Husholdningenes gjeld økte til 5,9 prosent i juni

Gjelden til norske husholdninger vokser med høyere fart, mens bedriftene holder litt igjen.

NORDMENNS GJELD VOKSER STERKT: Et lavt rentenivå fyrer opp under husholdningenes låneiver.

Foto: Erlend Aas NTB scanpix
Publisert:,

Veksten i «publikums innenlandske bruttogjeld» (K2) er på 4,9 prosent siste året. Det er opp fra 4,8 prosent måneden før. Det viser nye tall om kredittveksten i Norge fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kredittindikatoren K2 måler gjeld i samfunnet eller «publikum». Publikum omfatter husholdninger, bedrifter og kommuneforvaltningen.

Husholdningenes gjeld har vokst med 5,9 prosent siste året til 2.974 milliarder kroner ved utgangen av juni, opp fra 5,8 prosent måneden før.

Det er opp 21 milliarder kroner fra 2.953 milliarder kroner ved utgangen av mai.

Tolvmånedersveksten i gjelden til bedriftene var 3,0 prosent fram til utgangen av juni, opp fra 2,6 prosent måneden før.

Gjelden doblet på 10 år

De siste ti årene har husholdningenes gjeld blitt doblet, opp fra 1.472 milliarder kroner ved utgangen av juni 2006.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener at det ikke finnes noe alternativ til denne turboveksten i husholdningenes gjeld.

– Det vi ser er at husholdningenes gjeld vokser raskere enn deres inntekter. Men det er husholdningenes gjeldsøkning som hindrer arbeidsledigheten å stige for mye, sier Andreassen til E24.

Han viser til at Norge har gått fra en oljedrevet økonomi til en gjeldsdrevet økonomi.

– Vi må huske på at BNP-veksten er på 1 prosent i året. Dette året har husholdningenes gjeld vokst med 160 milliarder kroner. Uten denne veksten ville vi ha vært ille ute.

Han mener at Norges Bank ikke kan heve renten.

– Hvis Norges Bank hevet renten ville vi riktignok ha fått stagget gjeldsveksten, men den dårlige nyheten ville bli at vi kommet i resesjon med økning i konkurser og arbeidsledighet, sier Andreassen.

Har ikke noe valg

Han mener derfor at Norges Bank ikke kan gjøre noe annet enn å holde renten lav fremover av hensyn til gjeldsøkningen i husholdningene.

– Vi går fra en normalrente på 3–4 prosent til en normalrente på null prosent, sier sjeføkonomen.

På 90-tallet hadde husholdningene en gjeld i underkant av 500 milliarder kroner. Nå er gjelden vokst til nesten 3000 milliarder kroner. Bare det siste året vokste gjelden med 167 milliarder kroner.

Les også

Undersøkelse: Nordmenn oftere i pengetrøbbel enn «söta bror»

I prosent av disponibel inntekt er vi kommet høyt opp sammenlignet med andre land.

Gjelden er nå vokst til 180 prosent av husholdningenes inntekter.

Andreassen viser til at det at vi blir mer forgjeldede gjør oss mer sårbare. Men samtidig understreker han at vi har ikke noe annet valg.

– Vi vil havne i en situasjon tilsvarende den i Danmark og Japan der det er umulig for Norges Bank å heve renten av hensyn til gjelden i husholdningene, sier Andreassen.

Han konkluderer at lave renter holder farten i økonomien oppe, og at det er samme situasjon i Sverige og i Storbritannia etter Brexit.

Les også

– Øker risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag

Les også

Skjerper kapitalkravene for forbruksbanker

Les også

Stoppet av Forbrukerombudet

Her kan du lese mer om