Boliglånsregler kan bli høstens joker: – På tide å normalisere

Til tross for pandemi og historisk høy økonomisk usikkerhet, har boligmarkedet overrasket med prisvekst og salgsrekorder i sommer. Forbrukerrådet ønsker nå en innstramming, mens Danske Bank frykter at det er for tidlig.

– I en ekstraordinær situasjon settes det inn kraftfulle tiltak som også kan misbrukes. Derfor er det viktig så raskt som mulig å returnere til det ordinære regelverket, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til E24.

Med over 200 prosent gjeld i forhold til inntekt, ligger Norge i verdenstoppen. Den høye gjelden har lenge vært en bekymring for så vel Norges Bank, som har måttet holde rentenivået høyere på grunn av dette, som det internasjonale pengefondet (IMF). Sistnevnte anbefaler nå å gjøre boliglånsbegrensningene permanente i boliglånsforskriften.

Bakgrunnen for forskriften var galopperende boligprisvekst og vedvarende høy gjeld. Forskriften har senere blitt endret flere ganger, og i fjor høst ble det innført en øvre grense for hvor mye av bankenes utlån som kunne avvike fra standardreglene. I Oslo var denne på 8 prosent, mot 10 prosent i resten av landet.

Da coronakrisen slo inn over landet, var det mange som fryktet at usikkerhet og arbeidsledighet ville gi en alvorlig knekk i boligmarkedet. Dermed økte Finansdepartementet bankenes avviksmulighet til 20 prosent. Det gjelder foreløpig ut september.

– Vi var for å skape større fleksibilitet i en så ekstraordinær tid. Nå er det behov for å gå tilbake på bakgrunn av at vi er bekymret for norske husholdningers gjeldsopptak, sier Blyverket.

Ekstraordinær situasjon

Forbrukerrådet var positiv til unntaket fordi det var behov for at bankene kunne gi muligheter til avdragsfrihet.

– Det var viktig i sammenheng med at mange fikk inntektsgrunnlaget revet bort samtidig som Nav hadde problemer med utbetalinger, sier Blyverket.

Etter den sterke boligprisveksten i sommer spørs det om behovet fortsatt er der.

– Nå som denne situasjonen ser ut til å vare en stund, er det viktig å prøve så langt som mulig å komme tilbake til normalen, sier hun.

– Vi ønsker ikke at det skal være så stort gjeldsopptak i norske husholdninger. Det har vært bakgrunnen for at vi er positive til boligforskriften og ønsket innstramming i fjor høst. Forskriften har sin klare misjon.

Forbrukerrådet er særlig opptatt av at den enkelte kan komme i en vanskelig situasjon med for stor gjeld i forhold til inntekt, når prisene stiger så mye og gjelden øker tilsvarende.

– Åpner for misbruk

Spørsmålet er om unntaket har vært treffsikkert nok for å hjelpe folk som trenger det over coronakneika, eller om bankene bruker ekstrakvoten til å hjelpe ressurssterke investorer med å kjøpe enda flere boliger. Foreløpig er det vanskelig å si.

I Forbrukerrådet har de så langt ingen grunn til å tro at det er spekulert i unntaksmulighetene, men Blyverket påpeker at dette er et krevende spørsmål, og at det er en risiko for at tiltakene ikke treffer presist.

– Det er nettopp grunnlaget for at vi må være forsiktige med å holde på ekstraordinære tiltak lenger enn strengt nødvendig, sier hun.

Hun mener det nå er på tide å få reguleringene tilbake til tiden før corona.

– Nav har kommet godt i gang med utbetalinger, og store deler av arbeidslivet har kommet tilbake til en mer normalisert økonomisk situasjon. Det gjør at det er viktig å sørge for at folk ikke ender opp med en større gjeldsbyrde enn de kan bære.

Flere aktører, blant annet Norges Eiendomsmeglerforbund, frykter nå en reprise av 2016, da boligprisene steg nær 13 prosent på landsbasis og over 20 prosent i Oslo. Veksten stoppet ikke før i 2017, da det ble gjort innstramminger i boliglånsforskriften.

For tidlig å stramme inn?

Bankene rapporterte i Norges Banks utlånsundersøkelse forrige uke at de i «noen grad» hadde brukt den økte adgangen til å fravike reglene, men foreløpig vet vi lite om hvilke avvik som er gitt.

Aleksander Dahl, leder for personmarkedet i Danske Bank, forteller at de har tatt i bruk den økte fleksibiliteten. Det gjelder først og fremst ved å gi avdragsfrihet for å hjelpe permitterte og folk som var direkte rammet av coronakrisen.

– Vi har ikke brukt den til å gi kunder som vi ellers ikke ville gitt finansiering til. Vi har ikke stimulert til noe utlån utover å hjelpe kunder som har hatt behov for avdragsfrihet i forbindelse med utfordringer knyttet til corona, sier han til E24.

Dahl forteller at Danske Bank har prioritert de med økonomiske utfordringer, for eksempel de som er permittert eller unge som har problemer med å komme inn på boligmarkedet, og opplyser at behovet har vært størst i Oslo.

– Har den økte kvoten gått til boligspekulanter som dermed har kunnet kjøpe enda flere boliger?

– Det er absolutt ikke situasjonen hos oss. Vi har brukt den til de som trenger det, og særlig de som har bruk for avdragsfrihet.

Behov for videreføring?

Dahl mener det foreløpig er vanskelig å si hvor stort behov det er for å videreføre den økte fleksibiliteten, fordi det blant annet avhenger av hvor mange som fortsatt er permittert.

– Vi lever godt med forskriften, og når det gjelder den økte fleksibiliteten, så er det for tidlig å svare på. Vi har ikke oversikt over hvor mange som vil trenge det, spesielt dersom det blir en ny smittebølge. Arbeidsledigheten har gått litt ned, men hvis den tiltar igjen, så kan det bli behov for fleksibiliteten.

Danske Bank har, i likhet med de andre store bankene i Norge, opplevd kraftig vekst i låneetterspørselen i sommer, og ikke bare til bolig. Dahl forteller om en vekst på 40 prosent i oppussingsrelaterte lån.

– Noe skyldes et oppdemmet behov etter mars og april, men den viktigste forklaringen er nok at renten ble satt så mye ned i starten av mai. Mange er ikke berørt av smitteverntiltakene, og de har fått bedre betjeningsevne og god tro på fremtiden til tross for corona.

Også DNB har benyttet seg av den økte fleksibilitetskvoten.

Leder for personmarkedet i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, skriver i en e-post at de nå forholder seg til den nye kvoten, men at de ikke har gjort endringer i kredittpraksisen eller kriteriene for å få lån som følge av corona-situasjonen.

– Det er fortsatt veldig mange som tar kontakt med oss om finansiering til bolig, og vi opplever at det er en høyere etterspørsel nå, sammenlignet med samme periode i 2019.

Finanstilsynet opplyser til E24 at det i løpet av de nærmeste ukene vil bli publisert mer informasjon om hvordan bankpraksisen har vært under krisen.