Staten får inn mer tross store skattekutt

Regjeringen og støttepartiene har så langt kuttet skattenivået for nordmenn med mange milliarder. Skattekuttene til tross, statens inntekter har bare gått oppover.

Mens valgdagen nærmer seg med stormskritt har skatt allerede seilt opp som et av hovedtemaene. Mens regjeringspartiene gladelig skryter av skatte- og avgiftskuttene de har gitt på 22 milliarder kroner, vil Ap gå til valg på å heve skattenivået med 15 milliarder igjen.

Regjeringspartiene mener skattene må ned for å stimulere til økonomisk vekst og gi folk flest mer å rutte med, mens Ap mener økte skatter må til for å videreutvikle velferdstilbudet og møte eldrebølgen i årene fremover.

E24 har gjort en gjennomgang av skattestatistikken fra Statistisk sentralbyrå siden 2013, året da regjeringen tok over etter de rødgrønne, og sammenstilt dette med tall fra Finansdepartementet over skattekuttene som er gitt.

Tallene viser at mens personskattene er kuttet med om lag 18 milliarder kroner, har inntektene fra de samme skattene faktisk økt med 64,8 milliarder kroner.

Da er ikke kuttet i arveavgiften på 2,1 milliarder medregnet, fordi det ikke regnes som skatteinntekt hos SSB.

Inntektene fra personskattene var i 2016 11,2 prosent over 2013, og trenden fortsetter i år. Sammenligner man første halvår i år med første halvår 2013, er personskatteinntektene til staten 12 prosent høyere. Det skjer altså samtidig som skattenivået er kuttet.

Oljenæringen trekker ned totalen

Samlet sett viser tallene at mens skatte- og avgiftsnivået nå er kuttet med 21 milliarder årlig (per 2016), var skatteinntektene til staten 102,5 milliarder lavere i fjor enn i 2013. Men tallene «forstyrres» av nedturen i oljenæringen, som har gjort at inntektene fra oljeskattene var 160,4 milliarder mindre i fjor enn i 2013.

Totalt har bedriftsbeskatningen blitt kuttet med 6,0 milliarder, ifølge Finansdepartementets tall, mens inntektene i 2016 var 167,4 milliarder lavere enn i 2013.

En opptur i oljenæringen igjen vil, sammen med de økte skatteinntektene fra personer, altså kunne gi staten en dramatisk inntektsøkning i årene fremover.

Se den fulle oversikten over skatte- og avgiftsendringene i faktaboksen.

– Ingen motsetning mellom skattekutt og økt velferd

Eksperter og politikere strides ofte om såkalte dynamiske effekter i skattesystemet, altså om reduserte skatter kan gi økte inntekter eller ikke.

Tallene E24 presenterer her gir i det minste en indikasjon på at skattekutt ikke trenger å betyr reduserte inntekter, fordi skatteinntektene også påvirkes av faktorer som lønnsvekst, hvor mange som jobber (sysselsetting) og økonomisk vekst.

– Det interessante er at vi har redusert skattene 22 milliarder, samtidig som skatteinngangen har økt med 65 milliarder. Så det er ingen motsetning mellom det å la folk beholde mer av sine egne inntekter, samtidig som vi bygger mer vei, satser på sykehjem, bygger sykehus og styrker forsvaret, sier Nikolai Astrup i Høyre, til E24.

Astrup viser til fordelingen av skatte- og avgiftskuttene, og mener mesteparten av de 22 milliardene har gått til vanlige lønnsmottagere og familier. Han peker på at en gjennomsnittshusholdning har fått kuttet skatter og avgifter med 8.000 kroner årlig med dagens regjering.

– Det er jo også et velferdsløft for folk, sier Astrup.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, er ikke imponert over Høyres argumentasjon:

– Skatteinntektene øker normalt når det er befolkningsvekst, men det gjør også utgiftene når flere skal ha offentlige tjenester. Oversikten over statsfinansene viser først og fremst at regjeringen bruker for mye penger. Budsjettunderskuddet er rekordhøyt og har vokst med 45 prosent siden 2013, sier Marthinsen til E24.

– At Høyre forsøker å skape et inntrykk av at skattekutt gir økte inntekter er enten nok et forsøk på å bløffe velgerne, eller så vitner det om kunnskapssvikt. Du finner ikke én fagperson som vil støtte en slik påstand, legger hun til.

– Vi er nødt til å tenke nytt

I skattespørsmålet er Astrup også opptatt av at man må diskutere begge sidene av budsjettet, altså ikke bare hvor mye staten får inn, men hva som går ut og hva man får ut av de kronene.

