SATT PRIS PÅ: Mange lærere føler seg rett og slett ikke satt pris på. Lærerorganisasjonene mener de har vært lønnstapere i seks år på rad.

Lærerstreik i motbakke

Hva koster gode lærere? Mer enn i dag. Allikevel starter streiken i bratt motbakke.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

De har ikke gjort det enkelt for seg selv, de streikende lærerne rundt om i landet.

  • 37 av 40 fagforeninger sa ja til oppgjøret i kommunal sektor, inkludert lærernes søsken i Unio, sykepleierne. Bare tre lærerorganisasjoner sa nei.
  • Like i bakspeilet har vi en pandemi som stengte skolene og sendte elever hjem til kjøkkenbordet. Det var en blandet glede, for å si det forsiktig.
  • Det er energikrise, ville prisstigninger og krig i Europa. En norsk lønnskamp virker liten i den store sammenhengen.
  • Den enorme prisøkningen har allerede spist opp lønnsøkningen til mange andre arbeidstagere.

Pengene sitter ikke akkurat løst hos forhandlingsmotparten KS fra før. De har allerede gått utover frontfagsrammen i oppgjøret.

Hvis lærerne nå får mer, vil det svekke KS’ som en av vokterne av den såkalte frontfagsmodellen. Andre arbeidsgivere og LOs store forbund i offentlig sektor, vil neppe se med blide øyne på det.

Det er nesten utenkelig at KS i en slik situasjon skal åpne lommeboken for å gi mer til én yrkesgruppe. Streiken starter i en bratt motbakke.

Det virker også storebror blant lærerorganisasjonene, Utdanningsforbundet, å være klar over. Men «vi har ikke noe valg», er svaret.

For det har ulmet i lærerværelsene i mange år.

Ikke bare er lærerne slitne etter pandemi og unntakstilstand, de mener selv å være lønnstapere for sjette året på rad.

Mange lærere føler seg rett og slett ikke satt pris på. De er lei og har vært det lenge.

Uten denne sterke misnøyen i medlemsmassen, tviler jeg på at organisasjonene hadde gått til streik nå.

Sykepleierne hadde også skarp retorikk før lønnsoppgjøret, men ble enige med arbeidsgiver.

Tre ting kan ha gjort oppgjøret enklere for lærernes Unio-søsken.

For det første favoriserer befolkningsutviklingen helse- og omsorgssektoren. Vi blir flere eldre, lever lenger og vil kreve mer pleie. Samtidig skal befolkningsutviklingen flate ut og kullene som starter på skolen, blir mindre.

Det betyr at kommunene ofte legger seg ekstra i selen for å få tak i sykepleiere, men ikke like mye for å få tak i lærere.

Sykepleierne har også en stor fordel fordi ingen kommune kan ansette en flink fyr rett fra videregående for å «steppe inn» som sykepleier.

Det kan man derimot gjøre i skolen.

For det andre har sykepleierne flere «knapper» å skru på under lønnsforhandlingene, for eksempel ulempetillegg.

Lærerne har færre «smutthull» og mindre å gi, blant annet fordi diskusjonen om arbeidstid er død og begravet.

Dessuten har de to søsterorganisasjonene valgt en litt ulik tilnærming til lønnsutvikling. Det kan spille en rolle over tid.

Sykepleierne har hatt større toleranse for individuelle lønnsforskjeller ut fra en tanke om at det gavner alles lønnsvekst på sikt.

Lærerne har også lokale oppgjør og mulighet til mer individuell lønn, men har vært dypt skeptiske.

Årets streik handler primært om lønnen til lærerne med høyest utdanning og ansiennitet.

Det er et lektoropprør.

Med en grunnlønn på cirka 530 000,-, og muligheter til å tjene rundt 700 000,- med lang fartstid og diverse tillegg, er lektorene ingen lavlønnsgruppe.

Det er kanskje ikke like enkelt å få folk flests sympati for lektorer som for barnehagelærere.

De siste har for øvrig hatt en god lønnsutvikling de siste årene.

I et lengre perspektiv ser det annerledes ut. For det er vel nettopp de lærerne vi ønsker å beholde i skolen? Og de ungdommene vi ønsker å rekruttere inn?

Vi burde vel ønske at oppegående ungdom, med høyt faglig nivå, blir høyt utdannede lærere med tyngde og autoritet – og at de blir i skolen en hel yrkeskarriere?

Selv om det slett ikke er noen direkte sammenheng år for år mellom lærernes lønnsutvikling og rekrutteringen til lærerutdanningen, er det en reell konkurranse om unge hoder.

Hvorfor undervise matematikk i skolen når du kan bli ingeniør og tjene mye mer? Hvorfor plukke opp norskfaget hvis du heller kan bli jurist?

Gode lærere koster penger. Slik gode ingeniører, jurister eller sykepleiere også gjør det. En fremragende skole er et fellesgode vi alle tjener på, inkludert norsk næringsliv.

Men det er neppe mer penger i år. Hvis det blir en løsning – og det er et stort hvis – vil det trolig ende med skuffede lærere uansett.

Partene snakker greit sammen, sies det. Kanskje kan de finne noen krumspring som skyver på noen av kostnadene. Trolig vil sentrale myndigheter også bli involvert på en eller annen måte.

Lærerne ønsker å tette hullet som gjør at kommunene kan fylle på med ikke-lærerutdannede når de har behov for det. KS kan kanskje være med et stykke på vei.

Men med tanke på forventningene i lærerværelser landet rundt, vil mange bli skuffet. Noen sinte.

Derfor blir det også interessant å følge debattene etter at streiken er over. Hvis lærerne har vært lønnstapere i seks år på rad, vil en debatt om egen strategi kunne presse seg frem.

Kanskje noen vil sitere Kinas gamle president, Deng Xiaoping: «La noen bli rike først, og gradvis så skal hele folket bli rike sammen.»

Undertegnede var kunnskapsminister fra 2013–17. Kunnskapsdepartementet er ikke motpart under forhandlingene, men ansvarlig for den nasjonale skolepolitikken.

Publisert:
Gå til e24.no