Sanner risikerer at Hovedstyret går hvis han instruerer Norges Bank

Dersom finansminister Jan Tore Sanner tvinges av Stortinget til å instruere styret i Norges Bank, risikerer han ikke bare at Nicolai Tangen og sentralbanksjef Øystein Olsen går. Da kan også de andre i Hovedstyret komme til å trekke seg.

Striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet kan enten ende med at ingen går, eller helt motsatt; at det blir rene utrenskningen av ledelse og styre i Norges Bank.

Overfor Aftenposten blir det av kilder i og rundt Norges Bank sagt at hvis sentralbanksjef Øystein Olsen tvinges til å vise Nicolai Tangen døren, vil han trolig ikke ha noe annet valg enn å gå selv også.

Men det kan igjen gjøre at nesten alle de andre medlemmene av Hovedstyret også pakker sammen og følger etter.

Svært få vil si så mye om dette, og i alle fall ikke siteres, da de er redde for å skape enda mer uro enn det alt nå er rundt sentralbanken. Men Aftenposten får bekreftet at dette er vurderinger som nå foretas.

Steinar Juel, som var eksternt medlem av Hovedstyret i fire år frem til utgangen av 2019, er en av få som er i en situasjon der han kan gi en åpen vurdering av hvordan han tror medlemmene av Hovedstyret nå tenker.

Juel arbeider i dag deltid som samfunnsøkonom i den konservative tankesmien Civita.

Kunne ikke blitt sittende

– Hvis dette går så langt at sentralbanksjef Øystein Olsen og Hovedstyret blir instruert til å si opp avtalen med Tangen, og Tangen må gå, så snakker vi i realiteten om en mistillit til Hovedstyret. Og da er det naturlig at man trekker seg, sier Juel til Aftenposten/E24.

– Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg ville ikke kunne bli sittende som styremedlem lenger etter en slik instruksjon i etterkant av ansettelsen, fortsetter Juel.

– I så fall er det ikke bare snakk om mistillit til Olsen, og han går, men mistillit til hele Hovedstyret?

– Ja, alle, med unntak av visesentralbanksjef Ida Wolden Bache som først tiltrådte etter Tangen ble ansatt i mars, har vært med på dette. Det har i alle fall ikke kommet noen signaler om uenighet innad i styret. Inntrykket er at det er et samlet Hovedstyre som står bak avtalen med Tangen. Og med en instruksjon så tvinges hele styret til å fremstå som en useriøs part i et avtaleverk, svarer Juel.

Også Norges Banks ansattvalgte medlemmer i Hovedstyret deltok i behandlingen da Tangen fikk jobben. Men disse to påvirkes ikke av en eventuell instruksjon fra Sanner.

Tror på løsning

Han understreker at dette hva han betegner som et «worst-case scenario». Juel tror fortsatt at den nå fastlåste striden kan løses uten at hverken Tangen, Olsen eller mer eller mindre hele Hovedstyret ender opp med å gå ut metalldøren hos Norges Bank på Bankplassen i Oslo for siste gang.

– Jeg tror fortsatt det vil være mulig å finne løsninger slik at et slik ekstremt utfall ikke blir aktuelt. Men uansett bør man, når situasjonen har roet seg, se nærmere på hvordan en slik situasjon kunne oppstå, og hva som kan gjøres for å unngå noe lignende i fremtiden, sier Juel.

Han mener at det ikke finnes noen objektiv sannhet på når risikoen for interessemotsetninger mellom Tangens økonomi og Oljefondet er tilstrekkelig redusert, men at dette alltid vil være et skjønn.

– Representantskapet blir overstyre

– Det er helt legitimt at representantskapet vurderte dette, og fremførte sine bekymringer til Hovedstyret. Men det er Hovedstyret som har ansvaret for endelig risikovurdering. Det blir svært vanskelig når representantskapet overprøver det skjønnet som Hovedstyret til slutt gjør. Da opptrer de som et overstyre. Da har vi både et Hovedstyre og et Overstyre i sentralbanken, sier Juel.

– Men en, høyst utilsiktet, positiv bieffekt av et slik scenario er i det minste at vi kan få vår første kvinnelige sentralbanksjef før vi vet ordet av det?

– Jeg tror ikke jeg skal kommentere det, utover at jeg ikke tror hun ville synes det var en hyggelig måte å få stillingen på, sier Juel.

– Reiser tvil om uavhengighet

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO gikk på tirsdag ut i Dagens Næringsliv, og advarte mot konsekvensene hvis politikerne setter et så sterkt press mot Øystein Olsen og Nicolai Tangen at disse må trekke seg.

Han mener det kan rokke ved hele modellen Stortinget vedtok så sent som i 2019 om at sentralbanken skal være mer uavhengig enn tidligere.

– Hvis det politiske miljøet ser seg nødt til å gripe inn i sentralbankens myndighetsområde, vil det i større grad reise tvil om bankens uavhengighet. Samtidig må det ikke være noen tvil om at potensielle rollekonflikter minimeres, sa Dørum til DN.

Oppmerksomhet ingen ønsker nå

Analysesjef Pål Ringholm i SpareBank 1 Markets sitter tett på de internasjonale rente- og valutamarkedene. Han forteller at det foreløpig er ingen tegn til at all uroen i norsk offentlighet rundt Norges Bank har slått ut på valutakursen eller rentene på norske statsobligasjoner

– Jeg tror ikke de internasjonale finansmarkedene er veldig opptatt av hvem som leder sentralbanken i Norge. Men dersom hele styret går av, vil det fort vekke oppsikt. Og internasjonalt fokus på om et lite lands sentralbank virkelig er uavhengig eller ikke, er ikke noe man ønsker seg i dagens økonomiske situasjon, sier Ringholm til Aftenposten/E24.

Ingen «regel» for hvem som går

Aftenposten har prøvd å finne paralleller fra situasjoner da styrer i private selskaper har fått en samlet mistillit mot seg fra eier. Og praksis har vært ulik. Alt fra at både styreleder og flere eiervalgte styremedlemmer har trukket seg, til at kun styreleder har gått, og endog at hele styret er blitt sittende, inkludert styreleder, mens daglig leder har gått.

I Norges Bank er dog sentralbanksjefen både styreleder og daglig leder, og har trolig det dermed ekstra vanskelig for å bli sittende dersom han både blir kraftig kritisert og instruert. For de andre blir det fort en avveiing mellom hensynet til egen integritet og hensynet til stabiliteten til institusjonen de tjener.

Men hvis Tangen må gå, må Hovedstyret, de som blir, uansett starte prosessen med å ansette ny sjef for Oljefondet på nytt.

– Jeg ville funnet det umulig å bli sittende dersom det ble en instruksjon om å gå tilbake på en avtale, si opp den, og så skulle begynne prosessen på nytt. Det ville være en umulig situasjon, fordi jeg da ikke ville vite hva slags mandat man da hadde, sier Juel.

Han frykter også for tilfanget av kandidater.

– Da tror jeg det ville være mange eksterne som ville kvie seg for å søke, sier Juel.