SSB: Innvandring lønner seg ikke
Innvandring gir økte inntekter til det offentlige de første årene, men etter hvert går regnskapet i minus, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Forskningen fra SSB viser at innvandrere fra lavinntektsland innebærer høyere kostnader enn inntekter både på kort og lang sikt. Hovedårsaken er at de har lavere yrkesdeltakelse, lavere skattbar inntekt og får mer overføringer enn andre, skriver Dagens Næringsliv.
Men heller ikke tradisjonelle arbeidsinnvandrere er lønnsomme for offentlige budsjetter i det lange løp, ifølge regnestykket i SSB-rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring». Rapporten er laget på oppdrag fra Velferds- og migrasjonsutvalget, også kjent som Brochmann-utvalget.
På kort sikt bidrar riktignok innvandrere fra Vesten og Øst-Europa positivt. De er gjerne ferdig utdannet og går rett i jobb når de kommer til Norge. Men på sikt bidrar de negativt ved at de over tid blir som nordmenn flest.
– Man skyver problemet foran seg hvis man hele tiden skaffer seg flere folk. I det korte bildet belaster ikke innvandrerne offentlige budsjetter med kostnadene knyttet til barndom og alderdom. Derfor kan det se ut som disse gruppene kan skaffe oss handlingsrom. Men disse skal også få barn og bli gamle. Det betyr at bildet endres over tid, sier forskningsleder Erling Holmøy i SSB.
Holmøy peker på at en gjennomsnittsinnbygger i Norge bidrar med mindre inntekter enn han eller hun får igjen i form av velferdstjenester og overføringer. Det er oljeinntektene som bidrar til å gjøre dette mulig. Men når antall innbyggere øker som følge av innvandring, blir det flere å dele oljeformuen på. Dermed blir innvandring et underskuddsforetak over sikt.
– Det er ikke en varig løsning når hvert menneske genererer flere utgifter enn inntekter, sier Holmøy.
