Ingeniørene om ledighetstall: Frykter de skal bli glemt lykkerusen

Regjeringen gleder seg over lavere ledighet og økt sysselsetting. NITO ber dem om ikke å glemme at antallet langtidsledige ingeniører stadig stiger. 

BEHOV: Det er behov for ingeniører i bygg- og anleggsbransjen. Bildet er fra en byggeplass på Løren.

Foto: Anette Karlsen NTB scanpix
  • Caroline Grundekjøn
Publisert:

– Tallene som legges frem nå, sier at alt går så meget bedre, og det gleder vi oss over. Samtidig vet vi at antallet langtidsledige øker. Så det er litt tosidig, sier sjef for ingeniørorganisasjonen NITO, Trond Markussen, til E24.

Han viser til de siste dagenes signaler om at pilene peker i riktig retning for norsk økonomi. Nasjonalregnskapet som kom torsdag, viste den sterkeste økonomiske veksten på nesten fire år, samt økt sysselsetting.

Men for ingeniørene er situasjonen fortsatt krevende.

Over 1.000 NITO-medlemmer har nå stått uten jobb i over ett år. Det er over dobbelt så mange som i fjor.

Derfor frykter organisasjonen at nedgangen i den generelle ledigheten skal være en hvilepute for politikerne.

– Det er et altfor høyt tall. Hvis du går i en lykkerus over redusert ledighet, er det lett å glemme denne gruppen, sier Markussen.

Skyggesiden

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) var blant dem som gledet seg over torsdagens nasjonalregnskap.

– Dette er svært gledelige tall. Sysselsettingen øker markert og de fleste jobbene kommer i privat sektor. Det viser at jobbskapingen er godt i gang og at vi er inne i en konjunkturoppgang, sa hun til E24 etter tallslippet.

BEKYMRET FOR LYKKERUSEN: Trond Markussen, president i NITO, frykter de langtidsledige skal bli glemt.

Foto: NITO

Men NITO håper gleden ikke fører til at regjeringen demper innsatsen mot ledigheten. De frykter det ikke skal bli bevilget tilstrekkelige midler til tiltak i regi av NAV og satsing for å øke sysselsettingen i det kommende statsbudsjettet.

– Vi må ikke glemme skyggesiden. Vi har ikke råd til å la godt høyt utdannede ingeniører gå ledige. Vi er nødt til å flytte dem fra Nav til arbeid, sier Markussen.

– Vi frykter at de skal falle utenfor systemet og at det blir ikke gjort nye tiltak for å få dem tilbake i jobb. Det er det vi er bekymret for, sier han.

I en undersøkelse som organisasjonen har gjennomført, svarer 26 prosent av medlemmene at de er redde for å miste jobben. Da en lignende undersøkelse ble gjennomført i 2011, var det bare litt over 5 prosent som fryktet dette.

– Ikke glemt

De siste tallene fra Nav viser at antallet langtidsledige har økt på landsbasis det siste året.

Les også

Sjekk din region: Slik har ledigheten utviklet seg under Erna

Nesten 8.100 personer som er registrert hos etaten, har vært ledige i to år eller mer, noe som er en økning på 4 prosent fra juli i fjor. 7.200 personer har gått ledige mellom et halvannet og to år, en oppgang på 14 prosent.

Hauglie understreker overfor E24 at det fortsatt er grunn til å være uroet over økt langtidsledighet og ledighet blant unge under 30.

– Det som er spesielt med NITO er at de representerer en yrkesgruppe som er litt annerledes enn langtidsledige for øvrig. Det som kjennetegner de ledige er ofte lav utdanning. NITO representerer det motsatte – en gruppe med høy utdanning. Det er første gang de har opplevd ledighet, sier hun.

PILENE PEKER OPPOVER: Arbeidsminister Anniken Hauglie er fornøyd med at ledigheten faller, men fortsatt urolig for antallet langtidsledige og unge utenfor arbeidslivet.

Foto: Odin Jæger VG

– Vi har ikke glemt ingeniørene. Men man skal huske at det er veldig stor etterspørsel etter ingeniører, så det er store muligheter om man er villige til å bytte bransje eller ta jobb i andre deler av landet. Kanskje må man senke lønnsforventningene, sier hun.

I Stavanger Aftenblad tidligere denne uken antydet statsminister Erna Solberg at regjeringen vil droppe krisepakker neste år.

Haugli sier hun ikke ønsker å forskuttere statsbudsjettet.

– Men det er klart at når vi ser den sterkeste veksten på nesten fire år, så skal vi tilbake til normalen. Det er bra hvis vi slipper ekstraordinære tiltak fremover. Men selvsagt ser vi fortsatt skyer i horisonten.

Politisk debatt

Situasjonen på arbeidsmarkedet har preget den politiske debatten det siste året. Arbeiderpartiet har gjentatte ganger beskyldt den blåblå regjeringen for ikke å gjøre nok for å få ned ledigheten.

Les også

Norsk økonomi med sterkeste vekst på nær fire år – vokste 0,7 prosent i andre kvartal

Når pilene den siste tiden har pekt i riktig retning, har regjeringen sett det som bevis på at tiltakene de har satt inn, har virket.

– At pilene peker i riktig retning skyldes at vi har ført den økonomisk politikken vi har gjort og hatt de satsingene vi har hatt. Vi ser nå den sterkeste veksten på nesten fire år, det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i bransjene som vi har rettet tiltakspakkene inn mot, sier Hauglie.

Økonomiprofessor Knut Anton Mork uttalte til E24 tidligere denne uken at politikerne har hatt minimal betydning for utviklingen på ledigheten den ene eller andre veien.

– Mener du Mork tar feil?

– Vi får jo kritikk når det ikke går bra, så vi må få lov til å ta æren når det går bra. Men det er ikke tvil om at vi har fått drahjelp fra kronekursen. At kronen er som den er, gjør at norske varer og tjenester er billigere å eksportere. Men tiltakene vi gjorde ser vi at har effekt, fastholder hun.

Les også

Mener ledigheten har lite med politiske partier å gjøre

Les også

SSB: Ledigheten på stedet hvil

Les også

Nordmenns fremtidstro tilbake på nivået før oljeprisfallet

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsledighet
  2. Solberg-regjeringen
  3. Anniken Hauglie
  4. Høyre (H)
  5. Nav
  6. Statistisk sentralbyrå
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Stortingsflertall for å utrede dagpenge-endringer

  2. – Dette er å holde arbeidsledige for narr

  3. – Partiene vil velge de tallene som passer sin agenda best

  4. Annonsørinnhold

  5. Krever flere studieplasser etter rekordår: – Blir som å gå baklengs inn i fremtiden

  6. – Det er litt lysere i tunnelen