Forbruksbanker frykter forbud

Ya Bank, Nordax Bank og andre aktører innen forbrukslån og kredittkort frykter følgene av regjeringens ønske om å forby markedsføringen de i dag bruker.

Innstramminger i reklamen for forbrukslån og kredittkort kan ha uheldige konsekvenser, hevder flere finansaktører.

Det kommer frem i høringssvarene til regjeringens forslag om forbud mot visse former for reklame for forbrukslån og kredittkort.

Forslaget vil forby reklamer som fremhever hvor raskt svar man får og at det er lav terskel for å få lån. Regjeringen vil også forby direkte reklame via telefon, brev, stand og dørsalg.

Men flere av tilbyderne mener følgene av forslaget er usikre, og at regjeringens utredning er mangelfull.

– En grundigere og selvstendig konsekvensutredning bør ligge til grunn for en forskrift som inneholder forbud av dette formatet, skriver Ya Bank i sin høringsuttalelse.

Les alle høringsuttalelsene her

Den danske juristen Tanja Jørgensen skrev i fjor en utredning for regjeringen hvor hun tok til orde for begrensninger i reklame for forbrukslån og kredittkort. Hun påpekte da at forslaget ville kunne redusere lønnsomheten for bankene.

Les mer: Regjeringen tar grep mot aggressiv forbrukslån-reklame

– Mangelfull og ensidig

Ya Bank er enig i formålet med regjeringens forslag, nemlig å forebygge gjeldsproblemer, men mener likevel at det må kartlegges bedre hvilke konsekvenser et reklameforbudet vil få.

– Ya Bank er av den oppfatning at formålet med «Forskrift om god kredittmarkedsføring» er godt, men at utredningen av Tanja Jørgensen, som ligger til grunn for forbudene i forskriften, er mangelfull og ensidig, skriver banken.

Nordax, som sender ut brev med tilbud om forbrukslån, avviser at det er behov for et forbud mot denne typen markedsføring.

– Vi ønsker ikke et forbud mot bruk av adressert postal reklame i markedsføring av forbrukerkreditt, skriver Nordax i sin høringsuttalelse, som er utformet av advokatfirmaet Thomessen.

Selskapet understreker blant annet at brev er en lite aggressiv form for reklame.

– Frekvensen i kanalen er mye lavere enn i mange andre kanaler (TV og nettannonsering). Der andre kanaler kan ha titalls eksponeringer pr døgn, vil denne kanalen knapt ha det samme pr år, skriver Nordax.

Også Bank Norwegian er kritisk til forslaget, inkludert begrensninger i markedsføringen av fordelsprogrammer knyttet til kredittkort.

– All den tid det fremstår som et ubestridelig gode for forbrukerne å kunne handle med kredittkort, bør begrensing i enkelte av godene og konkurransefortrinn i aktørenes produkter, drøftes og begrunnes grundig. Vi kan ikke se at det foreligger en slik drøfting eller begrunnelse, skriver Bank Norwegian.

Slik er forslaget

Høringsfristen er nå ute, og regjeringen har fått svar fra 21 aktører. Regjeringen vil gjennomgå svarene før den bestemme seg for hva den vil gjøre.

– Den voksende gjeldsbelastningen i privat hushold gir etter regjeringens syn grunn til bekymring, skrev justisdepartementet i høringsnotatet som ble sendt ut for tre uker siden.

Regjeringen har blant annet foreslått at markedsføringen av kreditt ikke skal «oppfordre til uansvarlig låneopptak», og foreslo forbud mot reklame fremhever følgende:

• hvor raskt kreditten kan gis eller hvor lett tilgjengelig den er
  
• hvor raskt man kan få svar på søknaden
  
• at det er lav terskel for å få lån
  
• hvor enkel søkeprosessen er
  

Bankene skal heller ikke kunne markedsføre forbrukslån direkte, gjennom adressert reklame eller telefonsalg uten «mottagerens uttrykkelige samtykke», eller markedsføre direkte gjennom dørsalg eller salg på stand, ifølge regjeringens forslag.

