Tror krone-rekord knuses: Nordea spår 10,25 mot euro

– Verden er mer usikker enn vanlig, men norsk økonomi står seg godt. Såpass godt at Norges Bank øker renten et knepp eller to til, tror sjeføkonom Kjetil Olsen.

Vekstbekymringer og handelskrig dominerer globalt, og senker kronekursen til rekordsvake nivåer, men ellers mener Nordea Markets at Norges økonomiske situasjon skiller seg klart ut.

– Industriproduksjonen har skutt fart i år og selv om farten nok vil dabbe noe av de neste årene, er det ikke utsikter til noen nedgang, skriver meglerhuset i sine ferske prognoser onsdag.

Hovedgrunnen til økningen i industriproduksjonen er at oljeselskapene trapper opp investeringene kraftig.

– Det er derfor ikke grunn til å tro at norsk økonomi skal rammes av den type svakhet vi nå ser i mange andre land.

Meglerhuset kutter likevel sine norske vekstforventninger. Men fremdeles er det utsikter til solid vekst, støttet av oljeinvesteringer og økt privat forbruk, som følger av høyere lønnsvekst.

Nordeas prognoser (mai-prognose i parentes):

• Fastlands-BNP: 2,3 (2,6) prosent i år, 2,1 (2,2) prosent i 2020
• Forbruksvekst: 2,4 (1,9) prosent i 2019, 2,5 (2,4) prosent i 2020
• Oljeinvesteringer: 15 (13) prosent i 2019, 4 (2) prosent i 2020
• Lønnsvekst: 3,4 (3,3) prosent i 2019, 3,6 (3,7) prosent i 2020
• Kjerneinflasjon: 2,2 (2,4) prosent og 2,0 (2,1) prosent
• Boligpriser: Svært forsiktig økning i årene som kommer
  

Renteheving i september

– Usikkerheten om det internasjonale bildet har økt og siden vi ikke regner med noen rask avklaring av handelskrigen, må vi regne med vedvarende usikkerhet, skriver Nordea, som derfor tror Norges Bank går forsiktig fram.

Les også: (+) Det store krone-mysteriet

Fortsatt god økonomisk vekst og inflasjon rundt sentralbankens mål på to prosent, sørger likevel for at Norges Bank hever renten denne måneden, tror Nordea, som også venter en heving neste år. Dermed blir rentetoppen 1,75 prosent.

Norges Bank holdt renten uendret på 1,25 prosent i august. Sentralbanksjefen påpekte samtidig at usikkerheten om den fremtidige renteutviklingen hadde økt siden junimøtet. Stadig flere økonomer tviler nå på at det kommer flere hevinger.

Rekordsvak krone

Mens Norges Bank har satt opp renten tre ganger det siste året, har internasjonale renter gått i motsatt retning. Normalt skulle det tilsi sterkere krone. I sommer har kronekursen derimot svekket seg markant.

– Skifter i risikosentimentet er langt viktigere drivkraft for øyeblikket en rentedifferansen. At høye renter ikke tiltrekker seg økt kroneinteresse nå, er derfor kanskje ikke så rart, skriver Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce.

– Et års rentegevinst kan spises opp over natten ved selv en forsiktig forverring av risikosentimentet. En tweet kan være nok, legger han til.

Usikkerhet og frykt i markedene skremmer investorer bort fra en såpass perifer valuta som norske kroner, og inn i sikrere investeringer som dollar, gull og statsgjeld.

Mot euro venter Nordea en svekkelse til 10,25 mot euro ved utgangen av året, fra dagens nivå på rundt ti blank. Det vil i så fall være den svakeste noteringen mot euro noensinne. Deretter spås det en forsiktig styrking til 9,80 i slutten av juni neste år.

Dollarprognosen lyder på 9,49 om tre måneder, før den snur sterkere til 8,75 før sommeren, fra nåværende kurs på 9,16.

DNB har tidligere spådd en krone på rekordsvake 10,20 mot euro innen jul.

Oppsiderisiko for offentlig pengebruk

Nordea tror det blir krevende for regjeringen å holde den offentlige pengebruken nede på det som tilsvarer en nøytral vekstimpuls. Eldrebølgen, og infrastruktursatsing kombinert med uenighet om bompengefinansiering, vil øke presset på offentlig pengebruk.

– Vi legger til grunn en relativt forsiktig vekst i offentlig etterspørsel, men risikoen er på oppsiden, skriver Bruce.

Internasjonale renter

Handelskrig og vedvarende svak vekst internasjonalt gjør at Nordea venter ytterligere rentekutt både i den europeiske (ESB) og den amerikanske sentralbanken (Fed). Rentebunnen hos ESB anslås dermed til minus 0,6 prosent fra dagens minus 0,4 prosent, og til 1,50 prosent i Fed fra intervallet 2-2,25 prosent.

– Både utfallet og konsekvensene av handelskrigen er usikre. Og det er usikkerheten som gir negative effekter, skriver Olsen.

Selv om markedet frykter global resesjon, tror han det «mest sannsynlig kommer til å gå ok i verdensøkonomien».