– I 2013 lovet både Høyre og Ap at vi skulle øke antallet pasientbehandlinger på sykehusene med én million innen 2017. Det ble anslått til å koste 12 milliarder kroner, men vi oppnådde dette allerede i 2015, og det klarte vi uten å bruke alle 12 milliardene, sier Astrup, og legger til:

– Så det er ikke nødvendigvis slik at man må velge enten skattekutt eller velferd, slik venstresiden hevder, sier Astrup.

Han mener politikerne må slutte med å konkurrere om «å kaste mest mulig penger etter ethvert problem» fremfor å se på hvilke resultater man oppnår.

– Hvis man følger logikken om at alt blir bedre med mest mulig penger, burde vi hatt verdens beste skole – punktum. Men det handler jo vel så mye om hvordan man faktisk jobber i skolen, sier Astrup.

– Det samme gjelder i veibygging. Regjeringens veiselskap Nye Veier anslår at de vil spare 30 milliarder kroner på sine prosjekter. Det er et halvt samferdselsbudsjett det, sier han og viser til at prosjektene til selskapet så langt har kommet inn 20 prosent under tidligere estimert kostnad.

– Vi er nødt til å tenke på nye måter når vi vet at handlingsrommet i statsbudsjettene blir strammere fremover, sier Astrup.

Budsjettene blir strammere

Uansett hva politikerne måtte mene om skattenivået og pengebruken, så er alle klar over at handlingsrommet i statsbudsjettene blir strammere for hvert år fremover. Såfremt det ikke kommer en kraftig oppgang i oljenæringen og oljeprisen igjen, vil et økt antall eldre, økte pensjons- og helseutgifter og en utflating i statens inntektsvekst gjøre at politikerne må prioritere mye hardere fremover.

Samtidig med denne utviklingen har Stortinget valgt å ta grep som følge av skattekonkurransen fra utlandet. Skattereformen som Stortinget har vedtatt innebærer at selskapsskatten er i ferd med å kuttes fra 28 prosent, som var nivået fra skattereformen i 1992 og ned til 22 eller 23 prosent. I 2017 er den kommet ned til 24 prosent.

I samme vending er den alminnelig skattesatsen (som er grunnsatsen for personskatten) også redusert tilsvarende, men så har politikerne også innført den nye trinnskatten, som starter lavere enn den gamle toppskatten og erstatter den. Trinnskatten er blant annet innført for å unngå at staten går glipp av flere titalls milliarder i skatteinntekter årlig, ifølge beregninger fra Scheel-utvalget.

– Må personer regne med å bidra mer til statskassen fremover hvis bedriftene skal bidra med mindre?

– Vi har også senket personskatten og mener vi har prioritert riktig. Med vekst i norsk økonomi går det fint an å kombinere lavere skattesatser med høyere skatteinntekter, sier Astrup.

Astrup trekker frem skattereformen i 1992, som ble gjennomført under Brundtland-regjeringen. Den gang satte man ned den alminnelige skattesatsen fra 40 til 28 prosent i tillegg til å gjennomføre en kraftig forenkling av hele systemet.

– I den store skattereformen i 1992 ble satsene kuttet fra 40 til 28 prosent for bedrifter, men inntektene gikk likevel opp. Grunnen var at man fikk et mer rettferdig system med færre smutthull og et bredere skattegrunnlag, sier Astrup.

Marthinsen peker på at Erna Solberg selv har sagt at det ikke er rom for store skattekutt. Høyre går fortsatt til valg på nye skattekutt i neste periode, men har ikke villet gi et tall.

– At folk flest har fått 10 kroner dagen i skattekutt har de neppe merket så mye til. De kronestykkene blir raskt spist opp av regjeringens økning i barnehagepris, elavgift, drivstoffavgift, flypassasjeravgift og bompenger, særlig i en periode hvor lønnsveksten har vært på det laveste nivået siden andre verdenskrig, sier Marthinsen, og fortsetter:

– Det viktigste for vekst og skatteinntekter er å få flere i arbeid. Da er det alvorlig at vi nå har den laveste andelen i arbeid på 22 år og at nedgangen i arbeidsledighet først og fremst skyldes at arbeidsstyrken blir mindre. Landet trenger en helt annen satsing på arbeid, kompetanse og jobbvekst enn hva vi har sett de siste årene, sier Marthinsen.

Tall fra SSB viser at sysselsettingsandelen nå er den laveste siden 1996. Nedgangen startet under finanskrisen, da den rødgrønne regjeringen satt ved makten.