Regjeringen om oljepengebruken: – Vi er inne i en ny fase

Regjeringen mener trenden med kraftig vekst i oljepengebruken er brutt, og at Norge er inne i en ny fase hvor rommet for økt bruk av oljepenger er «svært begrenset».

NY FASE: Finanspolitikken er inne i en ny fase hvor oljepengebruken ikke lenger kan øke i samme takt som tidligere. Det skriver regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2020. Her legger finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for Stortinget mandag.

Håkon Mosvold Larsen
Publisert:,

Siden Erna Solberg (H) dannet sin første regjering i 2013 har oljepengebruken over statsbudsjettene økt vesentlig, til over 240 milliarder kroner både i år og neste år.

I 2013 var oljepengebruken til sammenligning på 126 milliarder kroner, eller 152 milliarder kroner hvis man justerer for prisveksten.

Men nå er det nye tider, varsler regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2020.

– Vi er inne i en ny fase i finanspolitikken. Siden handlingsregelen ble innført i 2001 er bruken av oljeinntekter blitt trappet vesentlig opp. De siste årene er denne trenden brutt, skriver regjeringen i Nasjonalbudsjettet.

Les også: Regjeringen setter bremsen på: Reduserer oljepengebruken

Har stabilisert seg

Fremover blir det vanskelig for regjeringen å øke oljepengebruken noe særlig mer, ifølge budsjettdokumentene.

– Et drøyt tiår fra nå vil fondsavkastningen mest sannsynlig følge en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, fordi veksten i fondskapitalen da ikke lenger vil holde følge med veksten i fastlandsøkonomien, skriver regjeringen.

– Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed svært begrenset, legger regjeringen til.

På en pressekonferansen mandag utdypet finansminister Siv Jensen (Frp) på spørsmål fra E24 hva regjeringen mener:

– Jeg definerte jo i og for seg lavere innfasing av oljepenger som «den nye normalen». Dette har jo regjeringen varslet lenge, at vi er ferdige med den tiden med veldig kraftig innfasing av oljepenger i norsk økonomi, sier Jensen.

– Samtidig så står vi overfor en del utfordringer fordi utgiftene våre kommer til å gå opp som følge av en aldrende befolkning. Og som jeg pekte på, hvordan skal vi tette det gapet? Jo, det aller viktigste vi kan gjøre, det er å få arbeidsmarkedet vårt til å fungere enda bedre. Da er det ikke noe svar, som vi nå hører fra opposisjonen, å sementere alle ordninger sånn som de nå er, sier Jensen.

Regjeringen peker på at bruken av oljepenger har blitt holdt ganske stabil de siste årene, målt som andel av størrelsen på norsk økonomi. Oljepengebruken topper seg ifølge regjeringen i 2019 på 7,8 prosent av brutto nasjonalprodukt, og vil falle til 7,6 prosent av BNP i 2020, ifølge Nasjonalbudsjettet.

Bakgrunnen for at den kraftige økningen i bruken av oljepenger nå må ligge bak oss er at Oljefondets verdi vil øke saktere fremover, blant annet fordi at oljeinntektene vil bli lavere enn tidligere. Oljefondet har hatt en eventyrlig vekst de siste årene, fra 3.800 milliarder kroner ved inngangen til 2013 til rundt 9.700 milliarder kroner i dag.

Les mer: Ny rekord: 9.531 milliarder: – Vi burde nok være litt forsiktige

Avhengig av aksjemarkedene

Tidligere var oljeprisen svært viktig for veksten i Oljefondet, da høy oljepris gjorde at regjeringen kunne spare flere hundre milliarder kroner årlig i fondet. Nå er fondet blitt svært stort, og derfor er Norges oljepengebruk mye mer avhengig av utviklingen i de globale aksjemarkedene, som påvirker Oljefondets verdi.

– Verdien av Statens pensjonsfond utland er nå omtrent tre ganger så stor som fastlandsøkonomien, og uttak fra fondet er blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Et markert fall i fondskapitalen ville isolert sett tilsi at bruken av oljeinntekter bør reduseres, skriver regjeringen.

Bruken av oljepenger skal normalt ikke overstige tre prosent av fondets verdi. Men regjeringen understreker at regelen er fleksibel, noe som antyder at et fall i fondsverdien ikke nødvendigvis vil føre til statlig innstramming i pengebruken. Og motsatt, at en rask oppgang i Oljefondets verdi skal ikke føre til rask økning i bruken av oljepenger.

– Konsekvensene for oljepengebruken av store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle underskuddet skal jevnes ut over flere år. Det gjelder ved svingninger både opp og ned, skriver regjeringen.

Les også: Dette betyr statsbudsjettet for deg

Vil ha mer å gå på

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets har tidligere advart mot å tro at dagens verdi på Oljefondet er varig, og sier at regjeringen også tidligere har varslet at oljepengebruken ikke kan fortsette å vokse.

– Det har de sagt lenge, og så har fortsatt overføringene steget. Men når det er sagt, så gir handlingsregelen rom for oljepengebruk på nesten 290 milliarder kroner, sier han.

– Med dagens verdi. Men den er ikke gitt, i fjor høst falt for eksempel fondets verdi kraftig?

– Det er hele poenget. Vi skulle ikke lagt til grunn at fondet er så stort som det egentlig er, for det er nok så stort av grunner som ikke er varige. Kronekursen kan stige, og i alle fall kan aksjemarkedene falle. Da er det sånn sett betryggende at vi ligger på 2,6 prosent av fondets verdi i bruk, så vi har litt å gå på. Men jeg ville hatt litt mer å gå på, sier Andreassen.

Les mer: Siv sparer mindre enn ventet i Oljefondet

Kunne brukt 40 milliarder mer

Regjeringen meldte mandag at den vil bruke 2,6 prosent av Oljefondet neste år, som tilsvarer 243,6 milliarder kroner. Dette er rundt 40 milliarder mindre enn det regjeringen kunne ha tatt ut etter handlingsregelen, som setter «taket» på tre prosent.

Regjeringen påpeker at et kraftig aksjefall ville ha ført til at årets pengebruk ville ha brutt med denne regelen.

– Dersom aksjene i fondet skulle falle med 25 prosent og vi bruker like mye oljepenger som i regjeringens budsjettforslag, vil uttaket fra fondet bli 3,1 prosent i stedet for 2,6, skriver regjeringen.

– Dette understreker at uttaket for 2020 bygger på en forsvarlig økonomisk politikk, der bruken av oljeinntekter selv med et betydelig fall i fondets verdi vil være forholdsvis nær 3-prosentbanen. Når vi bruker mindre enn den langsiktige rettesnoren i gode tider, står vi bedre rustet i møte med fall i fondets verdi eller fremtidig tilbakeslag, legger regjeringen til.

Solberg-regjeringen peker på at det kommer nye utfordringer, samtidig som veksten i oljepengebruken må avta. Aldrende befolkning gir høyere utgifter til pensjoner og helse og omsorg. Pensjonsreformen vil begrense utgiftene, men er ikke nok.

– Det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert. Vi må øke arbeidsinnsatsen og bruke pengene i offentlig sektor bedre, skriver regjeringen.

Regjeringen anslår at utgiftene i folketrygden vil stige med i overkant av ni milliarder 2020-kroner i gjennomsnitt per år i de nærmeste årene. Befolkningsutviklingen vil også øke utgiftene i kommuner og helseforetak med rundt 3,5 milliarder kroner årlig ved videreføring av dagens standarder og dekningsgrader.

Økonomer: Stramt budsjett kan gi færre rentehevinger