KLIMABUDSJETT? Finansminister Siv Jensen (t.h.) la fram statsbudsjettet mandag. I bakgrunnen statsminister Erna Solberg. Bildet er fra partilederdebatten 6. september.

Ole Martin Wold / NTB scanpix
Kommentar

De øker CO2-avgiften med småpenger. Snart må den skrus opp 150 prosent

Slik kan Norge sette kurs mot Parisavtalen, skattlegge klimafiendtlig luksusforbruk - og omfordele for folk flest.

Gard L. Michalsen
Ansvarlig redaktør for E24
Publisert:

Reitan-familiens privatfly fløy over 40 turer på tre måneder, meldte E24 i august. Røkke og Stordalen var også blant de flyglade milliardærene vi omtalte.

- Nei, dette gidder jeg ikke å kommentere, svarte sistnevnte da Dagens Næringsliv i fjor skrev at Stordalen og kollega Eirik Bogsnes tok hvert sitt privatfly til Sverige.

Stordalen ville heller ikke kommentere DNs sak forrige uke om at flyet hans hadde vært i luften rundt 450 ganger på tre år.

På vegne av alle disse er PR-svarene stort sett det samme: De kompenserer ved å betale for klimakvoter - men utdyper sjelden hvordan.

Altså betaler Stordalen noe for utslippene sine. Men fortsatt alt for lite.

Mer om det senere.

- REGJERINGENS KLIMAPOLITIKK er ambisiøs, og gir resultater, sa Siv Jensen om statsbudsjettet mandag.

Ja, CO2-avgiften skal opp 5 prosent; fra 508 til 544 kroner.

Men som vanlig gir Frp gjerne tilbake det Venstre tar: For veibruksavgiften reduseres, slik at endringene neppe gir særlig effekt.

Norges klimautslipp er også marginalt lavere i 2018 enn de var for fem år siden.

Men det er lite ved regjeringens politikk som bærer bud om noe taktskifte, noe Steffen Kallbekken påpekte på Twitter mandag.

SOM OFTE ELLERS er det i morgon, i morgon, men ikkje i dag, når det gjelder vanskelige valg.

Blant mange tall la regjeringen i dag også fram Noregs lågutsleppsstrategi for 2050, som godt gjemt i budsjettet på 404 sider peker retning for de neste 30 årene.

Her antydes det at CO2-avgiften skal økes med 5 prosent årlig fremover. Samtidig varsler regjeringen arbeidet Klimakur 2050 til våren - en ny utredning om veien mot lavutslippssamfunnet.

Den veien vil mange mene mye om. Men Erna Solberg & co trenger ikke gå så langt som NU eller Zero for å finne gode svar.

Det holder med regjeringens eget alibi, tenketanken Civita. Og et ferskt notat fra Haakon Riekeles, som tegner opp et klimabudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet og Parisavtalen.

HANS HOVEDBUDSKAP er at politikken må bli langt mer offensiv. Det viktigste grepet i klimabudsjettet er å øke klimaavgiftene fra rundt 500 til 1250 kroner per tonn. Såvidt over Klimapanelets laveste anslag på nødvendig pris for å unngå 1,5-gradersmålet.

Konsekvensen blir dyrere drivstoff. Jordbruket bør heller ikke forbli noen hellig ku, mener Riekeles:

  • Både bensin og diesel vil bli rundt 3 kroner dyrere per liter.
  • Storfekjøtt og lammekjøtt får påslag på 17-18 kroner per kilo, mens svin og kylling bare blir litt dyrere.

I notatet foreslås en moderat klimaavgift på 50 kroner for industrien, for å ikke svekke konkurransekraften. Samtidig som disse inntektene går til et fond som kan finansiere omstilling.

Oljebransjen bør derimot få full avgift, mener Riekeles. Den vil vil i stor grad motsvares av redusert oljeskatt - men samtidig gi incentiver til å redusere utslippene.

Et lignende resonnement har Civita for luftfarten: Full CO2-avgift, men samtidig reduksjon i flyseteavgiften. Slik får bransjen sterkere lut for å sikre lavere utslipp.

DETTE HØRES KANSKJE ikke populært ut. Men det vil føre til kraftige utslippsreduksjoner, mener samfunnsøkonom Haakon Riekeles. Med norsk bompengekamp og franske gule vester i bakhodet, sukrer han likevel pillen:

Først ved å bruke noe av de økte inntektene på klimafremmende formål og utvikling i de berørte bransjene.

Dernest ved å bruke resten til et flatt klimafradrag, som ifølge notatet kan bli på 4.675 kroner per person. Selv med dyrere bensin vil folk flest kunne kjøre 26.000 km per år før man kommer dårligere ut. En familie på fire, som har fire ganger så høyt kjøttforbruk, og mottar to klimafradrag, kan kjøre 48.000 km før de taper.

Men lavere skatt hjelper kanskje ikke på oppfatningen, hvis bensinen koster 19 kroner. Riekeles tar høyde for at staten må øke synligheten til et slikt klimafradrag.

Kanskje vi rett og slett må få det på konto hver måned?

FLYR HØYT: Petter Stordalen på årskonferansen til Norsk olje og gass våren 2019.

Vidar Ruud / NTB scanpix

SÅ TILBAKE TIL milliardærene som flyr høyt: For dem ville ikke 4.675 kroner i året bety noe som helst. Og det er hele poenget.

Hvis man for eksempel eier åtte biler, som miljøentusiasten Petter Stordalen ifølge kjøretøyregisteret gjør, blir klimafradraget smuler. Én av dem er riktignok en Tesla, men også fire Mercedes og en Bentley.

Bilene blir likevel ingenting mot de 500.000 kilometrene Stordalens fly har gått de siste tre årene. Med et klimautslipp på rundt 1500 tonn CO2, ifølge DN og klimaforsker Borgar Aamaas.

Skulle Stordalen reist med rutefly fra Oslo og New York, måtte han gjort det 3600 ganger for å forurense like mye.

DET ER NETTOPP slikt klimafiendtlig luksusforbruk politikerne bør skattlegge hardere.

Men når det gjelder milliardærenes flyvaner, holder det neppe med litt høyere avgifter.

Akkurat her kunne det passe med en enda mer progressiv og offensiv privatflyskatt.

For alle dem som ikke gidder å gjøre som folk flest må gjøre fremover: Endre på eget forbruk, vaner og atferd på vei mot det grønne skiftet.