Milliardavtalen som kan redde julefreden

«Bare» 1.100 milliarder skiller partene i budsjettforhandlingene i USA.

TOMMEL OPP: John Boehner leder det republikanske flertallet i Representantenes hus og forhandlingene med Demokratene om USAs budsjettpolitikk.

Cliff Owen
  • Kristin Norli
Publisert:

I USA begynner en avtale å ta form i budsjettforhandlingene mellom Republikanerne og Demokratene.

Sakte, men sikkert har partene de siste dagene tatt flere skritt i motpartens retning, og man begynner å skimte konturene av et kompromiss.

Blir kompromisset en realitet, er julefreden sikret. Ikke bare i USA, men trolig også i verdens finansmarkeder.

LES OGSÅ: - Nå veddes det mot budsjettstupet

Norsk statsbudsjett

I går kveld og i natt førte optimismen rundt forhandlingene til at amerikanske og asiatiske børser steg på en bølge av håp.

Det er fordi det i grove trekk nå er «bare» 200 milliarder dollar som skiller partene.

Det tilsvarer snaue 1.100 milliarder kroner, altså størrelsen på det norske statsbudsjettet.

Sammenlignet med det gapet som opprinnelig skilte partene, er det nærmest for småpenger å regne.

DERFOR FORHANDLER DE: Les om «The Fiscal Cliff»

- Kjøpslåing om pris

De siste som la et forslag på bordet i går kveld, var president Barack Obama og Demokratene. Det forslaget fikk Republikanerne og forhandlingsleder og kongresspolitiker John Boehner med seg hjem for å granske i løpet av natten.

The New York Times skriver at det nå ikke er filosofiske uenigheter som gjenstår, bare kjøpslåing om en pris.

Obamas siste forslag versus Republikanernes siste forslag:

* Øke statens inntekter med 1.200 milliarder dollar (6.730 milliarder kroner) de neste ti årene

* Å øke landets inntekter med 1.000 milliarder dollar (5.600 milliarder kroner) de neste ti årene

Forskjellen: 200 milliarder dollar, eller 1.100 milliarder kroner.

LES OGSÅ: - Budsjettstupet kan bli flyttet

Tre viktige tall

De 1.100 milliarder kronene i forskjell gjelder omrisset for de to alternative budsjettene - og ikke detaljene. Før man går dypere inn i disse, må man sikre seg at begge politiske partier kan leve med de store linjene.

Og da er det tre tall som gjelder:

* Hvor store skal statens inntekter være de neste årene

* Hvor i inntektslandskapet man skal sette grensen for skattelettelser

* Hvor store budsjettkutt skal innføres - først og fremst til neste år, men også tiltak som vil begrense utgiftene i årene fremover

LES OGSÅ: Pimco: USAs problemer går forbi ett enkelt stup

DERFOR MÅ USA KUTTE: Størrelsen på det USA produserer (blå søyler) og det landet skylder i gjeld (røde søyler) er nå på linje. Dersom landet skal gå med fortsatt budsjettunderskudd - kommer forskjellen bare til å bli større. Tallene aksen til venstre er i millioner dollar.

Skatte-deal?

Hvordan man skal komme i mål avhenger av hvor mye man er villig til å fire på kravene.

Inkludert i Obamas siste forslag var for eksempel å la de forbrukervennlige skattelettelsene som ble innført under president George W. Bush, fortsette å gjelde for alle husholdninger med inntekter lavere enn 2,2 millioner kroner.

Det betyr at også husholdninger med inntekt høyere enn det Obama tidligere har sagt at han kan godta, nå kan nye godt av fortsatt lav skatt.

Tidligere har Obama insistert på at skattelettelsene ikke lenger skulle gjelde for husholdninger med inntekt over 1,4 millioner kroner.

LES OGSÅ: Saltvedt: - Budsjettkrise kan få oljeprisen til å rase 35 prosent

Utgiftskompromiss

Når det gjelder utgiftskuttene er det nå svært lite som skiller partene.

* Forslaget som Obama og Demokratene sist la på bordet skisserer kutt i de offentlige budsjettene med 1.220 milliarder dollar de neste ti årene.

* Til sammenligning har Republikanerne krevd budsjettkutt på 1.200 milliarder dollar.

Obamas forslag innebærer følgende kuttplan:

* 800 milliarder dollar skal tas fra budsjettpostene for helse (cirka 400 milliarder dollar), forsvaret (100 milliarder dollar). Rundt 200 milliarder dollar skal hentes fra de føderale obligatoriske postene, som inkluderer en lang rekke inntektskompensasjoner og utgifter tilknyttet sosiale rettigheter. Rundt 100 milliarder dollar skal tas fra andre poster.

* 122 milliarder dollar vil hentes fra å begrense veksten i trygdeutgiftene, ved at at det innføres en ny metode for å beregne kostnadsvekst.

* Obama regner også med at staten kan spare 290 milliarder dollar på lavere renteutgifter når statsgjelden blir litt lavere.

LES OGSÅ: Sjeføkonom om «the fiscal cliff»: - Jeg kaller det Preikestolen

Juleavstemning

Selv om det nå ser ut til at partene kan komme i havn før jul, hvis de legger godviljen til, vil avstemningen over budsjettplanen neppe finne sted før i neste uke.

Det vil likevel være tidsnok for å unngå det såkalte budsjettstupet - the fiscal cliff.

The fiscal cliff er et begrep som brukes om det som vil skje med veksten i USA dersom budsjettkutt og skatteøkninger politikerne tidligere har vedtatt, trer i kreft som planlagt. Økonomene frykter de vil sende USAs økonomi tilbake i resesjon.

Fordi USA har så høy arbeidsledighet og lav vekst i øyeblikket, er det tvilsomt at økonomien i USA vil tåle byrden av høyere skatt og kutt i utgiftene. Derfor har Demokratene og Republikanerne forhandlet i flere uker - nå ser det ut til at tidsfristen blir holdt.

Publisert:

Flere artikler

  1. Boehners «Plan B»

  2. Stemningen surner i budsjettsamtalene

  3. Flertall vil ha økte skatterfor å unngå stupet

  4. Annonsørinnhold

  5. - Obama ga politikerne gammelt budsjettforslag

  6. Obama drøfter budsjettstupet med Boehner