– I strid med EØS

Aconto.no, som formidler forbrukslån og driver agentvirksomhet, hevder i en høringsuttalelse at regjeringen kan handle i strid med EØS-reglene. Uttalelsen er ført i pennen av advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

– Begrensningene i forskriftsforslaget paragraf 3 (forbud mot direkte markedsføring av kreditt) går videre enn det EØS-retten gir dekning for, og er etter vår oppfatning i strid med Norges forpliktelser basert på EØS-regelverket, skriver selskapet.

Ifølge Acontos høringsuttalelse vil selskaper som sammenligner lånetilbud fra flere leverandører for å finne det billigste lånet, som Aconto, bli rammet av regjeringens forslag. Selskapet når hovedsakelig sine kunder via telefon.

– Formålet med forskriftsforslaget kan ivaretas med mindre inngripende regulering, skriver Aconto.

– Det er vår oppfatning at konsekvensutredningene synes mangelfulle, og at departementet i sitt arbeid ikke har analysert tilstrekkelig grundig de samfunnsnyttige aspekter som samtidig rammes, dersom forskriftsutkastet skulle tre i kraft slik det foreligger, skriver selskapet.

Også bransjeorganisasjonen Virke ønsker en grundigere vurdering av effektene av forslaget for forbrukere og næringsliv.

Les mer: Sterkere vekst i forbrukslån: – Grunn til uro

Frykter for konkurransen

Lendo, som også sammenligner lån mellom banker, støtter tydeligere regler, men frykter at forslaget kan ødelegge for konkurransen i markedet for forbrukslån.

– Vi ber samtidig om at man ikke unødig legger begrensning på tjenester som bidrar til økt konkurranse og hjelper forbrukerne å sammenligne priser og vilkårs, skriver Lendo.

– Renten på forbrukslån i Norge er fremdeles relativt høyt (sic) sammenlignet med for eksempel Sverige. Vi tror at økt konkurranse i kombinasjon med et gjeldsregister kan bidra til reduserte priser for forbrukeren, skriver Lendo.

For ordens skyld: selskapet Lendo eies av Schibsted, i likhet med E24.

Kraftig vekst

Forbruksgjelden i Norge økte med hele 15 prosent i fjor, og 10 prosent året før, noe som uroer både forbrukermyndighetene og Finanstilsynet.

– Etter vårt syn er det problematisk at forbrukere tvinges til å handle på kreditt for å oppnå markedsførte tilbud og rabatter, skriver Forbrukerombudet i en høringsuttalelse.

– Forbrukere kan i dag ikke unngå å eksponeres for markedsføring av kreditt, skriver ombudet.

Markedsføringspresset øker på forbrukerne, med økt omfang i alle kanaler, og med nye teknikker og en mer pågående tone, påpeker ombudet, som i sin uttalelse lister opp flere eksempler på hvordan reklamen for forbruksgjeld utformes:

• re:member markedsfører kredittkort og forbrukslån slik: «Stop dreaming om nyttår i solen. Make it happen»
  
• Jysk reklamerer for sin finansiering med «Ikke utsett gleden, utsett betalingen!»
  
• Pengi, en tjeneste som sammenligner opptil 15 lånetilbud, markedsfører seg med frasen «Har du kjøpt alle julegavene dine ennå?»
  

Støtter regjeringen

Gjeldsofferalliansen skriver i sitt høringsbrev at forslaget fra regjeringen er svært bra, og understreker at det haster med å innføre forbud.

– GOA vil på det sterkeste advare mot ytterligere utsettelser eller trenering i denne saken. Altfor mange mennesker lider allerede, skriver organisasjonen.

– På høringsmøtet ble det opplyst at bare 80 % av aktørene på markedet var medlemmer i bransjeorganisasjonene. Departementets forskrift vil sikre at alle aktører vil kunne klages til Forbrukerombudet eller Finanstilsynet ved overtramp, skriver Gjeldsoffer-alliansen.

