Økonomene er splittet før oppdaterte virustiltak: – Vi har ikke penger til å fortsette i to år

Regjeringen skal denne uken avgjøre om de drastiske virustiltakene i Norge skal mykes opp etter påske. Økonomene er splittet i synet på om det er best å åpne opp eller stenge ned ytterligere.

Senest onsdag skal regjeringen bestemme hva som skjer med smitteverntiltakene etter påske. Bildet er fra statsministerens besøk på Virusmottaket på Ullevål universitetssykehus.

Hallgeir Vågenes
  • Camilla Knudsen
Publisert:,

Den 12. mars iverksatte regjeringen de mest inngripende tiltakene i landet siden krigen. Snaue to uker etterpå ble det nedsatt en ekspertgruppe ledet av professor Steinar Holden (UIO) for å se på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltakene.

Rapporten ble overlevert forrige fredag, og vil utgjøre en del av grunnlaget for beslutningen om hva som skjer etter påske. Regjeringens beslutning er ventet senest onsdag, og rapporten fra ekspertgruppen vil offentliggjøres i etterkant.

Les på E24+ (for abonnenter)

Er gevinsten av sparte liv stor nok til å forsvare et nedstengt Norge? SSB-forskere har funnet et svar

– Det er ingen tvil om at de samfunnsøkonomiske konsekvensene er voldsomme. Da er det viktig å velge riktig strategi, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe (UIO) til E24.

Hun påpeker at myndighetene har valgt en strengere strategi enn Folkehelseinstituttet opprinnelig anbefalte.

Liv nå versus liv senere

Fredag anslo regjeringen at coronatiltakene koster over 200 milliarder kroner. Dette er basert på at perioden med sterkt nedsatt aktivitetsvekst varer i to måneder, før økonomien gradvis vender tilbake til normalen.

Men milliardene vil rulle videre i tiden som kommer.

Summen tar ikke høyde for samfunnsmessige kostnader av økt ledighet, konkurser, skolestengning og folkehelsen generelt.

NHO har bedt om gradvis åpning av skoler og barnehager etter påske for å hindre at økonomien knekker helt sammen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Jakten på vaksinen: Disse selskapene kjemper om corona-jackpoten

For å vurdere hva som er mest samfunnsmessig effektivt, må man se på de totale kostnadene opp mot nytten av tiltakene.

– Mange tror at samfunnsøkonomiske konsekvenser bare dreier seg om penger, men det handler også om store sosiale og helsemessige konsekvenser av å bli satt utenfor samfunnet ved å bli arbeidsledig eller at bedrifter går konkurs, sier Ulltveit-Moe.

Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UIO.

Nils S. Aasheim/Norge Bank

– Det rammer personene som treffes veldig hardt og kan gi alvorlige konsekvenser både for den enkelte og hele familien. Det vi snakker om, er en vurdering av liv nå versus liv senere, ikke liv versus penger. Vi snakker om personlige skjebner.

– Ikke mer penger igjen

Ulltveit-Moe lister opp en rekke uheldige helsemessige konsekvenser av tiltakene, blant annet ved at andre grupper som trenger hjelp blir satt på vent, at screeningprogrammer blir stoppet, og at skolestengninger spesielt rammer barn fra ressurssvake familier.

– Jeg tror det er mye på gang nå, og at det vurderes hvordan man kan endre tiltakene slik at man oppnår det samme, men på en annen måte som er mindre inngripende, sier hun.

Det kan handle om å bruke mer ressurser på å isolere risikogrupper, øke ressursene til helsevesenet og spore smittede.

– Dette er viktige tiltak som er mye mindre inngripende i hverdagen til folk flest, og har ikke så drastiske samfunnsøkonomiske konsekvenser.

– Det er ikke noe tvil om at hvis vi fortsetter med dagens tiltak i to år, så er det ikke mer penger igjen, så det kan vi ikke, selv med Oljefondet. Vi må over på smitteverntiltak som ikke har så store samfunnsøkonomiske konsekvenser, og det håper jeg går raskt.

