Olsen etter Trump og brexit: – For Norge kan tapet bli stort

Sentralbanksjefen frykter gryende proteksjonisme etter britenes «brexit» og valget av Trump, og sier at Norge kan tape stort hvis global frihandel svekkes.

Publisert:,

Årstalen er en sentral arena for sentralbanksjef Øystein Olsen.

Der kommer han med råd og signaler om forhold som påvirker norsk økonomi, en tale med røtter helt tilbake til 1922.

Nå er Olsen bekymret for det han kaller «gryende proteksjonisme» som kan true den frie verdenshandelen.

– Det er definitivt usikkerhet knyttet til fremtiden her, sier han til E24.

I årstalen viser Olsen til utfallet av «to viktige politiske valg» som han tolker som signaler på at motstanden mot globalisering har fått vind i seilene.

I et intervju med E24 utdyper Olsen dette:

– Jeg refererer blant annet til to viktige politiske valg i 2016, «brexit» og valget av en ny amerikansk president, og begge er vel ganske tydelige tegn, sier han.

– Det er bekymringsfulle signaler, legger han til.

Les også: Olsen om oljepengebruk: – Føler at budskapet nådde frem

Olsen peker på at president Trump i hovedsak har gitt verbale signaler om sin handelspolitikk, men også på at han skal ha satt bom for arbeidet med en viktig global handelsavtale.

Les også

Olsen om oljepengebruken: – Føler at budskapet nådde frem

Trump har forpliktet seg til å reforhandle Nafta-avtalen med Mexico og Canada og trekke USA ut av forhandlingene om frihandelsavtalen Trans-Pacific Partnership.

Les mer: Dette er Trumps planer

Proteksjonisme kan snu utviklingen i retning av økt frihandel som har pågått siden andre verdenskrig, mener Olsen.

– Hvis den utviklingen virkelig skulle gå i revers, hvis de tegnene vi nå ser skulle styrkes, så vil det bremse den økonomiske veksten og utviklingen, sier han.

Les også

Politikerne roper varsku: – Ny virkelighet for oljepengebruken i 2017

Mindre fri verdenshandel kan føre til store tap for en liten og åpen økonomi som den norske, understreker sentralbanksjefen.

– For små, åpne økonomier som Norge kan tapet bli stort. De største taperne vil likevel være de mer enn 700 millionene som fortsatt lever i fattigdom, sier Olsen i årstalen.

Økt motstand mot globalisering

Frihandel har gjort verdensøkonomien mer sammenvevd, påpeker sentralbanksjefen i årstalen. Siden 80-tallet er en milliard mennesker løftet ut av fattigdom, tre fjerdedeler av disse i Kina, sier han.

Samtidig forsvinner arbeidsplasser i industriland, lønnene presses ned og inntektsforskjellene øker.

FRYKTER FOR FRIHANDEL: Britenes utmelding av EU og USAs valg av Trump er tegn på økt motstand mot globalisering, noe som gjør at sentralbanksjef Øystein Olsen frykter for frihandelen. Torsdag holder Olsen sin årstale for utvalgte gjester.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland

I flere rike land er grupper av befolkningen blitt akterutseilt, og nedturen etter finanskrisen i 2008 har forsterket dette bildet, påpeker sentralbanksjefen.

Olsen mener det må gjøres tiltak for å unngå at flere blir hengende etter. Han nevner utdanning og sosiale sikkerhetsnett som viktige brikker, og sier at skatter og overføringer må sørge for at gevinstene blir jevnere fordelt.

I stedet tilbyr mange land nå stadig lavere selskapsskatter, noe som bidrar i feil retning, påpeker han.

Les også

Øystein Olsen: – Winter is coming

Eldrebølge og klimakrav

En kommende global eldrebølge og strengere klimakrav etter Paris-avtalen kan også få følger for veksten i norsk økonomi fremover, ifølge Olsen:

  • det er tegn på vedvarende lav vekst i industrilandene, blant annet på grunn av aldrende befolkning og lav produktivitetsvekst
  • klimaavtalen i Paris kan påvirke oljeprisen

Om det siste sier Olsen at det er sannsynlig at klimaavtalen i Paris kan få konkrete følger, som økt prising av klimautslipp. Det vil i så fall kunne påvirke norsk oljeproduksjon.

– En kraftig avgiftsøkning vil isolert sett føre til at oljeprisen før avgifter faller, og i den forstand gjør norsk produksjon mindre lønnsom, sier Olsen.

Det grønne skiftet etter Paris vil også skape nye bedrifter og arbeidsplasser globalt, men ifølge Olsen har Norge trolig ikke noen spesielle fortrinn i så måte. Det er derfor lite sannsynlig at grønne næringer blir den nye oljen, hevder han.

Les også

Sentralbanksjefens årstale: Vil endre Olsens mandat

– Omlegging til et lavutslippssamfunn er nødvendig, men vil neppe overta som en ny vekstmotor, sier Olsen i årstalen.

– Har fyrt godt

I fjorårets tale sa Olsen at «vinteren kommer», et sitat lånt fra familiemottoet til Stark-familien i tv-serien Game of Thrones.

I årets tale følger sentralbanksjefen opp med nok en metafor, ved å påstå at vinteren har vært mildere enn ventet for mange nordmenn.

– I den forstand så er fortsettelsen i år at vinteren så langt har vært forholdsvis mild. Det oppleves i hvert fall slik, og det har gått ganske bra av flere grunner, blant annet fordi vi har fyrt godt, sier Olsen.

Metaforen om kraftig vedfyring henviser til regjeringens oljepengebruk og Olsens lave renter.

– Må omstille

To år med oljebrems har svekket norsk økonomi, men den økte oljepengebruken har sammen med lav rente og svak krone bidratt til å skape nye jobber i andre bransjer, sier Olsen.

Så langt er det særlig innen turisme, offentlig forvaltning og byggenæringen at det har vært vekst, noe som ifølge Olsen har veid opp for oljebremsen.

Antallet påbegynte boliger i fjor var på 37.000, det høyeste tallet siden tidlig 80-tall, sier Olsen.

Norsk næringsliv må likevel fortsette å omstille seg, for landet kan ikke bygge fremtidig vekst på stimulanser som økt oljepengebruk og lave renter, sier sentralbanksjefen.

– De kan ikke løse utfordringene på lenger sikt, de nødvendige omstillingene må finne sted i næringslivet, sier Olsen.

Venter videre vekst

Oljeinvesteringer og oljepengebruk har vært de to store stimulansene i norsk økonomi de siste årene. Nå har oljeinvesteringene falt i to år, og oljepengebruken ventes å stagnere.

Les også: – Ny virkelighet for oljepengebruken i 2017

Men selv om de to store vekstmotorene i norsk økonomi stagnerer, tror Olsen ikke at Norge står foran vedvarende lav vekst.

– Ikke slik vi så det i desember, og det er vår siste prognose i så måte, sier han.

Sentralbanken anbefaler regjeringen å bremse veksten i oljepengebruken, men sier at den negative effekten av svakere oljeinvesteringer vil avta etter hvert.

– Du får ikke den negative impulsen lenger, og du får etter hvert også en litt positiv stimulans fra aktiviteten i petroleumssektoren. Så vårt vekstbilde fra desember er at veksten tar seg gradvis opp igjen i norsk økonomi, sier Olsen.

I desember anslo sentralbanken at veksten i fastlands-Norge var på 0,7 prosent i fjor, og at den ville stige til 1,5 prosent i år og 2,2 prosent neste år.