Norges klimamål er mange. Her er seks viktige punkter for å henge med.

Fredag la regjeringen frem sin klimaplan til 2030. Den omtaler tiltakene for å nå Norges ambisiøse klimamål.

Klimaminister Sveinung Rotevatn (V) la fredag frem regjeringen klimaplan sammen med statsministeren og to andre statsråder.

Berit Roald, NTB
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert: Publisert:

I et eget «regjeringen vil»-dokument på syv sider ramser den opp alle tiltak i 107 kulepunkter.

I bunnen ligger forpliktelser overfor både FN og EU. Målene er ulike for ulike utslipp.

Her er seks viktige punkter for å henge med i klimadebatten.

1. Det store målet: Halvere utslippet på ti år

Norges klimaforpliktelse ligger i Parisavtalen fra 2015. Her melder landene selv inn forpliktende, tallfestede kutt.

Norge har meldt inn at utslippene innen 2030 skal kuttes med minst 50 prosent i forhold til nivået for 1990. Dette betyr at Norges utslipp skal være maksimalt 26 millioner tonn i 2030.

Dette er det overordnede norske klimamålet.

Tiltakene i klimameldingen er tilpasset dette målet. Regnet i forhold til utslippene i 2019 betyr dette at utslippene i utgangspunktet må kuttes med noe under 25 mill. tonn.

Men det er innebygd fleksibilitet ved at Norge kan samarbeide med andre land, slik at vårt kutt kan bli både høyere og lavere.

Uansett betyr dette at farten må kraftig opp. I tiåret frem til og med 2008 lå norske utslipp stort sett i overkant av 55 mill. tonn. De har sunket rundt 5 mill. tonn over de siste ti årene. Nå skal de synke med knapt 25 mill. tonn de neste ti årene.

Les også

Dette er Solbergs klimaplan

Les også

Regjeringen vil mer enn doble CO₂-prisen for oljenæringen

2. Deler norske utslippskilder i to

Grunnlaget for klimapolitikken bygger på å dele norske utslippskilder i to:

  • Kvotepliktig utslipp: Dette er norske utslipp som er omfattet av EUs kvotesystem. For å slippe ut klimagasser må de kjøpe utslippstillatelser (kvoter) i EUs kvotesystem til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Industri og olje- og gassutvinningen på sokkelen dominerer slike utslipp i Norge.
  • Ikke-kvotepliktig utslipp: Disse er ikke omfattet av EU-systemet og trenger ikke kvoter for å slippe ut klimagasser. Transportsektoren og jordbruket dominerer.

For Norge er de typene utslipp like store: I 2019 slapp de ut grovt regnet 25 mill. tonn klimagasser hver.

Men Regjeringens klimapolitikk for de to typene utslipp er helt ulik.

Les også

Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

Les også

Forventer konkret klimaplan: – Vi må være ærlige: Dette blir ikke enkelt

3. Ikke tallfestet norsk mål for de kvotepliktige

Klimaproblemene er globale. Det er derfor de samlede utslippskuttene som teller. Det er uten betydning hvor de skjer.

Innenfor EUs kvotesystem vil mengde kvoter bestemme de samlede utslippene fra de kvotepliktige sektorene. EU har bestemt at kvotemengden blir redusert fremover slik at utslippene fra disse sektorene blir redusert med 43 prosent i 2030, sammenlignet med 2005.

Hvor stort kuttet blir i industrien og oljeutvinningen i Norge, er det derfor umulig å si på forhånd. Ingen særskilte mål er satt for de kvotepliktige i Norge.

Når kvotemengden skrumper mot 2030, vil kvoteprisen gå opp. Derfor blir det mer lønnsomt å kutte utslipp, for eksempel ved å anskaffe seg utslippsfri teknologi eller rett og slett legge ned virksomheten.

4. For dem som ikke har kvoteplikt: 45 prosent kutt

Transport og jordbruk dominerer som kilder for ikke-kvotepliktige utslipp. Gjennom en klimaavtale med EU fra oktober 2019 har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene her med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005.

Målet er gjort til et bindende utslippstall for hvert år til 2030.

Men avtalen inneholder en sikkerhetsventil. Hvis Norge ikke klarer å oppfylle sitt mål, kan vi «kjøpe» utslippsreduksjoner fra land som overoppfyller sine mål. Det motsatte er mulig hvis Norge slipper ut mindre enn målet.

Regjeringen har satt seg et enda mer ambisiøst mål enn i EU-avtalen: Ikke-kvotepliktig utslipp skal kuttes med 45 prosent til 2030.

5. Skog og areal

Når skogen vokser, binder den klimagasser. Hugst kan føre til det motsatte, avhengig av bruken av hugsten. Endret arealbruk kan frigjøre klimagasser.

EU-regler forteller hvordan utslipp og opptak av klimagasser fra skogbruk og arealbruk skal bokføres i klimaregnskapet.

Norge har forpliktet seg til at utslipp og opptak her skal være like stort. Skogbruk og arealbruk skal netto ha null utslipp i Norge.

Men også her kan Norge oppfylle sine forpliktelser ved å handle utslipp med andre land, avhengig av hvordan Norge ligger i forhold til målet.

6. Til slutt: EU-avtalen forenes med Parisavtalen

Avtalen med EU og kvotesystemets mål er ikke nok til å nå målene i Parisavtalen. Men i desember 2020 skjerpet EU sitt klimamål: Utslippene skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.

EU og Norge får dermed omtrent samme klimamål. EU vil i juni 2021 legge frem forslag til regler og tiltak for å nå det nye, skjerpede målet.

Når de er vedtatt, skal Norge vurdere om vi skal følge EU-reglene for å nå vårt klimamål. Dette blir en sak for Stortinget.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Utslipp
  2. Klimapolitikk
  3. Parisavtalen
  4. Klimautslipp

Flere artikler

  1. Dette er Solbergs klimaplan

  2. Ap om klimaplanen: – For svak

  3. Widerøe-sjefen: Økt C02-avgift truer rutenettet vårt

  4. Annonsørinnhold

  5. Bellona-stifter om klimaplanen: – Å utelate industrien er en tabbe

  6. Miljøorganisasjoner ønsker seg en bredere klimaplan: – Den skjermer oljen