Fortsatt høy prisvekst i Norge – klatret videre i juli

Inflasjonen holder seg på et høyt nivå her til lands, blant annet drevet av prisoppgangen på strøm, drivstoff og en historisk prisøkning på matvarer.

Dyrere drivstoff er en av elementene som ha bidratt til den økende inflasjonen. Her ser vi Yx-bensinstasjon på Trones i Trøndelag i juli.
Publisert:

Prisveksten i Norge landet på 6,8 prosent i juli målt mot samme måned i fjor, viser ferske tall fra SSB.

Dermed fortsetter den høye inflasjonen i Norge å klatre, og er fremdeles på det høyeste siden 1988.

– En historisk høy prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i juli var den klart viktigste årsaken til oppgangen i KPI i juli. Vi har ikke noen gang tidligere målt en tilsvarende prisøkning for matvarer fra en måned til en annen i KPI, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding.

På forhånd hadde analytikerne ventet at inflasjonen skulle lande på 6,3 prosent for juli, ifølge estimater hentet inn av Bloomberg. Det er det samme, høye nivået som inflasjonen kom inn på i juni.

Les også

Sjeføkonomer om inflasjonstallene: – Ligger an til nytt dobbelt rentehopp

Kjerneinflasjonen, som måler prisveksten utenom ting som strøm og avgiftsendringer, setter samtidig ny rekord.

Den var på 4,5 prosent i juli målt mot året før. Det er det høyeste som er registrert siden man begynte å måle kjerneinflasjon i 2001. Prisoppgangen er svært bred med en økning for de fleste varer og tjenester, ifølge SSB, som er med på å forklare den høye kjerneinflasjonen.

Flere sjeføkonomer mener det nå ligger an til et nytt dobbelt rentehopp på 0,5 prosentpoeng fra Norges Bank neste uke.

– Inflasjonstrykket er klart høyere enn hva Norges Bank hadde ventet seg. Dette taler klart i favør av en halv prosentpoeng renteoppgang i august, og kanskje også i september, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

Mat, drivstoff og strøm

Inflasjonen har klatret jevnt og trutt de siste månedene. Både i mai og i juni kom prisveksten her til lands inn på det som da var det høyeste nivået siden 1988.

Høyere priser på matvarer, drivstoff og strøm er noe av det som har drevet prisveksten de siste månedene, men økningen i inflasjonen har samtidig vært bredt forankret.

Prisen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte med 10,4 prosent fra juli i fjor til juli i år.

Fra juni til juli i år økte matprisene med 7,6 prosent. Det henger blant annet sammen med at dagligvareleverandørene justerer prisene sine 1. juli.

– Økte kostnader i alle ledd i verdikjeden, gjennom økte priser på råvarer, gjødsel, transport og energi, bidrar til oppgang i prisene vi møter i matbutikken. Også internasjonale forhold, som krigen i Ukraina, tørke og reduserte avlinger påvirker den samlede varetilgangen og bidrar til stigende priser, sier Espen Kristiansen i SSB.

Prisveksten har akselerert i kjølvannet av pandemien og krigen i Ukraina.

Invasjonen og de påfølgende sanksjonene mot Russland er en viktig bidragsyter til høyere olje- og gasspriser. Energikrisen i Europa og mindre gass fra Russland har også vært med på å øke strømprisene i det europeiske markedet, som igjen påvirker Sør-Norge. Forsyningsutfordringer under og etter pandemien har også rammet mange ulike bransjer.

Strømprisene var 18 prosent opp i juli målt mot samme måned i fjor, selv om de var litt lavere enn i juni i år. Drivstoffprisene økte med 47,4 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

– Til tross for en viss nedgang den siste måneden er nivået på energiprisene fortsatt høyt, og bidro til at tolvmånedersveksten i KPI var høy i juli, om enn ikke i like stor grad som de gjorde i måneden før, sier Kristiansen i SSB.

Les også

Dagligvaretopper: – Aldri sett tilsvarende prisøkninger

Flere rentehevinger i vente

Norges Bank har satt opp renten flere ganger siden i fjor høst, og kampen for å dempe en stadig økende prisvekst har blitt den fremste oppgaven for sentralbanker mange steder i verden i år.

Inflasjonsmålet til Norges Bank ligger på to prosent, på lik linje med mange andre sentralbanker. Man ønsker at prisveksten skal ligger stabilt rundt to prosent over tid.

Det er kjerneinflasjonen Norges Bank normalt ser mest på når renten settes, blant annet fordi strømprisene kan svinge mye. Kjerneinflasjonen kom inn godt over Norges Banks eget anslag på 3,2 prosent.

Styringsrenten i Norge ligger nå på 1,25 prosent, etter rentehevingen på 0,5 prosentpoeng i juni.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache så da for seg at det blir rentehevinger på 0,25 prosentpoeng på alle de fire rentemøtene som er igjen i 2022. Torsdag neste uke blir det klart om Norges Bank fortsetter å heve rente, når rentebeslutningen kommer.

Les også

Derfor skal renten opp

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om