Rekordhøy gjeld skaper usikkerhet hos sentralbanksjefen: – Renten virker skarpere enn før

Når Norges Bank hever renten fra rekordlave nivåer skjer det i en økonomi der nordmenns gjeldsnivå aldri har vært større. Det skaper usikkerhet hos sentralbanken.

RENTEHOPP: Sentralbanksjef Øystein Olsen varsler at renten kommer til å stige ytterligere neste år. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Foto: Tore Meek NTB scanpix
Publisert:

Renteoppgangen biter dermed mer enn da gjelden var lavere.

– I utgangspunktet vil høyere gjeld, på grunn av den sterkere virkningen, føre til at renten virker skarpere enn før, sier sentralbanksjef Øystein Olsen, etter at han kunngjorde rentebeslutningen torsdag.

Som varslet setter sentralbanken opp styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent. Oppgang i økonomien, der ledigheten har falt, sysselsettingen har gått opp og bedriftene melder om vekst er mye av bakgrunnen for at Olsen nå vil øke lånekostnadene.

Les mer: Første gang på syv år: Olsen hever renten

Også risikoen for at farten i økonomien blir for høy, med overoppheting som resultat, gjør at sentralbanken strammer renteskruen.

Forrige gang Olsen hevet renten var i mars 2011, altså over syv år siden.

E24+: Hva hadde du gjort om Øystein Olsen hevet renten til over 10 prosent?

Gjeldsgalopp

I mellomtiden har husholdningene tatt opp stadig mer gjeld. Tempoet har vært høyere enn lønnsveksten, hvilket har gjort at gjeldsgraden, altså hvor mye gjelden utgjør av inntekten, har steget til stadig nye topper.

Les også

Bruk vår kalkulator til å finne ut hva rentehoppet betyr for din privatøkonomi

I motsetning til en del andre land, som Tyskland, USA, Storbritannia, Irland, Nederland og Danmark, har ikke gjeldsgraden blitt redusert i norske husholdninger i perioden etter 2011, viser OECD-tall.

De siste tallene fra SSB viser at husholdningenes gjeld i gjennomsnitt var 2,4 ganger høyere enn inntekten i første kvartal. Forrige gang renten ble satt opp var gjelden 2,16 ganger høyere enn inntekten.

Bruttogjelden i husholdningene har i denne perioden økt fra 2.343 milliarder kroner til 3.602 milliarder kroner, ifølge SSB.

Venter fire prosent boliglånsrente

– Det høye gjeldsnivået blant norske husholdninger, og et klart høyere gjeldsnivå enn tidligere, det er noe vi tar hensyn til når vi setter renten, og vurderer hvor raskt renten skal komme opp, slik vi nå ser det, sier Olsen.

Les også

Forbrukerrådet advarer mot renteøkninger: – Boliglånskunder betaler 200.000 kroner for mye i renter

Sentralbanksjefens renteplan innebærer flere rentehevinger de neste årene, slik at styringsrenten stiger til litt over to prosent i 2021. Det vil gi en boliglånsrente på rundt fire prosent, mot 2,5 prosent i dag, ifølge Norges Bank.

Om prognosen holder vil rentekostnaden være 30.000 kroner høyere på et lån på 2 millioner kroner i 2021 enn i dag, ikke hensyntatt skatt. For et lån på 4 millioner blir renteøkningen på 60.000 kroner.

Renten biter mer

Norges Bank har tallfestet virkningen av renteøkning på husholdningenes disponible inntekter.

– Den er om lag dobbel så sterk som tidligere, sier Olsen.

Usikkerheten er hvordan folk i neste omgang reagerer, hvordan utslagene blir på det private forbruket, og atferden i boligmarkedet.

Les også

Nordea jekker trolig ned egen prognose: – Lite sannsynlig med tre rentehevinger neste år

– Så er det usikkerhet rundt dette, fordi vi har ikke hatt så høy gjeld i norske husholdninger noen gang. Og vi har også hatt bak oss en periode med vedvarende lave renter. Der ligger der en usikkerhet i forhold til hvordan renten faktisk vil virke på atferd, sier sentralbanksjefen.

– Folk flest får bedre råd

– Hvor bekymret er du?

– I sum er vi trygge på at det bildet vi tegner nå innebærer at folk flest får bedre råd, og at det er det som sitter igjen og det som kommer til å slå gjennom i tilpasninger og atferd. Det er det bildet vi tegner, og da får folk flest bedre råd, fordi sysselsettingen øker og lønnsveksten er på vei opp, sier Olsen til E24.

Han sier at «de aller fleste som har lån vil få mer å rutte med de nærmeste årene».

– Så er det også slik at den høye gjelden i husholdningssektoren samt det at den er ujevnt fordelt også er noe vi tar hensyn til når vi setter renten. Det er en del av den varsomheten som vi understreker, fordi det skaper en viss usikkerhet om hvordan responsen vil være på dette.

Les også

Dette betyr rentehopp for din privatøkonomi

Les også

– Vi er mer sårbare enn før

Les også

Syv år siden forrige renteheving: Slik så Norge ut da