Legger grunnlaget for lønnsoppgjøret – har undervurdert prisveksten tre av seks år

TBUs anslag for hvor mye prisene vil stige er sentrale for lønnsoppgjøret, men de siste årene har de bommet flere ganger. Over tid har de imidlertid truffet godt, påpeker utvalgslederen.

Før lønnsforhandlingene kommer Teknisk beregningsutvalg (TBU) med analysemateriale slik at partene har de samme tallene å forholde seg til.
Publisert: Publisert:

På fredag skal Teknisk beregningsutvalg (TBU) legge frem sin foreløpige rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene.

I rapporten kommer utvalget med nøkkeltall og analysemateriale for at partene skal ha samme tallgrunnlag å forholde seg til i forhandlingene.

Et av de mest sentrale tallene er utvalgets anslag for prisveksten for i år, som brukes til å beregne reallønnsveksten.

Men dette anslaget har flere ganger de siste årene vist seg å være for lavt, bemerker seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

– I tre av de foregående seks årene har TBU undervurdert prisveksten med 0,7-1,0 prosentpoeng, skriver han i en rapport.

Les også

2022 byr på rentehopp og økt inflasjon: – Lønnstagerne har høyere forhandlingsmakt

– Kan bli vanskeligere å overbevise

Dette gjelder årene 2016, 2018 og 2021.

I 2016 trodde TBU at prisveksten ville lande på 2,5 prosent. Fasit ble 3,6 prosent. I de to andre årene var avviket på 0,7 prosentpoeng.

– Dette er store avvik som kan bidra til å svekke troen på utvalgets anslag, skriver økonomen.

Aamdal utdyper overfor E24:

– Partene har anledning til å komme med sine innsigelser, men det kan være slik at medlemmene i fagforeningene ikke lett lar seg overbevise om at anslagene er riktig. Om det er slik at anslagene til stadighet bommer én vei kan de bli vanskeligere å overbevise.

Utvalget understreker usikkerhet

Utvalgets leder Geir Axelsen tror ikke avvikene vil svekke troen på anslagene, og viser til at prognoser i seg selv er usikre.

– TBU er åpen om både forutsetninger og metode for utforming av prognosene, og vi understreker selv at det er usikkerhet. Spesielt har vi understreket at endringene i energipriser og valutakurser kan gi et annet resultat enn hva utvalget har anslått, sier Axelsen.

Han viser til at terminpriser på for eksempel elektrisitet og olje ligger til grunn når de lager prognoser, og at utviklingen i disse kan føre til avvik.

– Avviket i prognosen for KPI i fjor må sees i sammenheng med de ekstraordinære og overraskende høye strømprisene i 2021, sier Axelsen.

Ingen systematiske avvik over tid

Til tross for at avvikene i TBUs anslag har vært «relativt store» i tre av de siste seks årene, har avvikene i de andre årene vært innenfor det man må regne med, mener Aamdal. De var på 0,1 til 0,2 prosentpoeng.

Han bemerker samtidig at han ikke har sett på hvordan avvikene har vært over lang tid.

– Det vil jo gå i ulike retninger, og man får overraskelser ulike veier.

Utvalgsleder Geir Axelsen mener man bør se på flere år over tid hvis man skal gjøre øvelser som dette, og påpeker at utvalget selv gjorde dette i 2019.

– Denne analysen sammenlignet prisprognosene med faktisk prisutvikling fra 2001 og til 2018, og konklusjonen var at utvalget ikke har systematisk overvurdert eller undervurdert prisutviklingen. Prognosene har altså vært forventningsrette, sier han.

Strømpris og kronekurs

Når man har fått tall for januar-indeksen, har man et ganske godt grunnlag til å lage anslag, sier Aamdal.

– Blant tingene som kan overraske er strømprisene eller svekkelse av kronen. Ofte har den typen overraskelser tendens til å dra prisene opp og ikke ned.

– Ofte vil kronen styrkes over tid og trekke prisene gradvis ned, men av og til har vi brå svekkelser og raskere prisutslag. Det kan være litt asymmetri i hvordan overraskelsene slår ut, og det kan gjøre det lettere å anslå litt for lav prisvekst.

– Har nok å krangle om

Norsk Industri ser at de tar anslagene fra TBU til etterretning.

– Nå er hele riggingen basert på at vi som parter er nødt til å stole på TBU, og så får det være synd om det viser seg at de bommer. Vi har nok å krangle om enn forutsetningene som ligger inne, sier Knut E. Sunde, direktør for bransje- og industripolitisk avdeling til E24.

– Det gir et bakteppe som vi har med oss. Det vil bli stilt mange spørsmål rundt dette, og høyst sannsynlig må TBU-lederen stille opp foran delegasjonene og få kritiske spørsmål.

Knut E. Sunde er direktør for bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri.

Han mener at partene må satse på at det ikke er noen større sannsynlighet at tallene går den ene eller den andre veien over tid.

– Om vi hadde sett lenger tilbake har vi sett at det hadde gått i ulike retninger, sier Sunde.

– Når vi etter fattig evne prøver å anslå årslønnsvekst har det også vist seg at vi bommer på både over- og nedsiden. Det er litt som med Norges Bank som setter renten: man skulle gjerne ønsket seg lengre tid, men på et tidspunkt må man ta en beslutning.

Les også

Inflasjonen faller mer enn ventet, hindrer ikke renteheving

– Vet det vil være et usikkert anslag

Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet sier det er avgjørende at partene i lønnsoppgjøret har et felles grunnlag.

– Vi forholder oss til TBUs anslag for prisveksten. Vi vet at det vil være et usikkert anslag, men det er likevel det beste vi har. Anslaget er viktig for å sikre en lønnsutvikling som både lønnstagerne og bedriftene kan leve med, skriver Eggum i en kommentar.

Les også

Lønnsforventningene til partene i arbeidslivet spriker

– I alle hovedoppgjør har vi derfor en reguleringsbestemmelse for et påfølgende mellomoppgjør. Her har vi med oss fasiten fra avtaleåret inn i forhandlingene.

– Forhandlingene i mellomoppgjøret handler bare om lønn, og føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen, utsiktene for for andre avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i første avtaleår.

Les også

Eksperter venter fire rentehevinger i år etter uventet høy prisvekst

I 2016, da TBU bommet med ett prosentpoeng, viste utvalget til høyere strømpriser enn ventet. Den gang var også flybilletter overraskende dyre.

I 2018 pekte utvalget på usikkerhet knyttet til energipriser og kronekursen. Det samme skjedde i 2021, da også coronapandemien ble trukket frem.

Publisert:
Gå til e24.no