Høyres alternative budsjett: Skattelette og bedriftsstøtte

Høyre vil øke barnetrygden og gi syv milliarder kroner i skattelette til husholdningene. Men Erna Solberg vil fortelle lite om hva hun vil kutte.

– I en tid hvor de fleste kostnadene for en familie øker, mener vi det er riktig å gi skattelette til husholdningene. Samlet utgjør det vel syv milliarder kroner, sier Høyre-leder Erna Solberg til VG.

Tirsdag legger hun frem partiets alternative statsbudsjett. Deler av det lekker hun i dag.

Hovedpunktene

Her er noen av hovedpunktene:

• Høyre vil øke personfradragetpersonfradragetPersonfradraget er et bunnfradrag i inntekt, og innebærer at størrelsen på fradraget er en sum du slipper å betale skatt av. for alle med 5000 kroner. Kostnad: 3,34 milliarder kroner.
• Øke minstefradraget med ti prosentpoeng for arbeid og trygd. Kostnad: 410 millioner kroner
• Øke barnetrygden med 3000 kroner i året for barn 0–18 år. Kostnad: 3,3 milliarder kroner.
• Sette av penger til landets bedrifter i tilfelle regjeringens forslag om å bytte strømstøtten til bedriftene fra nyttår med et fastpris-regime, ikke blir vellykket.
• Lavere oljepengebruk enn i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– En vanlig familie med to voksne og to barn under 18 år ville fått 8000 kroner mer å rutte med vårt budsjettforslag, sier Solberg.

– Er dere ikke redd for at en slik skattelette kan bidra til økt forbruk, som kan bidra til økte renter?

– Nei, helheten i vårt budsjettforslag reduserer oljepengebruken og statens utgifter sammenlignet med regjeringens forslag. Det er viktig for oss å holde igjen på oljepengebruken, nettopp for ikke å bidra til press på renten, sier Høyres 1. nestleder Henrik Asheim.

Barnetrygd også til de rike

– Vi ønsker å styrke kjøpekraften og trygge økonomien til de som er mest sårbare. Vi lever i en tid hvor alt blir dyrere. Høyre mener skattelette og ordninger som barnetrygden er de mest målrettede måtene å hjelpe folk på nå, sier Solberg.

– Er det å prioritere de svakeste å gi økt barnetrygd til alle, også de rike?

– Det betyr mye for de som har minst. Så vil noen slite mest med drivstoffprisene, noen med strømmen, noen med matprisene. For de fleste kommer renten til å bli det tøffeste. Det beste svaret er å la folk beholde litt mer av det de selv tjener, sier hun.

Vi møter dem ved Akershus festning, hvor vi tusler gjennom et lekeområde som må prøves – og i et bakeri med fristelser.

– Regjeringen vil øke skattene kraftig for kraftbransjen og oppdrett. Hvor mye av den pakken vil dere støtte?

– Vi er i innspurten med å vurdere de ulike forslagene, så det må vi få komme tilbake til på tirsdag.

– Når dere skal gi såpass mye i skattelette, må dere kutte andre steder. Hvor?

– Vi innfører ABE-reformen igjen, hvor det offentlige må effektiviseres i alle sektorer.

– Det er regjeringen veldig uenige i; de mener slike ostehøvelkutt for hele offentlig sektor er feil?

– Vi mener det er en god ordning for å holde kostnadene nede. Også det offentlige må spare penger.

– Det utgjør ikke mer enn to-tre milliarder kroner?

– Det kommer an på hvilken sats man legger seg på. Vi gjør også andre grep for å redusere statens utgifter, som budsjettet vårt vil vise på tirsdag.

– Kommer redusert formuesskatt på toppen av skatteletten til husholdningene?

– Det er en del av bedriftsskattepakken vi er i innspurten av å vurdere.

– Støre-regjeringen vil også øke barnetrygden?

– De vil bare øke satsen for utvidet barnetrygd i sitt budsjett, som en konsekvens av at de avvikler et skattefradrag. De foreslår ingen økning i den ordinære satsen for barnetrygd som treffer alle barnefamilier, sier Asheim.

– Fiasko-forsikring

Hun sier at deres skattekutt vil monne, men at de samlede kostnadene Ola og Kari har opplevd i det siste, ikke oppveies.

– Husholdningene i Norge har i snitt fått 18.000 kroner mindre å rutte med som følge av økte kostnader, ifølge SSB. Vi kan aldri kompensere for alt, men skatteletten vi foreslår vil være et bidrag for at flere skal klare seg bedre enn de ellers ville gjort, sier Solberg.

Hun sier de vil legge inn penger i budsjettet som de ikke vet om kommer til å bli brukt.

– Regjeringen vil kutte strømstøtten til bedriftene fra nyttår fordi de da skal få tilbud om fastprisavtale. Markedsaktørene er i tvil om at slike avtaler vil være oppe å stå om halvannen måned.

– Dere innfører en fiasko-forsikring?

– Ja, vi mener det er nødvendig for å sikre bedriftene, hvis overgangen ikke fungerer.