er for så vidt et rimelig resonnement. Med lavere inflasjonsmål må Norges Bank bruke renten mer aktivt, sier Cappelen til E24.

Hvis veksten tar seg opp, vil sentralbanken normalt måtte sette opp renten for å holde inflasjonen i sjakk. Og med et inflasjonsmål på to prosent vil banken i teorien måtte heve renten raskere enn med et inflasjonsmål på 2,5 prosent, påpeker han.

– Akkurat der vi er nå spiller ikke dette så stor rolle for pengepolitikken, men hvis du tenker deg en sterkere oppgang enn de fleste ser for seg nå, for eksempel med høyere oljeinvesteringer enn ventet, kan du fort tenke deg at Norges Bank med to prosents inflasjonsmål ville ha måttet trå hardere til med renten, sier Cappelen.

Les også

Senker inflasjonsmålet til Norges Bank

Uenighet om inflasjonsmålet

Fagmiljøene har vært delt i synet på om inflasjonsmålet skal være to prosent eller 2,5 prosent, ifølge professor Holden.

– Det har på ingen måte vært noen samlet støtte for å senke inflasjonsmålet. Det er vel ulike syn på dette. Min vurdering er at et lavere inflasjonsmål kan føre til lavere sysselsetting, fordi det kan føre til strammere pengepolitikk, sier han.

– Hvorfor fører det til strammere pengepolitikk?

– Det er fordi reduksjonen i inflasjonsmålet neppe kommer til å føre til en tilsvarende reduksjon i lønnsveksten, sier Holden.

– Når sentralbanken likevel må sikte mot et lavere inflasjonsmål, innebærer det at sentralbanken må sette høyere rente for å få ned lønnsveksten. Høyere rente vil bidra til sterkere krone og lavere sysselsetting, sier han.

Spiller ikke stor rolle

Cappelen tror at endringen i inflasjonsmålet ikke vil ha så mye å si på kort sikt.

– Vi har vel lent oss på det Norges Bank har sagt, at for utøvelsen av pengepolitikken, i alle fall på kort sikt, ville ikke dette spille noen stor rolle, sier Cappelen.

Han sier at SSBs anslag for den økonomiske utviklingen i de kommende årene ikke vil påvirkes så mye av om inflasjonsmålet er to prosent eller 2,5 prosent.

– Vi ville nok ha tenkt litt grundigere gjennom saken og hvordan dette skal påvirke tenkningen vår hvis vi går litt lenger frem i tid, sier han.

Les mer: Vil endre Olsens mandat

Finansministeren svarer

Finansminister Siv Jensen sier at forskriften for pengepolitikken i all hovedsak er endret i tråd med det som har vært Norges Banks gjeldende praksis.

– Det er en pengepolitikk som har bidratt til å få ledigheten raskt ned etter lavkonjunkturen. Norges Bank har støttet endringen og sagt at dette ikke vil ha vesentlig betydning for pengepolitikken, sier Jensen.

Moderniseringen av forskriften ble varslet for to år siden, og Jensen sier at regjeringen har gjort et omfattende arbeid, som har skjedd i åpenhet, blant annet med et stort seminar om pengepolitikken i begynnelsen av 2017.

– Fremgangsmåten overfor Stortinget ved endringen av denne forskriften har vært tilsvarende som da Stoltenberg I-regjeringen innførte inflasjonsmålet i 2001. Den gangen gjorde man større endringer i pengepolitikken enn nå, sier Jensen.

– Begrunnelsen for at man i 2001 satte inflasjonsmålet til 2,5 var at vi sto foran en periode med sterk innfasing av oljeinntekter. Den perioden er nå over, legger hun til.

Hun påpeker også at Stortingets flertall overlater til regjeringen å fastsette inflasjonsmålet, noe som er forankret i sentralbankloven.

– Også komiteens flertall viser til at kompetansen til å endre inflasjonsmålet etter sentralbankloven ligger til Kongen i statsråd, og de viser til at endringen allerede er gjennomført, sier Jensen.

Her kan du lese mer om

  1. Inflasjon
  2. Økonomi
  3. Norges Bank

Flere artikler

  1. Senker inflasjonsmålet til Norges Bank

  2. Inflasjonsopprøret på Stortinget sendte kronen i en berg-og-dal-bane

  3. KrF-smell for Jensen - går imot endring av inflasjonsmålet

  4. Annonsørinnhold

  5. Vil la regjeringen styre inflasjonsmålet likevel

  6. Tror ikke på plutselig rentehopp