Les også

Over 400.000 helt og delvis ledige i Norge

– Trenger langsiktig plan

Sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank tror derimot at ytterligere nedstengning kan være veien å gå.

Han peker blant annet på Sør-Korea og New Zealand som har innført svært strenge tiltak, og i hvert fall foreløpig har få tilfeller og god kontroll.

– Norske myndigheter har drevet med krisehåndtering, det vi trenger nå er en langsiktig plan, sier han.

Swedbanks sjeføkonom Øystein Børsum.

Cicilie S. Andersen

Økonomen sier det nå er to hovedspor: Det ene er å si at vi nå har strammet til og fått viruset under kontroll, og derfor lette på trykket og gå i retning av den svenske modellen.

Det andre er en slags variant av den asiatiske modellen, med strengere tiltak, inkludert portforbud, slik at virustilfellene slås ned til det minimale. Deretter åpnes det opp på et lavt nivå, med detaljsporing av smitte, noe som kan bli problematisk med hensyn til personvernet.

– Den siste løsningen er det som raskest mulig vil kunne gi oss en retur til et mer normalt liv i den innenlandske økonomien. Mye vil kunne være gjort på en måned med strammere tiltak, sier han.

– Jeg tror det er den strategien som raskest kan gi betydelig nedgang i arbeidsledigheten.

Børsum understreker at han her snakker om forhold i den norske økonomien knyttet til arbeidsledighet og permitteringer, men at det som er relatert til eksport og olje er mer avhengig av globale forhold.

– Debatten om kuren er verre enn sykdommen, er misforstått, sier han, og forklarer at man ikke kan velge mellom helse eller økonomi.

Her sikter han til at aktørene i samfunnet uansett fortsatt vil tilpasse seg viruset, selv om regjeringens nedstengning skulle oppheves. Det ser man i Sverige, der det er mer åpent, men økonomien likevel bremser brått opp på grunn av smittefrykt.

Les også: Slik skal de nye corona-tiltakene avgjøres

Sjefstrateg i SEB Erica Blomgren Dalstø.

Joakim Goksör/TT / TT NYHETSBYRÅN

– Kan miste effekt ved strategibytte

Sjefstrateg Erica Blomgren Dalstø i SEB mener debatten om konsekvensene av tiltakene er viktig, og er spent på rapporten fra Holdenutvalget.

– Det er veldig tydelig at nedstengningen har fått store økonomiske konsekvenser og at det blir totalt bråstopp i store deler av økonomien.

Hun tror regjeringens foreløpige anslag på 200 milliarder kroner vil økes.

– Det er store kostnader, og man skal forvente at de blir høyere fremover. Norge har råd til det, selv om bruken av oljepenger øker kraftig. Spørsmålet er om det er riktig å prioritere det, så jeg antar at utvalget vil diskutere ulike grader av hvor strenge tiltakene skal være.

Blomgren Dalstø tror uansett at noen former for restriksjoner vil fortsette, og er skeptisk til å skifte strategi nå.

– Når man først har valgt en strategi, så vil man jo miste mye av den positive effekten hvis man bytter strategi, sier hun.

– Poenget er at jo lengre tid en sånn nedstengning varer, jo større blir de langsiktige konsekvensene for bedringen og hvor raskt man kan hente seg inn igjen. Dette vil ha langvarige effekter på arbeidsmarkedet.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Universitetet i Oslo
  3. Coronaviruset
  4. SEB
  5. NHO
  6. Øystein Børsum
  7. Swedbank

Flere artikler

  1. Uklart hva som skjer med de drastiske coronatiltakene

  2. Så mye kan coronakrisen koste

  3. Myndighetene ba om en analyse av de økonomiske konsekvensene av å holde folk hjemme. Så fattet de beslutningen uten å vente på svar

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Er gevinsten av sparte liv stor nok til å forsvare et nedstengt Norge? SSB-forskere har funnet et svar.

  6. – Viser bare hvor dramatisk dette har blitt