Endrer strategi for Oljefondet

Finansministeren vil la Oljefondet investere en lavere andel i Europa.

ENDRER STRATEGI: Finansminister Sigbjørn Johnsen og Finansdepartementet legger opp til en endring av Oljefondets investeringsstrategi.

Kirknes Magnar
Publisert:,

Regjeringen legger i dag fram meldingen til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011.

Her går det frem at Oljefondet, slik Norges Bank selv har bedt om, får tilpasset sin investeringsstrategi.

- Vi justerer investeringsstrategien for Statens pensjonsfond Utland (SPU) på flere viktige områder, slik at fondets investeringer blir spredd ytterligere, sier finansminister Sigbjørn Johnsen under fredagens fremleggelse av meldingen i Finansdepartementet.

Les også: Norges Bank: Vil trekke oljepenger ut av Europa

For aksjer og obligasjoner sett under ett skal fondets andeler endres slik:

  • Andelen i Europa kuttes fra 54 prosent til rundt 41 prosent.
  • Andelen investert i Amerika og Afrika øker fra 35 prosent. til omtrent 40 prosent.
  • Andelen plassert i Asia og Oseania øker fra 11 prosent til anslagsvis 19 prosent.
  • Herav øker andelen investert i fremvoksende markeder fra 6 prosent til om lag 10 prosent.

- Det er viktig at fondet gjenspeiler styrken i verdensøkonomien. Derfor er det naturlig at fondet vekter seg ned i Europa nå, sier Johnsen.

Investerer mindre i Europa

At en stor del av fondet så langt har vært investert i Europa, skyldes at investeringene har hatt som mål å redusere valutarisiko.

En ny vurdering som ble gjort i fjor viste imidlertid at denne valutarisikoen er mindre enn tidligere antatt.

Derfor ble det varslet at andelen investert i Europa burde reduseres over tid, slik at den geografiske spredningen av fondet blir enda bredere. Denne endringen er allerede påbegynt, opplyser Finansdepartementet.

Johnsen sier til E24 at han ikke frykter politiske reaksjoner på nedtrappingen, til tross for at store deler av eurosonen har store økonomiske utfordringer.

- Vi kan aldri utelukke det, men vi forventer det ikke, sier Johnsen.

- Dette er annonsert og godt kjent, og bør derfor ikke komme som noen overraskelse.

Han mener det er viktig å understreke hva fondet faktisk er.

- Fondet er en investor. I den grad Norge skal bidra til å finne løsninger i Europa, gjør vi det gjennom vårt bidrag til IMF. Vi må skille mellom rollen Norge har som stat og den vi har som investor. Det vi gjør nå er godt begrunnet etter mitt syn, sier Johnsen til E24.

Reduserer andelen

Statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet legger til at fondet fortsatt vil ha store investeringer i Europa, og en større andel enn mange andre internasjonale investorer.

- Andelen investert i Europa skal reduseres gradvis over tid. Samtidig vokser fondet, slik at investeringene målt i kroner likevel vil øke på sikt. Fondet skal fortsatt være en betydelig investor i Europa, sier Johnsen.

Johnsen ønsker ikke å gå nærmere inn på hva han mener med «over tid».

- Hvor raskt dette blir gjennomført vil fondet selv rapportere om i ettertid. Dette er investeringsbeslutninger Norges Bank må ta. Vi kan ikke utelukkes at vi må selge aktiva i Europa, sier Johnsen.

Han viser til at da fondet endret aksjeandelen i 2007, brukte man rundt to år på å endre aksjeandelen.

- Jeg sier ikke dermed at det vil ta like lang tid denne gangen. Vi vil selvsagt rapportere om dette i ettertid, og det vil fremkomme i kvartalsrapporter fra SPU.

Mot globale markedsvekter for aksjer

Den geografiske fordelingen av fondets aksjeinvesteringer skal ta utgangspunkt i såkalte globale markedsvekter. Det betyr at fordelingen fra nå av i stor grad bestemmes av størrelsen på de ulike aksjemarkedene verden over.

Det medfører at en større andel av fondskapitalen blir investert i de framvoksende aksjemarkedene enn før. Verdens økonomiske og finansielle tyngdepunkt endres, og det vil gjenspeiles i fondets investeringer, påpeker Johnsen.

- En fullstendig overgang til globale markedsvekter ville gitt en kraftig reduksjon av investeringene i Europa og samtidig en høy andel i USA. Vi mener det er fornuftig med en jevnere fordeling mellom disse to markedene enn i dag, og vi vil derfor ikke gå helt til markedsvekting, sier finansministeren.

Vil spre risikoen

Også på obligasjonssiden blir strategien justert, ved at referanseindeksen som obligasjonsinvesteringene baserer seg på blir endret.

- Vi har lagt særlig vekt på å spre risikoen bredere og på å forenkle indeksen, sier Johnsen.

Den nye referanseindeksen er delt i en statsdel og en selskapsdel. Statsdelen av indeksen skal utgjøre 70 prosent. Formålet med denne delen av obligasjonsporteføljen er å dempe svingningene i fondets samlede avkastning.

Investeringene i statsobligasjoner vil fordeles i tråd med landenes økonomiske størrelse, målt ved brutto nasjonalprodukt (BNP-vekting). Landenes økonomiske størrelse gir et bedre uttrykk for deres betalingsevne enn markedsvekter (størrelsen på låneopptak), forklarer Johnsen.

Norges Bank vil i tillegg ta hensyn til forskjeller i statsfinansiell styrke mellom land i den operative forvaltningen av fondet.

Endringen kommer etter at fondet har fått kritikk for at markedsvektene førte til at Oljefondet ifølge indeksen skulle kjøpe mer statsobligasjoner fra et land jo mer landets gjeld økte.

Inkluderer fremvoksende markeder

Obligasjoner utstedt av foretak skal utgjøre 30 prosent av den nye indeksen. Slike obligasjoner gir normalt en litt høyere avkastning enn statsobligasjoner. Indeksen forenkles ved at flere delmarkeder tas ut. For denne delen av obligasjonsporteføljen brukes markedsvekter.

I tillegg legges det opp til å inkludere statsobligasjoner med høy kredittvurdering (høyere enn BBB- eller såkalt «investment grade») fra framvoksende markeder i indeksen.

Det vil spre investeringene enda bredere på tvers av land og valutaer. Det vil bedre bytteforholdet mellom forventet avkastning og risiko i obligasjonsporteføljen.