Tror ikke på plutselig rentehopp

Norges Banks inflasjonsmål nedjusteres, men det trenger ikke bety at renten settes opp raskt, mener seniorøkonom Kyrre Aamdal.

STABILT: DNB tviler på at renteøkningen kommer tidligere som følge av inflasjonsgrepet.

Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix
  • David Bach
Publisert:,

DNB-økonomen sier til E24 at selv om risikoen ligger noe på oppsiden, er det lite som tyder på at Norges Bank ser på forskjellen mellom 2 prosent og 2,5 prosent som særlig stor.

– Inflasjonen ligger godt under dette både i nye og gamle anslag. Endringen i forskriften har ingen betydning for hvordan Norges Bank utøver pengepolitikken som sådan, men det kan ha betydning for tidspunktet for valget av renteøkning, sier Aamdal.

Om noe, vil den i så fall ha kommet nærmere.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

Tror ikke på fremskynding

Aamdals bank har spådd renteheving i desember i år – han tror ikke dagens inflasjonsmål-justering nødvendigvis endrer dette.

– Vi tror ikke Norges Bank vil legge så mye vekt på endringen at de flytter økningen fra desember til september, sier seniorøkonomen.

Uttalelsene kommer etter at det fredag ble kjent at Norges Bank justerer sitt inflasjonsmål, fra 2,5 prosent til 2,0.

Flere økonomer, deriblant Aamdal, mener dette kan styrke grunnlaget for høyere renter på kort sikt, mens langsiktig rente blir lavere.

Men selv om «grunnlaget styrkes», tror altså Aamdal og DNB ikke på snarlig rentehopp. Når, og hvor mye bildet endres, drister han seg ikke til å konretisere nå.

– I prinsippet kan man tenke seg at renten skal bli et halvt prosentpoeng lavere. Men det er jo ikke sikkert at det er 2,5 som er innbakt i markedsaktørenes inflasjonsforventninger, så det er ikke lett å se helt konkret hvor mye de lange rentene kan gå ned.

Les også

Økonomene etter Olsens tale: Holder døren åpen for renteoppgang i desember

LO frykter for konkurranseevnen

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad skriver i en pressemelding at organisasjonen er skuffet over den nye forskriften.

– Den nye forskriften for pengepolitikken kan reversere den viktige bedringen av konkurranseevnen som er oppnådd gjennom gunstig kronekurs og fornuftige lønnsoppgjør. En reduksjon av inflasjonsmålet er en unødvendig innsnevring av det nominelle handlingsrommet i norsk økonomi. Dette vil bidra til høyere renter og sterkere kronekurs i en periode der norsk økonomi er i en kritisk omstillingsfase, skriver Bjørnstad.

Finansminister Siv Jensen ( FrP)

Foto: Ole Berg-Rusten NTB scanpix

Bjørnstad viser til at flere sentralbanker i praksis har gått bort fra ensidig inflasjonsstyring, og satt sysselsettingsmål. Han kaller disse en forsikring mot et overdrevet fokus på inflasjonsstyring på kort sikt.

Seniorøkonom Roger Bjørnstad i LO.

Foto: Scanpix

– Det må ikke fremstå som legitimt for sentralbanken å overdrive faren for en mulig inflasjonseffekt på bekostning av sysselsettingen, som er det overordnede målet for den økonomiske politikken, sier Bjørnstad.

– Renten kan settes opp selv om inflasjonen er lav

Også andre økonomer har reagert på nyheten fredag ettermiddag.

«Senking av mål fra 2,5 prosent til 2,0 er å operasjonalisere den linje som ble varslet i årstalen. Renten kan settes opp selv om inflasjonen er lav», skriver sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika på Twitter.

Frank Jullum i Danske Bank følger opp:

«Burde gitt litt høyere renter i kortenden, litt lavere i langenden og sterkere norsk krone. Men det er ingen stor gamechanger, husk at Norges Bank ikke venter 2,5 prosent inflasjon i prognoseperioden. Rentebanen i mars bør bli litt høyere», skriver Jullum.

Kronen styrket seg for øvrig kraftig kort tid etter at Siv Jensen slapp nyheten.

Her kan du lese mer om

  1. Rente
  2. Inflasjon
  3. Norges Bank

Flere artikler

  1. Senker inflasjonsmålet til Norges Bank

  2. – Forstår ikke helt begrunnelsen

  3. Inflasjonsopprøret på Stortinget sendte kronen i en berg-og-dal-bane

  4. Annonsørinnhold

  5. Derfor krangler de om inflasjonsmålet

  6. Endrer ikke på styringsrenten