Kronekrasj skviser lommeboken

Kronen gjør Norge til annerledeslandet. For norske forbrukerne kan utfallet bli enda dyrere priser, enda flere rentehevinger og vedvarende dyre ferier.

Torsdag annonserte sentralbanksjefen nok en heving av styringsrenten.

Fra et vindusløst kjellerlokale, passende nok.

En ny heving fra Bankplassen 2 i Oslo kommer nok alt neste måned. I så fall har sentralbanken gått fra 0,0 til 3,5 prosent på 637 små dager.

Snakk om fart.

Selv et dyr går drektig lenger. En afrikansk elefant klokker vanligvis inn 660 dager fra unnfangelse til fødsel.

Og selv etter sommerdvalen kan rentehevingene fortsette. Nye rentehopp kan fullt mulig komme både i august og i september.

I så fall har vi gått fra en styringsrente på 0,0 til 4 blank. På like under to år.

Bankene vil nok igjen følge opp. Ingen bør sjokkeres om boliglånsrentene ligger godt over 5 prosent utover høsten.

Med mindre en kunde har helt spesielle avtaler – eller har utviklet unik prutekompetanse på sydlandske basarer.

Rentehevingenes mål er samtidig å dempe prisgaloppen. Dette skal gjøre litt vondt for alle med boliglån. Det er litt av poenget.

Og sentralbankens jobb med å temme inflasjonen er ikke over. Stadig er prisene opp 6,5 prosent de siste 12 månedene. Det er bare litt ned fra toppen. Og fortsatt skyhøyt over Norges Banks langsiktige inflasjonsmål på 2 prosent.

Prisutsiktene blir ikke bedre av en ekstremt lav krone. Mot euro har kronen falt nesten 20 prosent bare det siste året.

Hvorfor det er slik, skyldes trolig en unik cocktail.

• Global uro gjør investorene nervøse. Da tør færre satse på en lite handlet solskinnsvaluta som den norske.
• Samtidig får investorene høyere renter når de putter penger i land som USA.
• I tillegg tynges kronen av en svekket oljepris.

Det er likevel umulig å sette seg inn i hodene til alle som selger kronen. Fordi ingen fasit foreligger, lanseres da også stadig ulike andre teorier. Mange fremmer egne ideologiske hjertebarn.

En gjenganger mange nevner er at utlendingene har mistet troen på en ganske så spisset og sær norsk økonomi. Også skatteregimet og konkurransekraften trekkes frem.

Uansett hvorfor, har den kroniske svekkelsen store følger.

For norsk reiseliv og en del tradisjonell eksportindustri kommer visse fordeler.

For storimportører og forbrukere flest kommer skvisen. Kronekrasjet er skrikende synlig hvis vi besøker utenlandske nettbutikker. Eller drister oss til en langhelg i Paris.

For mange vil dessuten sommerens utenlandsreise bli tidenes desidert dyreste.

Og etter hvert vil en krone på intravenøs behandling også synes når vi trekker kortet innenfor riksgrensen.

Med tidsforsinkelse tvinges mange norske importører til å skru opp prisene kraftig. Da kan prislappen på høstkolleksjonen og forbrukerelektronikken i september bli ubehagelig høy.

Motsatt kan selvsagt også kronen med tiden hente igjen noe av det tapte. Da kan prispresset dempe seg.

Men det skjer neppe nå. Denne våren ligger lønnsoppgjøret an til å bli høyere og kronen an til å forbli enda svakere enn sentralbanken ventet.

Og her er vi tilbake på Bankplassen 2 i Oslo. Det er særlig kronekrasjet som gjør enda flere rentehevinger etter sommeren sannsynlig.

Som Norges Bank formulerer det i dag: «Dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss.»

Uttalelsen er egentlig ikke så mye endret fra forrige renteannonsering i mars. Men selv små ord betyr noe. Den gang var uttalelsen «dersom kronen blir svakere..»

Med de dagsferske ordene «dersom kronen holder seg svakere..» anerkjennes det at kronen alt er svekket mer enn sentralbanken ventet.

Samtidig har dagligvareprisene i det siste faktisk økt klart mindre i Norge, enn i mange andre land. Det er blant annet takket være en intens priskonkurranse. Flere dagligvarekjeder taper trolig millioner av kroner daglig.

Det er neppe særlig holdbart i lengden. Også den prisdemningen vil briste. Kanskje skjer det alt nå.

Norge ligger i det hele tatt godt an til å forsvare tittelen annerledeslandet utover året.

Det er faktisk mulig særnorske forhold vil forlenge prisgaloppen i Norge, sammenlignet med andre land.

Da risikerer vi også at Norges Bank må stå i rentehevingene lenger enn land vi liker å sammenligne oss med.

Det kan gå tålelig bra for et flertall. Men for mange er tvangssparte pandemipenger i ferd med å renne ut.

Og med kronekrasjet skal flere gjeldstyngede norske forbrukere slite med å komme ovenpå.

Selv helt uten å forlate landets grenser, med en tapervaluta i lommen.