Les mer: Statlig fond investerer i forbrukslån

Kan flytte til nettet

Bransjeorganisasjonen Norsk Direkte Markedsføringsforening (Nordma) organiserer 120 bedrifter som driver markedsføring gjennom brev, telefon, stand og dørsalg. Nordma mener at et forbud mot reklame via telefon og brev kan åpne for andre former.

– Ved å forby disse kanalene vil denne delen av kredittilbydernes budsjett bli allokert mot internett, søkemotorer og sosiale medier som preges av utenlandske aktører som ikke bidrar til det norske samfunnet hva gjelder selskapsskatter eller ansatte, skriver Nordma.

Huseiernes Landsforbund tar derimot til orde for å forby også reklame via nettet. Organisasjonen frykter for at norske husholdninger lokkes til å ta opp for mye gjeld, og ønsker bedre vern av forbrukerne.

– Forbud mot direkte markedsføring av kreditt bør gjelde kanaler som epost, sms og bruk av sosiale medier, skriver Huseiernes Landsforbund i sin høringsuttalelse.

Frykter for fordelsprogram

Coop Norge frykter at et reklameforbud kan få følger for selskapets medlemsprogram.

– Forskriftens paragraf 1 har etter Coops syn fått en utforming som er vanskelig å forstå innholdet av og hva som faktisk rammes, skriver Coop Norge Handel i sin høringsuttalelse.

Selv om Coop er mot aggressiv markedsføring av kreditt, ønsker ikke selskapet et generelt forbud mot markedsføring, som det ser som urimelig. Coop formidler tilbud om kredittkort til sine kunder via brev eller epost, og skriver at de som benytter seg av tilbudet er mellom 30 og 60 år.

– Coops erfaring er at det er svært få av disse medlemmene som har betalingsutfordringer, skriver selskapet.

EnterCard Norge, som tilbyr forbrukslån under varemerket re:member samt tilbyr kreditt- og fordelskort for Coop og en rekke banker, mener at forbudet er svært inngripende, blant annet fordi det fjerner muligheten til å få reiseforsikring via kredittkort.

– Norske kredittkortkunder mister en lang rekke tilleggstjenester, som samlet sett omfatter milliardbeløp, skriver EnterCard i sin høringsuttalelse, som er ført i pennen av advokatfirmaet Garmann Mitchell.

Frykter nedleggelser

Finansieringsselskapenes forening (Finfo) advarer om at kunder i fordelsprogrammer kan gå glipp av rabatter, vip-lounger og reiseforsikring.

– Det kan også medføre at enkelte kredittytere vil måtte avvikle sin virksomhet, skriver Finfo i en høringsuttalelse.

Bransjeorganisasjonen Finans Norge ønsker at forskriften ikke skal gå lenger enn bransjenormen for markedsføring som 135 finansinstitusjoner har blitt enige om.

Normen har ikke noe forbud mot å fokusere på at det tar kort tid å svare på lånesøknaden, og har heller ikke noe forbud mot dørsalg, markedsføring på stand, telefonsalg eller reklamebrev.

– Dersom man likevel ønsker å gå lenger enn bransjenormen, må høringsfristen forlenges vesentlig og lojalitetsprogrammer må utredes nærmere, skriver Finans Norge i sin høringsuttalelse.

Kritiserer kort frist

Bank Norwegian reagerer også på at høringsfristen på forslaget bare er på tre uker, og ønsker at den skal utvides. Slike frister er normalt ikke kortere enn seks uker.

– Forslaget til forskriftsregulering er delvis inngripende for aktørene, og har en rekke konsekvenser man må få anledning til å vurdere, skriver advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig på vegne av Bank Norwegian.

– Ikke minst er det flere EØS-rettslige vurderinger i utredningen «Regler om kredittmarkedsføring» som det kan stilles spørsmålstegn (sic) ved gyldigheten av, skriver firmaet.