Hva er det overordnede målet for pengepolitikken?

Det er forbauselsesverdig uklart.

  • Pål Sletten
    Seksjonsleder, seksjon for nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå
  • Thomas von Brasch
    Forskningsleder, gruppe for makroøkonomi, Statistisk sentralbyrå
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Denne kronikken ble først publisert hos Aftenposten.

Styringsrenten er på kort tid blitt satt opp fra 0 prosent til 1,75 prosent. Ifølge rentebanen til Norges Bank fra juni vil renten fortsatt settes opp i raskt tempo, til 3 prosent sommeren 2023.

Den siste økningen i august på 0,5 prosentpoeng var mer enn forespeilet i juni. Flere aktører venter at renten heves med ytterligere 0,5 prosentpoeng denne uken. Om renten burde heves så mye og så raskt, avhenger av hva som er det overordnede målet for pengepolitikken.

Roger Bjørnstad, sjeføkonomen i LO, har advart mot at sentralbanken ikke i tilstrekkelig grad vektlegger utviklingen i produksjon og sysselsetting, og at renteøkningene dermed kan gi unødvendig høy ledighet.

Til Aftenposten i forrige uke sa han at «regjeringen bør ta en prat med sentralbanksjefen for å klargjøre hvordan Norges Bank tolker mandatet sitt».

Men hva er egentlig det overordnede målet for pengepolitikken?

Det er forbauselsesverdig uklart når man leser Sentralbankloven og lovens forarbeider.

Les på E24+

SSB-ledere beskylder Norges Bank for ensidighet

Hvordan veie målene mot hverandre?

Det er ulik praksis internasjonalt om det overordnede målet for pengepolitikken.

Flere sentralbanker har inflasjonsstyring som overordnet mål (for eksempel ECB). Andre har et såkalt dualt mål (for eksempel FED), hvor hensynet til å stabilisere produksjon og sysselsetting sidestilles med hensynet til å stabilisere pengeverdien.

I sentralbankloven angis Norges banks formål slik:

«1) Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.

2) Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.»

Hvordan skal de ulike målene veies opp mot hverandre?

Er hensynet til inflasjon og finansiell stabilitet overordnet høy og stabil produksjon og sysselsetting eller ikke?

Sentral formulering

Formuleringen i andre ledd er sentral for hvordan loven skal tolkes og hva som er det overordnede målet for pengepolitikken.

I Sentralbanklovutvalgets forslag var ordet «ellers» inkludert i andre ledd: «Banken skal ellers bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.»

Selv om utvalget presiserte at forslaget ikke betyr at hensynet til produksjon og sysselsetting generelt sett er underordnet, tolket Norges Bank formuleringen slik at dette formålet er underordnet.

Banken skrev i sitt høringssvar at de legger til grunn at «formålene angitt i bestemmelsens annet ledd gjelder subsidiært sammenlignet med formålene angitt i første ledd, jf. ordet ellers».

Ønsket å stryke ordet

LO og NHO ønsket imidlertid å stryke ordet «ellers».

LO pekte i høringssvaret på viktigheten av at banken bidrar til høy produksjon og sysselsetting:

«For å understreke dette mener vi at ordet ellers i 2. ledd må strykes. Det må ikke fremstå som legitimt for sentralbanken å overdrive faren for en mulig inflasjonseffekt på bekostning av sysselsettingen, som er det overordnede målet for den økonomiske politikken. Utvalget understreker selv at det ikke er meningen at hensyn til sysselsettingen skal underordnes, og da må formålsparagrafen avspeile dette på en utvetydig måte.»

NHO skrev i sitt høringssvar at hensynet til produksjon og sysselsetting må sideordnes målet om stabil pengeverdi og foreslo også at ordet «ellers» skulle strykes:

«Derfor bør andre ledd i den foreslåtte formålsparagrafen lyde: Banken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.»

Hensynet til produksjon og sysselsetting gitt større vekt

Allerede før sentralbankloven ble vedtatt, ble en ny forskrift for pengepolitikken fastsatt av Solberg-regjeringen, i desember 2018.

I tråd med innstillingen fra sentralbanklovutvalget ble det slått fast at:

«Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.»

Da Stortinget behandlet ny sentralbanklov i 2019, ble imidlertid hensynet til produksjon og sysselsetting gitt større vekt. I innstillingen fra finanskomiteen (innstilling 165 S) viste komiteens medlemmer fra Ap, SV og Rødt til at:

«En rekke av høringsinstansene, blant dem LO, andre fagforbund og NHO, mener hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting bør sidestilles med oppgaven å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og sikkert betalingssystem. Disse medlemmene er enige i dette og mener regjeringen må legge dette til grunn i lovproposisjonen.»

I sin redegjørelse i Stortinget da meldingen ble behandlet 19. februar 2019, sa finansminister Siv Jensen (Frp):

«Finanskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Rødt viser til høringsinnspillene fra blant andre LO og NHO, som mener at hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting må løftes frem i formålet. I sine høringsbrev hadde LO og NHO et konkret forslag for å ivareta dette, som vi vil ta med oss til lovproposisjonen.»

Videreførte forskriften

I lovproposisjonen ble ordet «ellers» fjernet. Loven ble vedtatt i juni 2019, i tråd med forslagene fra LO og NHO om å sidestille målene på en utvetydig måte. Man skulle derfor tro at hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting ble sidestilt med hensynet til å opprettholde en stabil pengeverdi.

I desember 2019 videreførte imidlertid regjeringen forskriften for pengepolitikken med hjemmel i den nye loven, uten noen endringer. Det kunne tyde på at den nye loven likevel ikke endrer på hvilket mål som skal vektlegges.

Norges Bank la i 2021 frem sin pengepolitiske strategi, som henviser til både loven og forskriften. Der presiserer banken at «det overordnede målet for pengepolitikken er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon».

Presisering på sin plass

LO mener at regjeringen burde prate med Norges Bank om hvordan mandatet til sentralbanken skal forstås.

Basert på forarbeidene og prosessen frem til ny sentralbanklov fremstår Norges Banks tolkning om at lav og stabil inflasjon er det overordnede målet for pengepolitikken i beste fall noe ensidig.

En presisering av om målene er sidestilte eller ikke kan derfor være på sin plass.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om