Enighet i jordbruksoppgjøret
Staten og Norges Bondelag er enige om en ny jordbruksavtale. Avtalen har en ramme på 950 millioner kroner.
Tilbudet til bøndene var opprinnelig på 750 millioner kroner. I forhandlingene la staten til ytterligere 200 millioner kroner, og det ble den endelige rammen. Bondeorganisasjonene krevde opprinnelig 1.860 milliarder kroner.
– Dette oppgjøret gir bøndene en god inntektsutvikling på linje med andre grupper, sier landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp).
Mellomfornøyd
Det som ble utslagsgivende for bøndene var økt tollvern for melk. Avtalen sikrer bøndene en økning på 11.500 kroner årlig i gjennomsnitt.
– Dette var vanskelig. Vi fikk et tilbud som ikke var i samsvar med våre forventninger. Det økte tollvernet for melk var avgjørende for at vi kunne godta oppgjøret, sa leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag på en pressekonferanse i Landbruks- og matdepartementet lørdag.
Han la ikke skjul på at Bondelaget ikke er fornøyd med den økonomiske rammen.
– Rammen er for lav, men gjennomslaget for kravet om prosenttoll for melk, en klar styrking av fraktordning for kjøtt, og ikke minst opprydding i statens forslag om omfordelinger mellom bønder ble utslagsgivende, sier han.
Ikke fornøyd
– Til sammen betyr dette at vi har klart å løfte alle produksjoner inntektsmessig sett i forhold til statens tilbud, særlig for korn er det oppnådd store forbedringer, sier Bjørke.
Småbrukarlaget, som brøt forhandlingene med staten fredag, er ikke fornøyd.
Avtalen er nesten identisk med det tilbudet til jordbruksavtale som vi sa nei til. Et av våre hovedkrav om lik inntektsutvikling fra 2010 til 2011 er ikke oppnådd, sier leder Ole-Anton Teigen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
