Norges vaksineavtale: – Minst 500.000 Pfizer-doser i første kvartal

Norge har til nå spikret ferdig to avtaler om kjøp av vaksiner via Sverige. For Pfizer-vaksinen, som er nærmest godkjenning, innebærer avtalen at Norge får minst 500.000 doser i første kvartal.

NØKKELPERSON: Richard Bergström forhandler om vaksiner med EU på vegne av Norge.

Pontus Orre
  • Martha C. S. Holmes
Publisert: Publisert:

Det sier Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström til VG.

– Totalvolumet er 2,5 millioner doser. Så er det alltid litt usikkert med leveranseskjema, men minst 500.000 doser kommer i første kvartal av Pfizer, sier han.

Bergström forhandler om vaksineinnkjøpsavtaler for EU, og er også den som sikrer Norge vaksiner. Innkjøpene gjøres gjennom et program som er forbeholdt EU-medlemslandene, men alle landene avgir likevel doser til Norge. Det skjer rent praktisk ved at Sverige kjøper inn disse dosene, og så videreselger dem til Norge.

Til nå er to slike videresalgsavtaler ferdigstilt. Avtalen for Oxford/AstraZenecas vaksinekandidat ble ferdig i oktober, og forrige uke ble Pfizer-avtalen ferdig.

Alt avhenger også av vaksinen blir godkjent. Les mer om prosessen i VGs vaksinespesial.

Sannsynlig med én vaksine først

Avtalen Norge har med EU-landene, gjennom Sverige, er at vi skal få én prosent av hver vaksine. Det som blir tydeligere når disse avtalene er på plass, er omtrent hvor mye selskapene kan levere når. Grunntallene er data EU-kommisjonen har.

– Sverige har jo ikke noe avtale med selskapene selv – det er videresalg. Men avtalene har en estimert leveringsplan, sier Bergström.

Selve utkastet til en leveringsplan er ikke offentlig informasjon. Men overordnet ligger det altså i avtalen om videresalg av Pfizer at minst 500.000 av Norges doser vil komme i første kvartal av 2021, ifølge Bergström. Totalt får Norge kjøpe 2,5 millioner doser, som er én prosent av det EU har avtalt å kjøpe hittil – avhengig av at vaksinen blir godkjent.

Godkjenning av Pfizers kandidat skal etter planen diskuteres på et ekstraordinært møte i Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) den 29. desember.

Av vaksinene som er aktuelle for Norge, er det denne som er mest utfordrende å distribuere fordi den må lagres iskaldt og bare holder i fem dager etter opptining.

– Innledningsvis i de første ukene har er det sannsynlig at vi bare har en vaksine, sier Bergström.

VANSKELIG VAKSINE: På dette bildet distribueres Pfizer-vaksinen, som må holdes iskald, ut til sykehus i Storbritannia.

Gareth Fuller /AFP

Disse forhandlingene pågår

Totalt er det seks vaksiner Norge kan få tilgang på gjennom EU-systemet: Kandidatene til Pfizer/BioNTech, Moderna, Oxford/AstraZeneca, Curevac, Sanofi/GSK og Johnson & Johnson.

Det jobbes nå med å få på plass avtaler for videresalg av de fire som er igjen.

Kandidaten til Moderna ligger like bak Pfizers kandidat i godkjenningsprosessen: EMA skal etter planen holde et møte om den den 12. januar.

– Moderna kan komme i januar, men bare små volumer, sier Bergström.

Men her er altså ikke videresalgsavtalen helt ferdig ennå. For både Moderna og Curevac ble EUs innkjøpsavtaler klare nylig, forteller han.

– Disse selskapene er helt nye på markedet, og har ingen datterselskaper i Norge. Så det første vi har måttet gjøre er å finne ut hvem vi skal diskutere med – det var betydelig enklere med Pfizer og Oxford/AstraZeneca som har kompetanse på hvordan distribusjon ser ut i de ulike landene, sier han.

Minst én million Oxford-doser

I avtalen Norge har om videresalg av Oxford-vaksinen med Sverige, er det estimert at Norge vil kunne få minst én million doser, men trolig rundt 1.5 millioner doser, første kvartal, forteller Bergström. Totalt kan Norge få 3.4 millioner doser av denne vaksinen.

Bergström regner med at vaksinene til Pfizer, Moderna og Oxford er de man vil ha å forholde seg til i første del av 2021.

– Siden regner jeg med at både Curevac, som EU har en stor avtale med, og Johnson & Johnson kommer fra april og fremover. Der har man avtale om store volumer og Johnson & Johnsons vaksine krever bare én dose, så det rekker veldig langt, sier han.

Forutsatt at alle vaksinene faktisk blir godkjent i EU-systemet, vil det altså kunne komme svært mange vaksinedoser til også Norge før sommeren.

– Sosialministeren i Sverige, har sagt at hele Sveriges voksne befolkning vil kunne tilbys vaksine frem til sommeren – det vil også gjelde Norge.

Når det kommer til Oxford-vaksinen, venter selskapet på en stor studie som pågår i USA før de vil være klare til å søke om betinget godkjenning i EU-systemet, sier han.

Trøbbel for vaksinekandidat

Vaksinekandidaten til Sanofi ligger lengst bak: Fredag kunngjorde de at vaksinen ikke er effektiv nok hos eldre, og de har derfor besluttet å videreutvikle vaksinen og sette i gang nye studier.

– Det kan ta noen måneder til. De ligger omtrent fem måneder bak de andre kandidatene, og resultatene fra de første studiene var ikke så bra, sier han.

Samtidig påpeker han at resultatene ikke nødvendigvis var dårlige:

– Ettersom denne vaksinetypen som Pfizer er har vist seg å være så veldig effektive med en beskyttelsesgrad på 95 prosent, får det konsekvenser for alle som utvikler vaksiner. Standarden går opp. Så hvis det kommer en vaksine senere må den være ordentlig bra, og det er sånn jeg og mine eksperter tolker de resultatene – at vaksinen fungerer, men at det ikke var bra nok.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Coronaviruset
  3. Norge
  4. Pfizer
  5. Moderna
  6. Sanofi
  7. Johnson & Johnson

Flere artikler

  1. Norge har sikret seg vaksiner til 3,9 millioner nordmenn

  2. Vaksineringen kan bli opp mot to måneder forsinket

  3. Anbefaler at AstraZeneca-vaksinen godkjennes – også for de eldste

  4. Annonsørinnhold

  5. Kappløpet om vaksinene: Disse selskapene leder an

  6. Pfizer-sjef om vaksinen: – Dette opplever jeg nok bare én gang i livet