Seniorøkonom om tilsynets nye låneforslag: – Vil nok gjøre boligkjøp vanskeligere for noen

Hvis finansminister Siv Jensen omfavner Finanstilsynets nye forslag til strengere boliglånskrav, håper seniorøkonom Øystein Børsum det kun er midlertidig.

Torsdag klokken 10 kom Finanstilsynet med sin dom over boliglånsforskriften som ble innført før sommeren i fjor.

Dommen er klar og hard: Tross kredittinnstramminger har ikke forskriften klart å bremse den bratte veksten i boligpriser og gjeld her i landet.

Derfor er det heller ikke overraskende at tilsynet nå anbefaler at Siv Jensen fester et enda strammere grep om boliglån, mener eksperter E24 har snakket med.

– Formålet med forskriften var å dempe boligprisveksten og gjeldsveksten – og det har ikke skjedd. Årsaken til det er de rekordlave rentene som er forventet å vare lenge, sier seniorøkonom Øystein Børsum i Swedbank til E24.

– Det ville vært veldig rart om tilsynet mente at forskriftene har virket godt nok, med tanke på boligprisveksten vi har sett utenom de oljekriserammede delene av landet, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til E24.

Tror grepene kan funke

En rekke norske økonomer ventet på forhånd at tilsynet ville foreslå innstramminger.

Tilsynets fire oppslag kan oppsummeres slik:

• De vil ikke lengre at bankene skal kunne fravike kravene til betjeningsevne, belåning og avdrag. I dag kan bankene bruke eget skjønn og gjøre unntak for en stor andel av lånene de innvilger.
  
• De vil ha en maksgrense for hvor mye lån du kan ha totalt: Fem ganger inntekten.
• De vil redusere maksimal belåningsgrad på rammelån fra 70 til 60 prosent.
• Og kravet om at du minst må betale ned 2,5 prosent av boliglånet i året – som ble innført i fjor – skal gjelde alle lån over 60 prosent belåning, mot 70 prosent i dag.

For det siste nedbetalingskravet sier Børsum at all erfaring fra andre land – nå sist fra Sverige – viser at dette har en «klart dempende» effekt på boligpris- og gjeldsvekst.

... men gjøre boligdebuten vanskeligere

– Vil innstrammingene føre til at det blir enda vanskeligere å kjøpe bolig for førstegangsetablerere uten pengesterke foreldre i ryggen?

– Det vil det nok gjøre for noen. Samtidig er ingen tjent med at billig kreditt driver opp prisene på husene våre, og fører til at det blir enda vanskeligere for alle å komme inn på bolig markedet på sikt, svarer seniorøkonomen.

Børsum sier han håper at innstrammingene bare blir midlertidige krisetiltak, og at politikerne sørger for å løse det han mener er den virkelige utfordringen i boligmarkedet – nemlig å sørge for nok tomteareal for mer boligbygging.

– Jeg må imidlertid innrømme at jeg ikke blir så optimistisk når jeg hører politikerne diskutere markagrensen, sier han.

– Kan gjøre kjøpere mer avventende

Dørum sier han registrerer eksempler på at folk har tydd til kredittkortlån og forbrukslån for å finansiere egenkapitalkravene. Han mener det tyder på at det er noen som har strukket strikken for langt.

Sjeføkonom understreker at han ikke tror innstrammingene vil velte de fundamentale forholdene i boligmarkedet som er avhengig av blant annet ledighet, boligbygging og rente.

– Men en del av de marginale gruppene som har strukket strikken langt, vil treffes av innstrammingene Og det vil trolig gjøre at andre boligkjøpere også blir mer avventende, mener Dørum.

– Kan gi lavere boligpriser til alle

Spørsmålet nå blir om Finansdepartementet kommer til å følge Finanstilsynets anbefalinger. Men med en prisvekst i Oslo på 16 prosent og en stadig voksende gjeld i befolkningen, mener Dørum det kan bli vanskelig for regjeringen å ikke gjøre noen grep.

– Vil faren for enda større forskjeller mellom de som har mye og de som har lite i boligmarkedet, gjøre det vanskelig for regjeringen å gjennomføre innstrammingene?

– Dette er åpenbart et fordelingspolitisk spørsmål. Men det er ikke sikkert at det i en situasjon som denne, vil være anledning til å ivareta dette hensynet fullt ut. Så er det også viktig å huske på at innstrammingene kan føre til lavere boligpriser for alle.