Oljebransjen står for 63 prosent av selskapsskatten

Statens skatteinntekter fra oljebransjen økte kraftig i fjor, i takt med olje- og gassprisene.

GIGANT: Johan Sverdrup er ventet å genererer totalt 1.400 milliarder kroner i inntekter. 900 av disse milliardene skal videre til statskassen og det norske samfunnet.

Helge Mikalsen, VG
Publisert:,

Oljeselskapene betalte 147 milliarder kroner i skatt i fjor.

Det er en kraftig oppgang på 51 milliarder kroner, eller 53 prosent, fra året før. Oppgangen skyldes høyere olje- og gasspriser, viser ferske tall fra Skatteetaten.

– De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, står for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. 332 000 selskaper bidrar med de resterende 37 prosentene, skriver skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding tirsdag morgen.

Lavere i år

For i år er det skrevet ut 133,7 milliarder kroner i terminskatt. Grunnen til at det er ventet en nedgang er noe lavere forventet oljepris og noe lavere forventet produksjon.

I tillegg til en ordinær selskapsskatt på 23 prosent, betaler oljeselskaper i tillegg en særskatt på 55 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet. Marginalskatten er dermed 78 prosent.

Les mer: (+) Kort forklart: Hvordan børsrally og svak krone sikret Siv Jensens oljepengebruk

– Oljeselskapene belastes med en høy skattesats, fordi de vederlagsfritt får adgang til å utnytte en verdifull og begrenset naturressurs med ekstraordinær avkastning. Når selskapsskatten har blitt redusert de siste årene, har særskatten økt tilsvarende, slik at marginalskattesatsen hele tiden har vært 78 prosent, skriver Holte.

Litt mer i refusjon

Flere av selskapene står imidlertid oppført med negativ skatt, som innebærer at de får utbetalt penger fra staten. Den negative skatten kommer av refusjonsordningene for letekostnader eller opphør av petroleumsvirksomhet, men listene viser ikke hvilken type refusjon selskapene har fått.

I fjor utgjorde leterefusjonsbeløpet 3,4 milliarder kroner fordelt på 21 selskaper. Det er en økning på 100 millioner kroner fra året før.

Det er ikke en spesielt stor økning, med tanke på at leteaktiviteten var betydelig høyere i fjor enn i 2017. Skatteetaten mener det skyldes lavere kostnader og at det nå er færre rene leteselskaper, samtidig som flere av de mer etablerte har økt sin egen leteaktivitet.

I tillegg har flere selskaper begynt å tjene penger, noe som betyr at de ikke har krav på refusjon.

Fire selskaper krevde til sammen 418 millioner kroner i opphørsrefusjon.

Skatteetaten
Se hele listen