PEKEFINGER: Sentralbanksjef Øystein Olsen har gjort det til en vane å advare om veksten i offentlig etterspørsel. Statsminister Erna Solberg har gjort det til vane å være enig – uten å gjøre noe med det.

Terje Pedersen, Scanpix
Kommentar

Landet som kappåt med sin egen sparekonto

UKESLUTT: Nå er det alvor, sier norske politikere. Mens de drar kortet, bruker enda flere milliarder og lukker øynene. Det er jo morsommere å bygge vei og skyve problemet over på neste generasjon.

Publisert:

Denne uken kom flere forbrukslånsbanker med varsler om dårlige tider. Veksten stopper opp, tapene øker. Det er trøbbel i sikte. Ikke minst for kundene – de som har brukt penger uten å ha dem. 

Men det er kanskje ikke så rart at nordmenn gjør som vi gjør. 

Vi gjør jo bare akkurat som Mor Norge selv. 

DENNE LILLE BOBLEN er i grunn et godt bilde på situasjonen Norge selv står i. Forskjellen er bare at vi ikke trenger å bruke kredittkort. 

For staten har en gigantisk pengebinge på 11.000 milliarder kroner. Så stort som Oljefondet er blitt, er det fristende å bruke stadig mer av det.

Nærmere sagt 244 milliarder kroner i år, opp fra 129 for bare ti år siden. 

Les på E24+ (for abonnenter)

Årstalen på fem minutter

DET MANGLER IKKE på advarsler. Senest fra sentralbanksjef Øystein Olsen forrige uke. I årstalen kom Olsen med kraftige advarsler mot å øke den offentlige pengebruken ytterligere. 

Det kan fortrenge privat sektor, i et land som står foran en oljebrems og sårt trenger vekst i nye næringer.

OLSENS ADVARSLER VAR ikke særlig overraskende. Vi har hørt dem før. Politikerne også. Alle som var i Norges Bank forrige torsdag hadde hørt dette mange ganger før.

Kanskje derfor advarslene møtes med skuldertrekk og selvfølgeligheter mer enn handling. 

Budskapet er tross alt ganske kjedelig. Ja, det er vanskelig å la seg engasjere om pengebruken når vi har 11.000 milliarder kroner på konto. 

OM ADVARSLENE ER er kjedelige, er ikke realitetene det. Stadig flere milliarder til lite produktive offentlige formål vil fortrenge nødvendig vekst i privat sektor. 

Norges handelsunderskudd utenom olje og gass er økende. Produktivitetsveksten er svak. Oppturen i norsk økonomi er snart over, spår både SSB og NHO.

I den grad vi har hatt vekst. Realinntekten til norske husholdninger var i 2018 fortsatt lavere enn 2015, meldte Statistisk sentralbyrå rett før jul. 

MAN SKULLE TRO politikerne var bekymret. 

– Han har helt rett, sier statsminister Erna Solberg til E24 om sentralbanksjefen.

Så skylder hun på Stortingets mange dyre ønsker, etter fem år med samarbeidsavtaler og flertallsregjering.

Men Høyre tar ansvar. De skryter over at samferdselsbudsjettet har økt med 50 prosent i Ernas tid. De neste 12 årene skal vi bruke over 1000 milliarder kroner på infrastruktur. 

Alle skal få. Regjeringen Solberg vil gå inn i historien som den som igjen brakte offentlig sektor til nye høyder og snart på 60 prosent av BNP. 

Det er mange måter å bli historisk i Høyre på. 

Les på E24+ (for abonnenter)

Bernie Sanders kan være aksjemarkedets beste venn

MEN NÅ ER det alvor, sa finansminister Jan Tore Sanner til E24 for litt siden. Regjeringen har hatt perspektivkonferanse, og begynt arbeidet med Perspektivmeldingen 2021. 

Den blir nok omtrent som den forrige, for tre år siden. En advarsel om at statens utgifter fra 2030 vil stige med fem milliarder kroner mer enn inntektene, hvert eneste år. Om intet skjer vil statsbudsjettet i 2060 gå 150 milliarder kroner i minus. 

Regjeringen snakker mest om at flere må jobbe, og det er bra. Men det er neppe mulig å komme unna minst en av disse tre: Høyere skatter. Lengre arbeidsuke. Eller kraftig brems i den offentlige pengebruken.

– Vi kan ikke bare pøse på med mer til alt, sa finansminister Siv Jensen den gang. 

Så gjorde hun akkurat det.

FOR ALT DETTE alvoret er bare en slags alternativ, parallell virkelighet. 

I den virkelige verden skal regjeringen om to uker på budsjettkonferanse. Pengene skal blidgjøre Venstre, saliggjøre KrF – og helst ikke sende Senterpartiet og Fremskrittspartiet over 20 prosent fram mot valget i 2021. 

Det blir dyrt. 

MEN DEN VIRKELIGE regningen ligger altså foran oss. Som en bunke konvolutter i postkassen vi helst ikke vil åpne. Det er tross alt det enkleste – også for de vi har valgt til å styre landet. 

De skyver ikke bare regningen foran seg. Dagens politikere legger i realiteten problemet over på neste generasjon.

DET ER DA man kunne ønske seg et ansvarlig, borgerlig parti i regjeringen. 

Kanskje Høyre på syvende og siste forsøk klarer å vise at vi har hatt det.