Enighet om pensjon fra første krone

Fremskrittspartiet har blitt enige med regjeringspartiene om å innføre pensjon fra første krone.

DA ALLE VAR BLIDE: 2. januar 2019 møttes fire partiledere på Granavolden i Gran kommune. Der ble de enige om en ny regjeringsplattform – og at det skulle settes ned et utvalg for å vurdere pensjon fra første krone. Nå blir det realitet. Fra venstre: Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Helge Mikalsen
  • Morten Asbjørnsen
  • Hanna Haug Røset
Publisert:

Høyre, Frp, Venstre og KrF er enig i hovedprinsippene i en pensjonsopptjening som gjelder fra «første krone» i private pensjonsopptjeningsordninger.

Det kommer frem i en pressemelding fra de fire partiene.

– Dette er en gledens dag. Særlig for de med lavest inntekt og lavest stillingsbrøk. I utgangspunktet er det en viktig dag for alle. Det har vært et hull som vi nå har tettet. Det er jo merkelig at vi har personer i Norge som jobber for lite eller har for lite jobb til å kunne opptjene pensjon, sier Erlend Wiborg (Frp), som er leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité til VG.

Det betyr i praksis at alle unge kan begynne å spare opp pensjon fra første inntjente krone.

– Dette er utrolig viktig. Det har vært en kampsak for fagbevegelsen i mange år. Dette er viktig for alle unge som er i deltidsjobber, og som gjerne ikke oppfyller de kravene som er nå til pensjon. Det er også veldig viktig for mange kvinner i servicenæringen, forteller leder i Fagforbundet Mette Nord til VG.

I dag er bedrifter i privat sektor lovpålagt å spare minst to prosent av de ansattes lønn mellom 1 G og 12 G. I praksis er det derfor mange bedrifter som kun tilbyr pensjonsinnskudd av den delen av lønnen som overtiger 1 G, noe som i 2020 tilsvarer 101.351 kroner.

Erlend Wiborg bekrefter overfor VG at partiene ikke forslår å endre dagens prosentsats på 2 prosent.

FORNØYD: Fremskrittspartiets Erlend Wiborg.

Ola Vatn / VG

Merkostnad for arbeidgivere

Det informeres imidlertid om at innføringen ikke vil tre i kraft før 2023. Både for å gi næringsliv mulighet for å tilpasse seg pensjonsforpliktelsene dette vil medføre, også med tanke på den økonomiske situasjonen næringslivet er i nå.

– Nå ber vi regjeringen se på muligheten for å dekke merkostnaden for arbeidsgivere ved å innføre pensjon fra første krone gjennom en midlertidig skatte- eller avgiftslettelse. Det kan eksempelvis gjøres gjennom en reduksjon i arbeidsgiveravgiften en periode, sier han.

I privat sektor sparer arbeidsgivere et beløp tilsvarende en andel av lønnen til sine ansatte i tjenestepensjon som utbetales som pensjon når den ansatte går av, men dette gjelder kun for ansatte som er over 20 år, jobber over 20 prosent stilling og har en inntekt over cirka 100.000 kroner.

I pressemeldingen fra Frp påpekes det at pensjon fra første krone kommer særlig unge, studenter, kvinner og andre arbeidstagere med små stillinger i arbeidsmarkedet til gode.

– Høyre har vært opptatt av at det alltid skal lønne seg å arbeide, og mener at opptjening av pensjon fra første krone bidrar til dette, sier Heidi Nordby Lunde, arbeids- og sosialpolitisk talsperson for Høyre.

AVVENTER JUBLING: Hans-Christian Gabrielsen, som er leder i LO, er lettet over tiltaket men holder foreløpig jubelen inne.

Fredrik Solstad/VG

Leder i LO, Hans-Christian Gabrielsen forteller at han er fornøyd, men at jubelen ikke slippes løs umiddelbart.

– Endelig. Det ser ut til at regjeringspartiene bøyer seg etter det sterke presset fra fagbevegelsen som har vært i mange år. Det er gode nyheter for en million mennesker som ikke har opptjening i pensjon fra første krone, sier Gabrielsen til VG og legger til:

– Men jeg kan ikke juble ennå. Nå kan det se ut som at vi ikke skal få se innholdet før etter valget. Jeg må minne på at mange har tapt tusenvis av kroner i pensjon, og vil tape mer ved at det ikke vil være på plass før i 2023.

Ap: Ingen grunn til å vente til 2023

Arbeiderpartiet har i lengre tid kjempet for pensjon fra første krone.

– Det er veldig bra at det kommer nå. Dette er noe vi har forslått siden 2015. Vi har blitt nedstemt mange ganger i Stortinget, senest rett før jul, sier stortingspolitiker Rigmor Aaasrud som sitter i arbeids- og sosialkomiteen.

– Det er veldig bra at det kommer nå, men det er ingen grunn til å vente til 2023, fortsetter Aasrud.

UTÅLMODIG: Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud.

Vidar Ruud / NTB

Hun mener det er interessant at regjeringen og Frp mener endringen først skal skje om to år.

– Om det tyder på at man ikke har tenkt å ta ansvar for selve innføringen av endringen, vet jeg ikke. Men vi får teste ut viljen deres, sier Aasrud.

Arbeiderpartiet har sammen med SV og Frp og pensjonistforbundet tatt til orde for et bredt pensjonsforlik og saken ligger nå til behandling Stortinget.

– Det er naturlig for oss å legge et lovforslag inn i den saken som allerede er til behandling om at det må gjelde fra nå. Det er ingen grunn til å utsette dette to år, sier Aasrud.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Pensjon
  2. Fremskrittspartiet (Frp)
  3. Økonomi
  4. Erlend Wiborg

Flere artikler

  1. Frp-krav om hastebehandling av permitteringsregler trolig dødfødt

  2. Enighet om feriepenger til arbeidsløse

  3. 400.000 kan være berørt: Krever bedre permitteringsregler

  4. Regjeringen vil ha folk i jobb til de er 72 år. Ådne Cappelen (70) vil heller slippe til yngre folk.

  5. Dette var Gabrielsens kampsaker: – Han kom fra gulvet og glemte det ikke